President Vladimir Putin skryter av at Russland har den laveste statsgjelden blant G20-landene, men Ukraina-krigen begynner å endre på det bildet, melder Bloomberg.
Men når utenlandske finansieringskilder er utelukket av sanksjoner, må Kreml i økende grad låne hjemme – til høye renter.
Beregninger gjort av Bloomberg Economics viser at Russland de neste ti årene vil betale ut minst 15 prosent av BNP i samlede renteutgifter for å betjene gjelden. Dette tilsvarer omtrent hele dagens statsgjeld.
Ifølge personer med kjennskap til budsjettprosessene ventes innenlandsk låneopptak å øke i år fordi krigsøkonomien krever mer finansiering. De samme kildene hevder overfor nyhetsbyrået at forsvarsutgiftene i år kan bli 4–5.000 milliarder rubler (55-70 milliarder dollar) – eller nesten 40 prosent – høyere enn opprinnelig budsjettert.
Underskudd eser ut
Samtidig har budsjettunderskuddet økt til 6.000 milliarder rubler, eller 2,6 prosent av BNP, i årets fem første måneder. Dette overgår målet for hele 2026 med rundt 60 prosent, og gjeldstaket for 2026 er allerede nådd.
Finansdepartementet forsøker å stramme inn ved å bruke reserver og kutte andre utgifter, men må ifølge Bloomberg-kildene likevel låne ytterligere 2–3.000 milliarder rubler i år.
– Med dagens rentenivå er innenlandsk gjeld ganske dyr, sier Dmitry Polevoy, investeringsdirektør i Astra Asset Management i Moskva.
På det økonomiske forumet i St. Petersburg tidligere i juni viste Putin til at Russlands gjeld på 16,5 prosent av BNP «rett og slett ikke er sammenlignbar» med Hellas, Italia og Frankrike.
Låner over taket
Likevel hastet den russiske nasjonalforsamlingen (Dumaen) gjennom en lov som åpner for mer låneopptak utover gjeldstaket.
– Kostnaden av krig viser seg nå i obligasjonsmarkedet. Selv etter at sentralbanken kuttet styringsrenten fra 21 til 14,5 prosent, har lange statsrenter holdt seg nærmere 15 prosent. Dette er omtrent dobbelt så høyt som i årene 2017–19, da Russlands økonomiske disiplin var på sitt beste, sier Ekaterina Vlasova, økonom for Sentral-Europa, Øst-Europa og Russland i Bloomberg Economics.
– Utviklingen skyldes at staten trykker opp flere obligasjoner og at usikkerheten er større, slik at investorene krever høyere kompensasjon for risikoen, legger hun til.
