Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Det nylig avsluttede fotball-VM kunne knapt vært en bedre metafor for vår tid. Kontroversene fanget opp noen av de mest kritiske spørsmålene vi står overfor, ikke minst hvordan den regelbaserte verdensordenen stadig oftere blir satt under press. Når verdens mektigste person oppfører seg som en bortskjemt unge, er det bare spørsmål om tid før også andre gjør det samme.
De argentinske spillerne tapte finalen, og klarte ikke å holde følelsene tilbake. Etter sluttsignalet gikk flere av dem fysisk til angrep på de spanske vinnerne. Under premieutdelingen vendte de ryggen til gullmedaljevinnerne.
Nå har denne oppførselen altså spredt seg til noen av verdens fremste fotballspillere, som er forbilder for millioner av unge over hele verden.
Foreldre må selvsagt ikke gi opp oppdragelsen, men det er utvilsomt blitt vanskeligere å lære den oppvoksende generasjonen verdier som dømmekraft, omtanke og ydmykhet.
Hvorfor skal de oppføre seg ordentlig når forbildene ikke gjør det? Hvorfor skal de lytte når forbildene stort sett bare roper? Hvorfor skal de respektere reglene når lederne viser at reglene kan bøyes?
USAs president tok en telefon til Fifa-presidenten. En regel som gjaldt alle andre lag, ble deretter opphevet for USA. Etter det kom konspirasjonsteoriene i større antall enn de vakre målene.
Slik går det når regler og avtaler settes til side. Det skaper ikke bare urettferdighet, men også uorden. Og det gjør helheten mindre effektiv og mindre imponerende.
Kevin Warsh er i ferd med å finne sin rolle som leder for den amerikanske sentralbanken. Han holder fast ved et inflasjonsmål på 2 prosent og legger vekt på hva markedene forteller sentralbanken.
Nylig annonserte Donald Trump nye tollsatser på mellom 10 og 12,5 prosent mot 60 handelspartnere. Det viser at presidenten på ingen måte har skrinlagt sitt viktigste handelspolitiske virkemiddel. Denne gangen kan det bli opp til næringslivet og velgerne om tollsatsene blir stående.
De ødeleggende skogbrannene i Sør-Europa vekker bekymring for konsekvensene av klimaendringene. Samtidig gir tiltakene mot skogbranner grunn til optimisme. Det totale brannherjede arealet er gått ned siden 1980, til tross for global oppvarming.
