Til nå har Norges Bank vist, ned til to desimaler, hvor styringsrenten skal være til enhver tid de neste årene. Den ferskeste rentebanen, fra juni, viser at styringsrenten trolig skal under 3,25 prosent et par år frem. Også de foregående gjennom flere år har vist det samme: To–tre år frem skulle renten ned, uten at det til nå har blitt en realitet. 

Internasjonalt går pendelen motsatt vei: De store sentralbankene viser mindre kort, og mener markedsaktørene selv klarer å finne ut av dette.

Det betyr neppe at Norges Bank følger trenden, tror sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Men man må spørre seg om de gjør mer skade enn nytte ved å legge frem rentebaner så langt ut i tid, mener han.

Warsh og Lagarde

Det store temaet blant sentralbankene utover våren og sommeren har vært renteguiding. Ikke minst har Federal Reserves nye sjef, Kevin Warsh, gått hardt ut mot at sentralbankene skal forsøke å styre markedets forventninger gjennom prognoser om blant annet styringsrenten. I stedet bør sentralbankene overlate til markedsaktørene selv å gjøre seg sine oppfatninger basert på de samme dataene som sentralbankene daglig mottar.

Warsh tok selv et ekstremstandpunkt ved sitt første rentemøte som Fed-sjef. Da unnlot han å oppgi sine egne renteprognoser, og bidro dermed aktivt til å svekke tyngden av Feds renteguiding («dot plot»).

Les også

Harald Magnus Andreassen: – Ikke holdbart!

Harald Magnus Andreassen reagerer kraftig på at et av Fed-medlemmene, trolig sjefen sjøl, innfører egne regler.

Denne uken har Den europeiske sentralbanken (ESB) sin årlige sentralbankkonferanse i Sintra, Portugal. Nettopp guiding er ventet å bli hovedtemaet når Warsh deltar i en panelsamtale med blant andre ESB-sjef Christine Lagarde onsdag.

Markedene er kjappere

Ved sitt åpningsinnlegg mandag utdypet Lagarde sin langvarige posisjon, om at renten settes møte for møte, avhengig av data og uten noen som helst forpliktelse (og normalt ingen signaler) om renten videre.

Lagarde argumenterte i stedet for at sentralbankene bør kommunisere sin reaksjonsfunksjon tydelig, slik at aktørene selv kan skjønne hva sentralbankene trolig vil gjøre, gitt utviklingen i økonomien.

Dette kan bidra til at markedene reagerer før sentralbankene rekker. Nettopp dette skjedde ved utbruddet av Iran-krigen, ifølge Lagarde, da markedsrentene steg umiddelbart. ESB fikk dermed mindre hastverk, og kunne vente til rentemøtet i juni før styringsrenten ble satt opp.

– Ganske begrenset verdi

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie peker i sin morgenrapport tirsdag på at dette står i tydelig kontrast til Norges Banks linje, med en svært tydelig rentebane og fulle sett av prognoser om en rekke økonomiske størrelser.

Olsen tror ikke at den internasjonale trenden vekk fra tydelig renteguiding vil få Norges Bank til å endre kommunikasjon.

– Renteguiding utover det nærmeste året har ganske begrenset verdi. Usikkerheten fra ett år og utover er veldig stor. Det gjelder både hva som skjer, men ikke minst om hva som er et normalt rentenivå, mener Olsen.

– Og synet på hva som er et normalt rentenivå preger renteprognosene tydelig. Både rentebanen og rentekuttene Norges Bank foretok i fjor, henger på en veldig usikker antagelse om hva som er det normale rentenivået. Nå er Norges Bank blitt enda mer usikker, sier han, og viser til at Norges Bank i juni utvidet intervallet for hvor normalrenten ligger.

Olsen mener at også et annet forhold gjør at renteguiding langt frem i tid har begrenset verdi:

– Markedsrentene utover kurven er mye mer drevet av internasjonale forhold enn av hva Norges Bank sier. Markedsrentene noen år frem har lenge ligget mye høyere enn Norges Banks rentesignaler skulle tilsi.

– Skuffelse

Gjennom å stadig legge frem nye rentebaner, som alle viser lavere rente noen år frem i tid, har Norges Bank preget forventningene til renten:

– De har bidratt til å skape falske forventninger, og har vært med på å prege debatten. Når de hele tiden har varslet lavere rente, og renten i stedet har steget, har det gitt større oppstandelse og skuffelse.

– Vil Norges Bank bli preget av den internasjonale debatten om renteguiding?

– Norges Bank har lenge vært egenrådige. De var blant de første som begynte med eksplisitt guiding, sier Olsen.

– Men spørsmålet er mer lengden, hvor langt frem det har hensikt å guide. De har gjort folk en bjørnetjeneste, og mye av rentedebatten i Norge skyldes at folk er skuffet, fordi de hadde ventet en lavere rente, mener han.

– De har bidratt til å skape oppfatningen om at dagens rente er høy, og at renten derfor skal ned. Jeg spør meg derfor om rentebaner langt frem gir mer skade enn nytte.