Minst 24 nye prosjekter for produksjon av eksplosiver og drivladninger er under utvikling i Nato-land, ifølge en kartlegging fra The Wall Street Journal.
Også Norge er med i opprustningen. I avisens oversikt er Sætre trukket frem som produksjonssted for blant annet de militære sprengstoffene HMX, RDX og NTO.
Avslørte Vestens sårbarhet
Russlands invasjon av Ukraina avdekket hvor vanskelig det var for USA og Europa å produsere ammunisjon i store nok volumer, skriver WSJ.
Selv om produksjonen av artillerigranater har økt, er industrien fortsatt avhengig av en internasjonal forsyningskjede for farlige kjemikalier.
– USA og Europa har ikke denne forsyningskjeden. Det betyr at de ikke har kontroll over forsyningskjeden for egen ammunisjon, sier Will Somerindyke, styreleder i Regulus Global, til avisen.
Før krigen var amerikansk forsvarsplanlegging i stor grad basert på presisjonsangrep med et begrenset antall kostbare våpen.
Ukraina har i stedet vist behovet for enorme mengder konvensjonell ammunisjon over lang tid, ifølge WSJ.
TNT-prisen nesten firedoblet
Etter den kalde krigen la USA og Europa ned store deler av sprengstoffindustrien. Europa hadde tidligere syv fabrikker som produserte TNT, men har nå bare én, skriver avisen.
USA er helt avhengig av importert TNT, særlig fra Polen, ifølge WSJ.
Siden 2024 har prisen på TNT økt nesten fire ganger, ifølge Clark Mica i bransjeorganisasjonen Institute of Makers of Explosives.
Nå planlegges tre nye TNT-fabrikker i Europa, mens Storbritannia vil etablere minst seks nye produksjonsanlegg innen 2030. USA skal også starte innenlandsk TNT-produksjon igjen for første gang på flere tiår, ifølge WSJ.
Russland bygger raskere
Nesten 50 milliarder dollar i Trump-administrasjonens forslag til forsvarsbudsjett er foreslått satt av til kritiske mineraler, kjemikalier og eksplosiver, skriver avisen.
Men kapasiteten tar tid å bygge.
I Sverige har gründeren Joakim Sjöblom brukt to år og mer enn 2 millioner dollar på tillatelser til en TNT-fabrikk. Ifølge WSJ ventes ikke produksjonen å starte før sent i 2028.
– Russland har ikke den samme tillatelsesprosessen. De kan gjøre det på ett til to år, sier Sjöblom til WSJ.
Mens Nato-landene bygger opp kapasiteten, fortsetter dermed kappløpet mot en motstander som kan få nye fabrikker i drift langt raskere.
