– Det har vært skikkelige bobletegn.

Slik begynner Ivar Harstveit, forvalter av Storebrand-eide Delphi Global, på spørsmål om hvordan markedssituasjonen er i dag. Sammen med Paul Harper i DNB Carnegie og Magnus Vie Sundal i Borea kommer han med klare advarsler og råd om hvordan man ruster seg for en AI-boble som sprekker.

– Ser man på den koreanske indeksen, er den i praksis 50 prosent eller mer to store selskaper – og der har folk tatt ut pensjonen sin eller lånt opp på leiligheten for å kjøpe disse aksjene, fortsetter han.

Selskapene han sikter til, er Samsung Electronics og SK Hynix. De to minnebrikkeprodusentene har drevet Seoul-børsen til himmels på AI-etterspørsel. Hynix er nå ned 53 prosent fra toppen.

Korea er et ekstremtilfelle, men du trenger ikke eie en eneste koreansk aksje for å sitte med stor eksponering mot AI. Har du et globalt indeksfond, gjør du det allerede.

Finansavisens analyse viser at man i et typisk globalt indeksfond, eksempelvis DNB Global Indeks A, sitter med hver fjerde krone i de såkalte «Magnificent 7»-selskapene.

Tar man med øvrige AI-selskaper, er det snakk om over 40 prosent eksponering.

– Stort veddemål på AI

Disse tallene undervurderer omfanget, skal vi tro aksjestrateg i DNB Carnegie, Paul Harper. Han advarer fondssparerne slik:

– Indeksfondet er mer konsentrert enn det normalt har vært.

– Du har en direkte eksponering som utgjør en ganske høy andel av indeksen, og i tillegg en hale med andre sektorer som gir indirekte eksponering mot samme tema.

Harper forklarer at mange ofte glemmer at selskaper som ikke driver direkte med AI, også kan bli dratt med ved en AI-smell. Han nevner eksempler i tre sektorer som alle kan være en hale av negativitet:

– Banksektoren tjener penger på oppdrag for disse bedriftene, kraftselskapene selger strømmen til dem, og industriselskaper selger utstyr til datasentrene.

– Det gjør at du har et forholdsvis stort veddemål på AI i et indeksfond, sier han.

HØYKONSENTRERT: Konsentrasjon av «Mag7»-selskapene har vokst de siste 20 årene. Perioden er fra oktober 2005 til oktober 2025. KILDE: Robeco og LSEG, november 2025

Hva bør du gjøre?

Svaret er enkelt om man er helt sikker på at det er en boble som vil sprekke.

– Er du hundre prosent sikker på at AI-boblen skal sprekke, er selvfølgelig et likviditetsfond med 4,8 prosent effektiv rente og nesten null svingninger helt supert, sier Magnus Vie Sundal, forvalter i Borea Asset Management.

– Men det er nesten juks å svare det, man kan ikke være hundre prosent sikker, så et premiss må være eksponering mot aksjemarkedet på noen måte.

Ta pengene tilbake over dammen

Paul Harpers svar er å flytte pengene. Ikke ut av aksjemarkedet, men ut av USA.

– En ting du kan gjøre, er å vekte deg litt ned i globale eller USA-baserte indeksfond og litt opp i europeiske aksjer. Der får du noe mindre eksponering mot AI.

– Ser du tilbake til teknologiboblen i 2000, var europeiske aksjer i etterkant bedre enn amerikanske helt frem til finanskrisen – en periode på seks–syv år hvor Europa gjorde det bedre enn USA.

DNB Carnegie-strateg Harpers grep gjør at aksjeandelen kan stå tilnærmet urørt. Som støtdemper vil aksjestrategen i tillegg ha litt mer i obligasjonsfond.

– Skulle det smelle, kommer det nok til å dra ned veksten i økonomien. Da er det normalt at rentene kommer noe ned, og da tjener du mer i et obligasjonsfond enn ellers.

– Kjempegod investering

Sundal i Borea anbefaler også rentemarkedet, men fra motsatt ende enn Harper. Obligasjonsfondet Harper anbefaler, demper krakket fordi verdien stiger når rentene kuttes, noe som skjer i nedgangstider.

Høyrentefondene, som Sundal anbefaler, virker nesten motsatt. Høyrentefond består av lån til selskaper med svak kredittkvalitet, og de faller derfor gjerne sammen med aksjene i en nedtur. Poenget her er å ha børsnær avkastning, med lavere fallhøyde.

– Du har fremdeles et høyrentemarked som gir effektivt 9 prosent rente. Ser du på de siste 30–40 årene, har snittet på Oslo Børs vært rundt 10 prosent i året. Hvis du da kan få 9 prosent på et høyrentefond som sannsynligvis har betydelig mindre nedsiderisiko, så er det en kjempegod investering.

Sundal setter handling bak ordene:

– Ser jeg på hva vi forvaltere selv har mye av pengene våre i, tror jeg nok høyrentefondet ville kommet inn på toppen der.

På aksjesiden foretrekker han Norden fremfor globale fond. Her finner vi mer tradisjonell industri, og mindre AI. Personlig foretrekker Sundal nordiske utbyttefond, som hovedsakelig eier bank og finans. Borea-forvalteren legger også til viktigheten av å være i posisjon på riktig side av bordet når det smeller.

– Vi er veldig opptatt av at vi skal kunne kjøpe når alle andre må selge.

– Mest som en korreksjon

Harstveit i Storebrand tviler på at den sjansen etter en skikkelig smell kommer. Han er den minst bekymrede av de tre.

– Dette virker mest som en korreksjon, for inntjeningsestimatene har holdt seg bra.

Harstveit vektlegger at eufori kan ha drevet prisene for mye siden en bunn i april:

– Det virker som markedet gikk for mye fra bunnen vi hadde i april. Mange av disse aksjene både to- og tredoblet seg.

– Foreløpig virker det som om det har vært for mye forelskelse i enkelte aksjer, og retail-investorer i blant annet Korea og USA har hatt gearede depoter som nå blir likvidert, sier Harstveit.

Store ringvirkninger

Leksen til fondssparerne er ikke å selge, men å vite hva de eier, noe han tror de fleste er klare over:

– Jeg tror ganske mange begynner å få med seg at de syv store utgjør over 20 prosent av indeksen.

Forvalteren er likevel tydelig på at konsekvensene kan bli store.

– Tar du med infrastrukturen som leder inn til AI, blir det enda høyere, og så kan du ta inn bankene som er med på å finansiere og tjene penger på oppkjøp.

– Er man investert i fremvoksende økonomier, er den indeksen faktisk enda mer konsentrert mot AI enn et globalt indeksfond, forklarer Harstveit.

Selv ligger Delphi-forvalteren på omtrent indeksvekt i teknologi, med overvekter i helse, oljeservice og råvarer.

– Vi har faktisk ikke teknologi som største overvekt, nettopp fordi enkelte segmenter har føltes litt fullkjørte, sier Harstveit.

Utover vektingen på eller under snittet i teknologi, gjør Delphi et annet trekk. De holder seg likevel i USA, men Harstveit tror ikke det vil preges like mye av en eventuell AI-smell. De ser til Apple, som ikke har vært like fremtredende i AI-satsingen sin.

– Minnebrikker har økt mange hundre prosent i pris grunnet etterspørselen fra data. Det har medført at Apple har måttet sette opp prisen på sine produkter, som dersom prisen normaliserer seg igjen vil være bra for marginene.

Dette må du se etter

For å følge med selv peker Harstveit på tre varsellamper: investeringene hos teknologigigantene, spotprisene på datakraft og kredittspreadene.

– Nå har vi fått Google, som var først ut, og som heller økte investeringene enn å kutte dem. De andre hyperskalererne kommer med tall fremover.

– Så kan man se på spotprising og hvor mye av maskinparken som er underutnyttet. Der er mesteparten utnyttet – i spotmarkedet er det knapphet, ikke overkapasitet. Men det er bare spot, så det sier ikke nødvendigvis noe om fremtiden.

– Ellers kan kredittspreader gi et tegn. Foreløpig har vi heller sett at investeringene har økt, men markedet er helt innrettet mot at noen skal kutte. Det er derfor man får disse korreksjonene, forklarer Delphi-forvalter Harstveit.