Hvis alt går slik Norges Bank venter, og det gjør det sjelden, vil inflasjonen være lavere ved nyttår enn tidligere antatt. Det er ikke tegn til høyere lønnsvekst enn Norges Bank trodde i mars, arbeidsledigheten er knapt endret og det er nå et håp om lavere olje- og energipriser internasjonalt etter våpenhvileavtalen fra forrige helg.

Normalt ville en slik miks banet veien for færre eller senere rentehevinger. Ikke hos Norges Bank nå.

Styringsrenten ble torsdag holdt uendret på 4,25 prosent, selv om det var et ukjent antall medlemmer av rentekomiteen som ville heve renten allerede nå. Samtidig ble den mulige rentehevingen etter sommeren brått temmelig sikkert, og Norges Bank mener det også er en klar mulighet for enda en renteheving nærmere jul.

En ekstra kvarting

Det betyr at styringsrenten de neste par årene vil ligge enda en kvarting høyere enn Norges Bank signaliserte i mars, da to mulige rentekutt i år brått ble til to sannsynlige rentehevinger. 

Årsaken: Norges Bank tar ikke sjansen på at inflasjonen stiger videre og heller ikke på at husholdningene og bedriftene begynner å tro at inflasjonen vil stige videre.

Problemet er bare at Norges Banks modellberegninger tilsier omtrent samme rentebane som sist. Derfor har Norges Bank måttet bruke sitt «skjønn» oppå disse modellberegningene for å komme til høyere rentesignaler.

– Sterkere inflasjonspress

I prognosene som viser litt lavere inflasjon ut året, ligger det imidlertid innbakt en effekt av at renten skal mer opp enn Norges Bank tidligere har varslet.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache understreket under torsdagens pressekonferanse at det er tegn til sterkere inflasjonspress. 

– Prisveksten har vært om lag som anslått og lønnsveksten er den samme som i forrige rapport. Inflasjonspresset synes likevel å være litt sterkere, sier hun. 

– Veksten i bedriftenes lønnskostnader når vi tar hensyn til produktivitetsveksten synes å være noe sterkere. Både bedriftene og partene i arbeidslivet har justert opp forventningene til neste års lønnsvekst noe opp. Vi ser også tegn til at prisene på det vi importerer kan bli litt høyere enn vi anslo sist.

Når dette kommer i en situasjon hvor det er 66 måneder siden sist inflasjonen var på eller under inflasjonsmålet på 2,0 prosent, velger Norges Banks rentekomite å ta i ekstra.

– I en situasjon som nå, hvor prisveksten har ligget over målet lenge, så er vi særlig på vakt når det er tegn til at inflasjonspresset øker ytterligere. I en slik situasjon vil det være riktig å reagere noe kraftigere på tegn til økt inflasjonspress, enn i en situasjon der inflasjonen hadde ligget nær målet, sier Bache.

– Er dette bare ytterligere en måte å si «vi mener alvor»?

– Vi skal få prisveksten tilbake til målet.

Fare for forventningene

Det viktige her, ifølge Norges Bank, er særlig inflasjonsforventningene, altså faren for at folk og bedrifter ikke lenger tror at inflasjonen vil synke ned til målet, og heller begynner å basere priser og lønninger på at inflasjonen vil forbli høy.

– Når vi lager anslag for lønnsveksten, har vi funnet ut at det er sammenheng mellom lønnsveksten og forventet prisvekst, slik det blant annet kommer til uttrykk i TBUs anslag, men også en sammenheng fra partenes og bedriftenes forventninger til lønnsveksten til den faktiske lønnsveksten.

Bache viser også til tilsvarende forventningsdannelse blant bedriftslederne på deres prissetting.

– Vi mener ikke at inflasjonsforventningene glipper eller at tilliten til at vi skal nå målet har sviktet, men det er dette vi ønsker å unngå. Tilliten kan ikke tas for gitt.

Hever i august?

– Går det som vi nå tror, så setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene. renteprognosen ligger litt over 4,50 prosent ved utgangen av året. I det ligger det en åpning for at det kan bli behov for en ytterligere renteheving.

Men når bekymringene for økt inflasjonspress og glipp i forventningene er økende, hvorfor hevet Norges Bank ikke renten allerede nå?

– Det var enkelte medlemmer (av rentekomiteen, journ. anm.) som uttrykte bekymring for at pengepolitikken ikke var stram nok, og argumenterte for å sette renten opp nå, medgir Bache. 

– Og det var medlemmer som var bekymret for at høyere rente kan føre til en kraftigere oppbremsing i økonomien, noe som reduserer risikoen for at prisveksten holder seg oppe.