Stadig dukker det opp selskaper uten drift og uten ansatte, som plutselig har fått en kjempeutbetaling.

Norske eiere har solgt bedrifter over en lav sko de seneste årene. Aksjer er byttet mot kontanter, pluss kanskje en eierandel i selskapet som kjøper.

Nå har pengene tikket inn på konto. 100, 200 eller i noen tilfeller opptil 500 millioner.

På disse sidene viser vi noen eksempler - 33 nyrike nordmenn som har fått 4,8 milliarder kroner.

Norge renner over av kapital og nå er det tørt krutt fra nord til sør.

Brått ble han investor

I fjor vinter kom nyheten om at Halliburton kjøpte Notodden-selskapet Optime Subsea, der Kjetil Holta var største eier.

Optime Subsea ble grunnlagt i 2015, rett etter det dramatiske oljeprisfallet i 2014. Adm. direktør og medgründer i selskapet var Jan-Fredrik Carlsen.

Hans Challenger Invest levner ingen tvil om at 2025 var et godt år. 84 millioner kroner i finansinntekter og et overskudd i samme størrelse. I dag er Carlsen blitt investor.

– Challenger Invest er strukturert rundt aktivt eierskap i ikke-børsnoterte selskaper, eiendom, og en konsentrert børsportefølje som jeg forvalter selv, opplyser Carlsen.

Han er for tiden på fisketur på Hardangervidda, men erklærer at han nå skal gå videre som investor og aktiv eier i flere ulike selskaper. Han har allerede lagt en plan og har en «tydelig industriell tese».

– Jeg tror oppdrett og havbruk er blant Norges viktigste industrier de neste tiårene. Jeg tror også det er reelle teknologiske synergier mellom subsea og havbruk. Krevende undervannsmiljø, robuste mekaniske løsninger, industrialisering av komplisert teknologi. Det er der jeg har en edge!

Over mobiltelefonen får vi bildebevis på at han ikke sitter på en yacht i Middelhavet og nyter nyervervet rikdom, men faktisk har tatt fjellstøvlene på for å utforske det beste av Norge.

Han har allerede gått inn som investor og styreleder i Blue Lice, et norsk teknologiselskap som forebygger lakselus med lysteknologi.

– Teknologien er verifisert, og vi er i industrialiserings- og skaleringsfasen. Det er der jeg legger mest av tiden min.

I tillegg har han flere selskaper i som skal finansieres opp. Men her røper han ingen detaljer ennå.

Broren Tor-Øystein Carlsen var også med på Optime Subsea og fikk inn 67 millioner kroner til sitt investeringsselskap Discovery Invest.

Regner penger

I det stille bygget en gruppe gründere opp 4Service, et facility management-selskap som i dag har over 6.000 ansatte. For noen år siden ble det kjent at Compass Group Norge ville kjøpe 4Service. Saken var en tur innom Konkurransetilsynet før oppkjøpet ble godkjent i fjor vår.

Dermed regnet kontantene over gründerne.

Selskapet Erland Invest ble registrert først i mai i fjor. Det hastet, for eieren Dan Roy Erland var klar til å cashe inn.

Erland Invest hadde ingen ansatte og ingen driftsinntekter, men fikk likevel finansinntekter på 264 millioner kroner i fjor.

Ved årsskiftet sto 157 millioner kroner i banken, mens 33 millioner kroner var investert i aksjer og andeler. I tillegg var 18 millioner kroner oppført som driftsmidler.

Tor Rønhovde kom inn i 4Service i 2013 og har fungert som administrerende direktør. Hans private selskap Vissit mottok 106 millioner kroner i den samme transaksjonen i fjor. Ved årsskiftet sto 14 millioner kroner i banken, 15 millioner kroner var investert i aksjer og andeler, mens 57 millioner kroner var oppført som lån til andre selskaper. Rønhovde har lånt ut 50 millioner kroner til Compass Holding Norge, noe som tyder på at han bruker om lag halvparten av pengene til å investere i det overtakende selskapet.

Jan Otto Klausens Jori Invest noterte seg for finansinntekter på 267 millioner kroner. Av dette er 182 millioner kroner plassert i aksjefond og 73 millioner kroner i obligasjons- og pengemarkedsfond.

Det er også flere gründere i 4Service, men deres private selskaper har ennå ikke levert regnskaper.

Store septiksummer

Selskapet Invest24, med adresse i Stryn, hadde inntekter på fattige 700.000 kroner i fjor og kun én ansatt. Finansinntektene sørget likevel for at året ble en fest.

259 millioner kroner fosset i fjor inn til investeringsselskapet, som eies av Arild Bødal, Johny Birkeland og Kristian Sandbakk.

Det hele startet med etableringen av Norva24 i 2015. Selskapet vokste blant annet innen septik- og slamvirksomhet samt høytrykksvasking. Den norske delen av Norva24 het tidligere Septik24, med Bødal & Co. som største eiere.

Norva24 ble børsnotert i Sverige i 2021 ettersom den største eieren er svensk.

I fjor kom private equity-selskapet Apax på banen og la inn et bud på selskapet. Det er fra denne transaksjonen de 259 millionene stammer.

Arild Bødal kommenterte budet overfor Finansavisen i fjor.

«Vi lever nøkterne og forholdsvis vanlige liv. Det vi er mest opptatt av, er å bidra til samfunnsutvikling og arbeidsplasser», sa Bødal.

I dag står 113 millioner kroner i banken, mens 179 millioner kroner er plassert i finansielle instrumenter. I tillegg har selskapet finansielle anleggsmidler verdt 32 millioner kroner.

Selskapet er investert i en rekke mindre selskaper i Stryn, Førde og Ålesund, så den lokale satsingen ser ut til å fortsette.

Selskapet CFO Services i Ålesund har aldri hatt driftsinntekter. Men i fjor dunket det inn finansinntekter på 232 millioner kroner til selskapet som er heleid av Jon Reidar Kvalø. Resultat før skatt endte på en tilsvarende sum og det meste ble overført til egenkapitalen som økte til 285 millioner kroner.

Selskapet har i 2025 hatt gevinster ved salg av aksjer på 228 millioner kroner står det å lese i årsberetningen.

Ifølge Linkedin er Jon Kvalø finansdirektør hos Sperre Air Power. De enorme inntektene henger trolig sammen med en stor transaksjon i Sperre Air Power i fjor.

Storeieren Norvestor annonserte i fjor sommer at porteføljeselskapet skulle selges fra ett fond til et annet, noe som tydeligvis har gjort at ledelsen og Kvalø kunne realisere store verdier.

Jon Kvalø svarer bare «ingen kommentar» når Finansavisen får tak i ham på telefon i sommer.

To historier

Da kan det vel ikke være slik lenger at vi mangler kapital i Norge?

– Hvis du ser på makrotall, så renner det nå over av kapital i Norge, sier sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen.

Det betyr ikke det samme som at alle sorger er slokket for gründere og vekstbedrifter.

For samtidig skriker mange fortsatt om Norges kapitalmangel. Andreassen omtaler dem gjerne som «Rugseth & co», med referanse til den frittalende Jens Rugseth, som gjerne refser Norges rammevilkår.

– Men samfunnsøkonomer og «Rugseth & co» snakker litt forbi hverandre, påpeker Andreassen.

Han tar et skritt tilbake og bruker Silicon Valley som eksempel. Boken «The New New Thing», som tar for seg fremveksten av halvlederindustrien i USA, beskriver dette godt, mener Andreassen.

Silicon Valley vokste ikke frem på grunn av tilgangen til en bestemt mengde kapital. Det handler mer om fremveksten av en gruppe som forstår industrien, gjør noen exits, bygger opp egen kapitalbase og etter hvert blir smarte investorer.

– Silicon Valley ble sitt eget finanssentrum. De dro til Wall Street bare for å dumpe ferdig prisede selskaper til allmennheten.

Norge har ikke noe Silicon Valley.

– Det norske investorer egentlig snakker om, er mangel på et investormiljø som ikke bare begrenser seg til Gimlehøyden i Oslo, men som springer ut av en industri og har en spesiell kunnskap.

– En blanding av finansiell investor, teknolog og gambler, som har nok penger til å utvikle ting uten å involvere rene investorer.

Andreassen har små forhåpninger om at vi nå får et lag av nye superinvestorer i Norge.

– For mange vil det eneste riktige være å plassere pengene i et indeksfond.

– Å arve et holdingselskap med en del kapital i gjør deg ikke til en god investor. Selv om en av foreldrene har lykkes med å gründe noe, betyr ikke det at du er en skarp investor. For mange arvinger vil det beste være å sikre seg en fornuftig karriere på egen hånd og la pengene ligge i sikre plasseringer.

Andreassen erkjenner at formuesskatten kan bidra til å fremskynde en del salg.

– Noen havner i en situasjon med likviditetsutfordringer.

Og her har sjeføkonomen kommet med sin helt egen løsning.

– Enten du er lakselord eller teknologigründer og sliter med høy formuesskatt, så har jeg foreslått en modell der man gir fra seg en eierandel til staten. Det kan gjerne være B-aksjer. Da slipper gründeren å finansiere skatten i dag, samtidig som staten kan sikre seg en andel av en stor verdiøkning på sikt.

– Bedriftseieren får en skattekreditt. Det løser problemet med likviditetsutfordringene.

Forsvinner ut

Finansavisen har flere ganger omtalt omfattende salg av norske bedrifter til utenlandske eiere. Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1 Gruppen, har kommentert trenden.

Tidligere i år forklarte hun til Finansavisen at en bedriftseier som selger, vil få penger på bok, og at det fortsatt må betales formuesskatt.

«Men det vi ser, er at pengene i stor grad blir plassert med lavere risiko for å sikre likviditet til å dekke fremtidig formuesskatt. Da blir det mer i finansielle investeringer og mindre i industrielle investeringer. I tillegg plasseres en del i objekter som reduserer skatten, som hus, hytter eller landbrukseiendom», kommenterte hun.

Norge er rangert nederst blant de nordiske landene på innovasjon. OECD pekte i sin landrapport fra 2024 på at det samlede skattetrykket for små og mellomstore bedrifter hemmer innovasjonskraften, og anbefalte å redusere eierbeskatningen.

Så gjenstår det å se om de nyrike kan endre på den statistikken.