De mest avanserte AI-modellene representerer en fare for det finansielle systemet, mener Norges Bank.

Norges Bank og Finanstilsynet stiller seg bak Det europeiske systemrisikorådets (ESRBs) advarsel mot «avanserte AI-modeller».

I en pressemelding varsler Norges Bank om faren for at såkalte avanserte AI-modeller øker «cyberrisikoen og utfordrer motstandsdyktigheten i det finansielle systemet».

Alle toppmodellene

Dette handler om de såkalte Frontier AI Models (FAIMs), som har stor kapasitet til å identifisere og utnytte svakheter i operativsystemer og programvare som er sentral for IKT-infrastrukturen og finansielle systemer.

Pressemeldingen nevner ingen konkrete eksempler på slike AI-modeller. Det er heller ikke klart definert hvilke modeller som regnes som FAIM, men flere av de mest kjente modellene er i sine nyeste og tyngste versjoner normalt regnet som FAIM. 

Disse inkluderer ChatGPT-5.5, de nyeste Claude-versjonene, inkludert Opus 4.8, Mythos 5 og Fable 5, Grok 4.3 og Deepseek V4. 

– Ondsinnede angrep

I pressemeldingen viser Norges Bank til at de aktuelle modellene kan brukes av foretakene selv som forsvar, «men også i ondsinnede angrep».

Det nevnes ingen konkrete tiltak i pressemeldingen. Foretakene pålegges ansvaret for å sikre sine digitale forsvarsverk, også der IKT-virksomheten «helt eller delvis er satt ut til en tredjepart».

Selv vil Norges Bank og Finanstilsynet følge forsvarsberedskapen i overvåkings- og tilsynsarbeidet.

Er selv storbruker

Advarselen betyr neppe at Norges Bank selv trapper ned sin AI-bruk. I samme bygg holder også NBIM til, med en svært AI-opptatt sjef i Nicolai Tangen.

Norges Banks sjeføkonom, Ole Christian Bech-Moen, fortalte før jul i Finansavisens podcast «FA Makro» hvordan han selv og sentralbanken bruker AI aktivt.

«Vi er veldig opptatt av IT-sikkerhet, av åpenbare grunner, og behandler mye sensitiv informasjon av ulike graderinger, så det er ikke så lett å få AI-verktøy som tilfredsstiller våre krav på plass i Norges Bank», sa Bech-Moen. 

«IT-avdelingen har jobbet hardt og juridisk avdeling har jobbet hardt, så vi har klart å få på plass noe som vi kan bruke også på markedssensitiv og fortrolig informasjon. Vi kaller det NB GPT. Den er bygget på språkmodellen til OpenAI, og er ganske bra. Så er vi ikke i mål», utdypet han.

I praksis brukes AI til fra alt av å lage sammendrag av forskningsartikler, via koding, til å måle hvor haukete eller duete en tale eller en rapport er.