Denne uken har situasjonen i Midtøsten eskalert, etter at Iran skal ha angrepet tre tankskip i Hormuzstredet. USA skal ha angrepet over 80 mål i Iran, mens den iranske Revolusjonsgarden hevder å ha angrepet 85 amerikanske mål i Bahrain og Kuwait.
Onsdag formiddag meldte USAs president Donald Trump, ifølge Bloomberg, at han tror den midlertidige våpenhvilen med Iran er over, og at han ikke ønsker å forhandle mer med Iran.
Det sender oljeprisene til værs, og ved 12-tiden onsdag ble et fat nordsjøolje (Brent spot) handlet for 78,95 dollar, opp 6,5 prosent.
Ikke overrasket
– Brent-prisen stiger kraftig i dag, drevet av at USA har gjennomført gjengjeldelsesangrep mot Iran etter iranske angrep på kommersiell skipsfart i Hormuzstredet, samtidig som amerikanske myndigheter har trukket tilbake sanksjonsunntaket for iransk oljesalg, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB.
– Dette er ikke første gang vi ser dette. Jeg har lenge vært tydelig på at situasjonen i Midtøsten er svært sårbar, og at det er mye som skal på plass før vi når en varig løsning. Da må man nesten forvente periodisk oppblussing. Alt annet er ignorant, sier han videre.
Han mener markedet har vært i overkant optimistisk.
– Jeg er ikke overrasket. Konsensus i markedet har vært påfallende avslappet – Opec+ vedtok nettopp en kvoteøkning, og Saudi Aramco kuttet salgsprisen til Asia med 11 dollar fatet for august, det største kuttet siden priskrigene i 2015 og 2020. Når det da viser seg at situasjonen er vanskeligere enn markedet hadde lagt til grunn, gir det kraftige utslag.
Hvalbye påpeker at oljeprisen har vært lav, men vil ikke gjette på hvor mye oljeprisen kan stige.
– Jeg har fått frysninger av at oljeprisen ikke har vært høyere gjennom vinteren og våren, gitt alt som har skjedd. Jeg vil derfor ikke spå oljeprisen rett til værs ennå.
Overraskende avmålt
Analytikeren sier han tidligere ville sagt at stenging av Hormuzstredet, full krig i Midtøsten og målrettede angrep på energiinfrastruktur var noe av det verste som kunne ramme oljeprisen.
– Likevel har markedet reagert overraskende avmålt gjennom store deler av perioden.
– Det er egentlig litt urovekkende, for det tyder på at markedet har priset inn en forventning om at dette til slutt løser seg.
– Råvaremarkedet skal i teorien prises på tilbud og etterspørsel her og nå, ikke i like stor grad på fremtidige forventninger slik aksjemarkedet gjør. Men i år har det vært priset på en antagelse om at situasjonen løser seg – rett og slett fordi markedet ikke har hatt noe valg.
– Vil ikke det skape en farlig fallhøyde?
– Jo. De globale OECD-oljelagrene har ikke vært lavere siden 2003 – altså det laveste nivået på 23 år. Dette er landene som konsumerer mest olje i verden per hodet, og lagrene deres skal normalt være høye, ikke lave, sier analytikeren.
Kina-faktor
Ifølge Hvalbye har Kina spilt en avgjørende rolle for at oljeprisen ikke har steget til himmels.
– En viktig grunn til at oljeprisen ikke har skutt ordentlig i været, er at Kina har vært forsiktige med å by opp prisen og heller tappet av egne lagre, sier han.
– Så en del av den kortsiktige «redningen» har vært et forsiktig Kina. Men det betyr samtidig at de kinesiske lagrene også er lave og må fylles opp igjen, helst raskt, og gjerne til høyere nivåer enn før krigen.
– Det betyr i praksis en kunstig etterspørsel på toppen av den ordinære etterspørselen, noe som i teorien bør trekke prisene opp over tid. Det er nesten påfallende at oljeprisen likevel har ligget rundt 70 dollar fatet så lenge.
Dårlig nytt for Trump
Oppblussingen av konflikten og Trumps kommentarer om at han ikke vil forhandle, kan vise seg å bli midlertidige, da de aller fleste ønsker seg fred.
– Alle parter er i utgangspunktet motivert for at konflikten skal ta slutt, USA inkludert. Amerikansk lettolje (WTI) er nå opp nesten 6 prosent, og det biter rett inn i amerikanske energipriser og inflasjon.
– Trump sa i dag på Nato-toppmøtet i Ankara at han mener avtalen med Iran er over, og at det er bortkastet tid å forhandle med dem. Jeg vil likevel påstå at mellomvalget i USA ligger øverst i hodet hans, og at han helst vil ha en løsning raskt.
– Vi har sett at energiprisene faller raskt så snart det kommer tegn til at Hormuzstredet vil åpne igjen, eller at en våpenhvile er tilstede. Trump har trolig lagt merke til at han delvis kan påvirke markedet med det han sier offentlig, noe som kan gjøre ham noe mer komfortabel med å holde presset oppe.
Ole Hvalbye