Iran har lagt frem et krav om et rekonstruksjonsfond på 300 milliarder dollar som del av en mulig fredsavtale med USA. Summen er bemerkelsesverdig fordi den tilsvarer omtrent nøyaktig Irans forventede BNP for 2026, ifølge IMF-anslag. 

Det dreier seg om et privat investeringsfond, ikke direkte amerikanske skattepenger. Mer enn halvparten av beløpet skal allerede være forpliktet fra investorer, hovedsakelig fra Gulf-statene. Fondet skal finansiere gjenoppbygging av infrastruktur innen energi, logistikk, produksjon og transport etter krigsskader. 

Iran har opprinnelig krevd opptil 400 milliarder dollar i krigserstatning. Trump-administrasjonen avviser direkte betaling og har omtalt rapportene om 300 milliarder dollar som «fake news». Visepresident JD Vance bekrefter imidlertid i et intervju på CBS at Iran kan få tilgang til fondet dersom landet overholder avtalen – blant annet ved å demontere kjernefysiske anlegg, fjerne anriket materiale og akseptere strenge inspeksjoner. 

Les også

Trump: Vil produsere missiler i Europa

Donald Trump åpner for amerikansk våpenproduksjon i Europa. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz mener lisensene kan bli omfattende.

For Iran, som har en økonomi hardt rammet av krig, sanksjoner og fallende produksjon, vil et slikt fond være et enormt løft. Det tilsvarer en hel årsøkonomi og kan åpne for ny oljeeksport, utenlandske investeringer og økonomisk stabilisering. 

Kritikere, særlig hardlinere i det republikanske partiet og Israel, mener avtalen belønner iransk aggresjon og gir regimet et stort økonomisk løft uten tilstrekkelige sikkerhetsgarantier. Tilhengere av avtalen ser det derimot som en pragmatisk måte å sikre fred, gjenåpne Hormuzstredet og unngå nye konflikter i regionen. 

Avtalen er fortsatt i forhandlingsfasen. Et endelig utfall avhenger av om Iran leverer på både atom- og sikkerhetskravene. Uansett markerer forslaget et dramatisk skifte i Midtøsten-politikken – fra ren konfrontasjon til økonomiske insentiver.