1. Hvis du kunne velge hvordan du skulle motta en gave på 10 millioner, hva ville du valgt av utleieleilighet eller aksjer i Equinor, Nvidia, SpaceX, eller noe helt annet?

– SpaceX her for høyt priset og er spekulativ. Utleieleiligheter er ulønnsomme på grunn av formuesskatt på bolig selv om leieprisene har steget mye. Olje er for syklisk for meg. Nvida vil nok fortsatt gå godt, men mye risiko også her. Den beste risk/reward i dagens marked mener jeg er i PE i annenhåndsmarkedet, en investering med lavere volatilitet enn børs og lav korrelasjon med det meste, og stødig høy avkastning.

2. Nicolai Tangen er ansatt for å forvalte Oljefondet, men har fått kritikk for å opptre som influencer. Hva synes du om rollen han har tatt og kritikken om at han er for mediekåt?

– Jeg synes han gjør en solid jobb. Oljefondet er jo i praksis et globalt indeksfond og hans jobb er å ansette dyktige mennesker, sørge for gode modeller, drive diplomati internasjonalt for å posisjonere og beskytte fondet. Og siden det er eid av folket, drive folkeopplysning. Jeg synes han løser oppdraget særs godt. Kritikken er en versjon av janteloven.

3. Hva mener du er det største sløseriet med skattebetalernes penger i Norge i dag?

– Vindmøller til havs, næringsstøtte generelt, uføretrygd, sykelønnsordningen og et for stort byråkrati. Beregninger viser at næringsstøtten er større enn skatteinntektene fra selskapsskatten. Denne kunne altså vært null om staten ikke blandet seg inn i næringslivet.

4. Hva synes du om Skattekommisjonens forslag, og hvordan ville du forbedret forslaget? Eventuelt, bør kompromisset skrotes frem til stortingsvalget i 2029?

– Dette var en politisk sammensatt kommisjon, og ikke en faglig en. Det bærer den preg av. Det muliges kunst og så videre. Jeg ville kuttet ut næringsstøtten, innrettet uføretrygd og sykelønn slik at de stimulerte til arbeid, og reformert offentlig sektor kraftig, herunder privatisert vesentlige deler. 

– Så ville jeg satt selskapsskatten ned til nivået i Sverige på 19 prosent, for sikre konkurransedyktighet, kuttet de øverste trinnene i toppskatten siden mye tyder på at det vil gi mer skatt i kassen og økt verdiskaping da dagens toppskatt kun er symbolsk, redusert utbytteskatten til svensk nivå, 25 prosent, og fjernet formuesskatten helt. Jeg er overbevist om at dette vil skape et mer dynamisk og mer velfungerende samfunn og jeg tror nesten alle etter hvert vil få det bedre.

5. Ine Eriksen Søreide har fått kritikk for å være usynlig, men har svart med stikkordene frihet, trygghet og velferd. Har du troen på Høyre, og i så fall hvorfor?

– Jeg synes stikkordene er gode. Men dette handler om trender og politisk dynamikk, og at Høyre har mistet momentumet. Dette er det Frp og Sylvi som har. 

– Norge er egentlig ganske skakkjørt og trenger kraftigere lut enn et lyseblått Høyre ville innse. Ap light traff ikke like godt som det en gang gjorde. Men Høyre kan komme tilbake om de blir tydeligere og er tålmodige.

6. Hvis du måtte velge tre politikere til å styre norsk økonomi de neste fire årene – hvem ville du valgt, og hvem ville du absolutt ikke valgt?

– Jeg vil i hvert fall ikke ha Vedum, Stoltenberg eller Støre. Etter mitt syn er det få som har gjort større skade på norsk økonomi enn disse tre.

– Jeg mener finanspolitikk ikke passer i hendende på profesjonelle politikere. De er for opptatt av særinteressenes politiske innflytelse til å meisle ut politikk som gagner helheten. Det er jo dagens regjerings skattepolitikk og aktive næringspolitikk gode eksempler på.

– Jeg kunne tenkt meg personer som Martin Bech Holte eller Svein Harald Øygard. Og kanskje Ola Borten Moe.

7. Synes du Norges Bank har økt rentene unødvendig mye eller at de burde økt rentene mer enn de har gjort?

– Rentene burde ikke vært satt ned i september 2025 og burde vært satt opp raskere. Regjeringen har ført en ekspansiv finanspolitikk som i stor grad forklarer den særnorske og høye inflasjonen. I Norge er inflasjonen 3,4 prosent, mens den i Sverige er 0,8 prosent. Høy inflasjon skyldes altså ikke internasjonale forhold slik regjeringen hevder. I så fall ville jo også andre land hatt høy inflasjon.

– Rentene vil stige ytterligere fremover så lenge vi har kunstig lav arbeidsdeltagelse på grunn av for gode trygdeordninger og høy oljepengebruk. Det er egentlig grunnleggende samfunnsøkonomi.

8. Hvem ville du helst hatt til å forvalte pengene dine: Kjell Inge Røkke, Christen Sveaas, John Fredriksen, Øystein Stray Spetalen, Nicolai Tangen eller noen helt andre, og hvorfor? Er det noen av disse du absolutt ikke ville vært i konflikt med?

– Jeg ville helst ikke vært i konflikt med noen av dem. Og jeg er så selvsikker at jeg tror jeg forvalter pengene mine best selv. Også andres, for den saks skyld.

9. Norges produktivitetsforsprang på andre land pr. innbygger er redusert kraftig de senere årene, viser Perspektivmeldingen. Hva bør vi gjøre med det? Jobbe mer?

– Dette skyldes sykelønn, uføretrygd og andre ordninger som gir insentiv til lavere deltagelse i arbeidslivet. 

– Og skatteordningene, slik som toppskatten, som motvirker økt innsats fra de mest produktive. 

– Samt formuesskatten, selskapsskatten og utbytteskatten som leder til utflytting av talent og kapital, og dermed færre nye og produktive bedrifter og lavere investeringer. 

– Og næringsstøtte til de deler av næringslivet som er minst produktiv. 

– Og aktiv næringspolitikk som fører til betydelige feilinvesteringer i uproduktiv virksomhet. 

– Kort sagt den sittende regjeringens og mange før dens politikk. Løsningen er altså reformer som fikser dette.

10. Investor Kjetil Holta hevder Norge har satset på råvarer og flaks, og at offentlige utgifter har vokst seg så store at de er umulige å snu. Er det tilfellet?

– Ja, det er faktisk en treffende analyse. Det viser seg at en betydelig del av inntektene til staten er fra oljenæringen og fiskeri. Dette reflekterer verdiskapingen i økonomien. 

– Hvis oljeinntektene og Oljefondet forsvant, ville norsk økonomi og statsfinanser kollapse. Det bør skremme de fleste. En kan kalle situasjonen flaks. Jeg mener det er en svøpe. Nettopp fordi vi har gjort oss avhengig av oljen i stedet for den ressursen befolkningen utgjør. 

– Sammenlign med Sverige. De har ikke en krone i olje, men har bedre veier, bedre sykehus, like gode skoler, og har det generelt like bra som oss. Slutter de å arbeide, utvikle bedriftene og utvikle nye bedrifter, vil økonomien og statsfinansene kollapse. De har derfor lavere skatter for bedriftene og null formuesskatt.

– I Norge er vi ikke avhengige, tror vi, av næringslivet, men av oljen og Oljefondet. Vi kan derfor skattelegge næringslivet og bevilge oss generøse velferdsordninger som sykelønn og uføretrygd. Det er nå så mange som er avhengig av offentlige overføringer at disse utgjør en betydelig del av velgermassen som mange partier frir til, særlig på venstresiden, men ikke bare der. 

– Så mange er det blitt at norske politikere nok kommer til å fortsette konkurransen om å bevilge mer generøse velferdsordinger, og å skattlegge næringslivet, til dette ikke går lenger. Dessverre.

11. Etter regjeringens mislykkede satsing på hydrogen og batteriproduksjon – bør Norge droppe 35 milliarder i subsidier til havvind, eller er det et nytt industrieventyr som bør subsidieres?

– Ja, dette bør droppes. Det finnes lite belegg for at det er samfunnsøkonomisk å subsidiere bedrifter. Og enda mindre belegg for at politikere klarer å peke ut vinnernæringer. Regjeringens aktive næringspolitikk har hittil kun hatt én positiv effekt: Den har gitt enda mer empiri som underbygger dette.

12. Hvordan tror du krigene i Ukraina og Iran ender, og når skjer det?

– Ukraina ender med russisk tap og at Russland til og med oppgir Krim. Dette skyldes at Ukraina har vist seg svært tilpasningsdyktig og ressursfull, mens Russland har vært tungrodd. Det vil fremdeles ta noen år til før vi kommer dit. Det er bra for Europa, for Russlands nederlag vil skape stor ustabilitet i verden, når den tid kommer, og Europa trenger tiden til å ruste opp.

Iran kunne USA og Israel avsluttet på skikkelig vis om de hadde vært villig til å bruke tiden og midlene det tar. Nå ser det ut til at Midtøsten er mer ustabil enn noensinne. Jeg forventer at Iran-krigen blusser opp igjen på et tidspunkt og ro blir det ikke før det kommer et regimeskifte i Iran.

13. Er det endelig på tide at Norge går inn i EU? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Ja. Fordi situasjonen med oljesmurte statsbudsjett har vist at Norge er lite egnet til å stå helt på egne ben. Og fordi USA, med god grunn, er litt lei Europa, og vi bør ikke stå alene.

14. Hyller du monarkiet etter skandalene med Märtha, Mette-Marit og lille Marius, eller det på tide med republikk? Hvem burde i så fall blitt Norges første president?

– Kongehuset har i det store og hele vært en suksess, og er stabiliserende for landet. Skandalene er ikke bra, men de bør ikke definere institusjonen. Harald og Sonja gjør en formidabel innsats. Haakon blir en solid arvtaker.

– Vi har ingen politiker i Norge med format til å bli president.

15. Hvilken matrett imponerer du gjester som kommer på besøk i sommer med, og hvilken vin serverer du til?

– Jeg har aldri og kommer aldri til å imponere på kjøkkenet. Jeg ville nok servere grillmat eller reker. Og jeg drikker nesten utelukkende Barolo til rødt kjøtt, hvit burgunder til det meste annet, gjerne Montrachet, og Krug om det må være noe annet. 

– Dette er ikke snobberi, vil jeg hevde, men at jeg har funnet ut at det er enklest å finne det du liker og holde seg til det. Altså det motsatte av sofistikert.