I juni kom inkassokongen Nordbrekken inn som reddende engel i Next Biometrics, og ble største eier etter å ha konvertert lån og spyttet inn penger. Totalt 10 millioner kroner sikret ham 17 prosent av selskapet. 

«Jeg velger å gi det en sjanse. Jeg går inn for å redde selskapet», sa Nordbrekken til Finansavisen i juni. 

Noen sommeruker senere er det blitt klart at situasjonen i selskapet er verre enn Nordbrekken trodde, og at kapitalbehovet er preserende. 

– Jeg visste at det var ille, men det er verre enn man tror, sier Nordbrekken.

Etter to emisjoner og en gjeldskonvertering siden i fjor høst er Next Biometrics-aksjen allerede kraftig utvannet. Nå varsler selskapet at det kan komme langt mer.

Bare dager etter at selskapet sikret et konvertibelt lån på 13 millioner kroner for å avverge den akutte likviditetskrisen, ber styret aksjonærene om enda større handlingsrom. 

– Det var enten dette, eller skifteretten, understreker Nordbrekken om den ekstraordinære fullmakten det bes om. 

På den ekstraordinære generalforsamlingen 26. august ønsker styret fullmakt til å utstede nye aksjer tilsvarende inntil halvparten av dagens aksjekapital, i tillegg til en separat fullmakt til å hente inntil 30 millioner kroner gjennom konvertible lån. 

Må ha handlingsrom

Styret nøyer seg ikke med én runde kapitalfullmakter. Samtidig ber det aksjonærene om å vedta et nytt sett med identiske fullmakter som automatisk kan tas i bruk dersom de første blir fullt utnyttet. En tommelfingerregel i markedet er at større børsnoterte selskaper ofte ber om kapitalfullmakter på rundt 10 prosent, mens mindre selskaper gjerne søker fullmakter på opptil 20 prosent, selv om det ikke finnes noen fast standard. Her legges listen langt høyere.

Bakgrunnen er at allmennaksjeloven setter et tak på 50 prosent av aksjekapitalen for styrefullmakter til kapitalforhøyelser og konvertible lån. Ved å sikre seg et nytt sett med fullmakter allerede nå, posisjonerer styret seg for å kunne hente inn enda mer kapital dersom den første fullmakten blir brukt opp – uten å måtte vente til en ny generalforsamling.

– Det er de samme som går igjen og redder selskapet gang på gang, og da må man ha handlingsfrihet til å skaffe nødvendig kapital, sier Nordbrekken. 

Selskapet skal rendyrke satsingen på den skjermintegrerte fingeravtrykksløsningen Anywhere-in-Display, kutte kostnader, sette ut produksjon og vurdere salg av deler av den tradisjonelle virksomheten.

I innkallingen til generalforsamlingen skriver styret at selskapet fortsatt forventer finansieringsbehov knyttet til utviklingen av den nye teknologien, løpende drift og den pågående restruktureringen. Styreleder Tove Kristin Giske understreker at de utradisjonelle grepene som gjøres er vurdert juridisk av Thommessen, men at det eksakte kapitalbehovet er usikkert. 

En viktig faktor som kan påvirke behovet, er salg av brikkedelen i Next som man ikke skal satse på lenger. Det skal foregå konkrete forhandlinger med mulige kjøpere, og Nordbrekken antyder at det kan skje ting raskt. Så spørs det hvor mye et eventuelt salg kan bidra på inntektssiden. Tidligere i år fortalte adm. direktør i Next, Ulf Ristvall, at selskapet hadde produkter for 70 millioner kroner på lager. 

Får 15 millioner opsjoner

Samtidig som selskapet kjemper for å finansiere videre drift, foreslår valgkomiteen en omfattende godtgjørelsespakke til styret. Styrelederen skal få 500.000 kroner i årlig honorar, mens hvert av de to øvrige styremedlemmene får 200.000 kroner. 

– Med all den jobben vi har gjort, og skal gjøre, er det meget moderat. Det er ikke honoraret dette handler om, og det er mye ansvar, mener Nordbrekken.

I tillegg foreslås styret tildelt til sammen 15 millioner opsjoner, 5 millioner til styrelederen og 5 millioner til hvert av de øvrige styremedlemmene, fordelt på to like transjer som kan innløses fra henholdsvis 1. september 2026 og 1. september 2027 til en innløsningskurs på 20 øre pr. aksje.

Med dagens om lag 62 millioner utestående aksjer tilsvarer opsjonene rundt 24 prosent av aksjekapitalen. Dersom det nylig avtalte konvertible lånet på 13 millioner kroner konverteres til aksjer med en kurs på 10 øre, vil antallet utestående aksjer øke til om lag 192 millioner, og opsjonsprogrammets potensielle utvanning reduseres til rundt 7,8 prosent, før eventuell ytterligere kapitalinnhenting.

Pakken er uansett betydelig for et så lite selskap, særlig sett i lys av at styret nylig varslet at ny finansiering var nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift. Tildelingen bryter også med retningslinjene til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse.

«Avviket begrunnes i den situasjonen selskapet er i, og betydningen av å motivere styrets medlemmer til den videre utviklingen av selskapets og dets virksomhet. Styremedlemmenes deltakelse i opsjonsprogrammet er ikke ansett for å påvirke deres uavhengighet", begrunner valgkomiteen i selskapet.