Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Tollsatser er president Donald Trumps store besettelse, på samme måte som klima var det for Biden-administrasjonen. Hvordan ellers forklare at han innfører enda en runde med tolløkninger bare tre måneder før valget i november?
De nye avgiftene vil omfatte rundt 60 økonomier og ramme nesten all amerikansk import, med satser fra 10 til 12,5 prosent. De kommer i tillegg til en lang rekke andre toll- og grenseavgifter.
Det virker ikke som Trump bryr seg særlig om skadevirkningene, ettersom kostnadene ved toll spres mellom bedrifter, forbrukere og arbeidstakere.
Tollinntektene har hittil i inneværende budsjettår, frem til utgangen av juni, innbrakt 163 milliarder dollar. Dette tallet inkluderer ikke rundt 70 milliarder dollar som er tilbakebetalt i refusjoner knyttet til nødtoll. Det innebærer en betydelig skatteøkning.
Trumps forsvarere peker på det sterke aksjemarkedet som bevis for at tollsatsene ikke skader økonomien.
Men fjorårets skattereform, særlig bestemmelsene som gir bedrifter full fradragsrett for investeringer, har dempet noe av skadevirkningene fra tollpolitikken. Det samme har investeringsboomen innen kunstig intelligens.
Tenk hvor sterk amerikansk økonomi kunne vært uten tollsatsene og den usikkerheten de skaper for næringslivet.
Amerikanerne er fortsatt misfornøyde med økonomien, og høye priser er en viktig årsak. De vet at tollsatsene bidrar til å gjøre situasjonen vanskeligere, selv om kostnaden ikke fremgår som en egen post på kvitteringen.
Republikanerne kan komme til å betale prisen ved valget i november.
De største selskapene i Silicon Valley havner stadig klinsj om tyveri av forretningshemmeligheter. Den siste høyprofilerte saken setter iPhone-produsenten Apple opp mot ChatGPT-utvikleren OpenAI. Men Silicon Valley er bygget på utveksling av ideer.
Tillit oppstår når staten handler forutsigbart og pålitelig. Hvis rutetabellen sier klokken 08.12, så går toget klokken 08.12. Hvis det ikke er skoleferie, så er det undervisning. Hvis matematikk står på timeplanen, så undervises det i matematikk. Men i Tyskland har den helt enkle årsakssammenhengen «hvis – så» for lengst gått tapt.
Dersom lekkasjene om Donald Trumps atomavtale med Saudi-Arabia stemmer, vil den styrke USAs til tider anstrengte forhold til kongedømmet og bli økonomisk lukrativ for amerikanske selskaper. Samtidig risikerer den å undergrave ikke-spredningsavtalen – med alvorlige følger langt utenfor Midtøsten. Den er typisk Trump: en mangelfull avtale som kompensasjon for en inkompetent krig.
