For 50 år siden sto en Stavangermann ved navn Sigval Bergesen d.y. her og nøt utsikten over Frognerkilen. Han hadde da bestilt sitt 16. tankskip og var blitt en av verdens største redere.

I dag står en annen Stavangermann på samme sted. Også han eier litt tank, gjennom en stor post i Frontline. Men der stopper også likhetene. Trond Omdal var en av de mest siterte og erfarne energi- og oljeanalytikerne i det norske kapitalmarkedet. Han har jobbet i flere meglerhus enn noen annen. Nordea Markets, Arctic Securities, Pareto Securities og Fearnleys.

– Og tre dager i ABG Sundal Collier. Jeg snudde i døren da Gaute Eie lokket meg til Arctic, sier 62-åringen.

Analytikeren ble porteføljeforvalter i 2020.

En pilegrim

Omdal tar Finansavisen med rundt i lokalene til kapitalforvalteren Pensum på Bergehus. Han snakker om kunsten på veggene.

– Er det keiser Augustus som skal fotograferes?, smeller det fra en munnrapp kollega.

Fotografen og fotomodellen ender i en diskusjon om Caesar og Romerriket. Var Caesar egentlig en populist?

– Familien reiste på vinterferie til Roma da jeg var åtte år. Da andre barn leste om dinosaurer, leste jeg om Romerriket.

Han har nettopp parkert sin Porsche Panamera med sykkelstativ i en gate på Frogner og tatt fatt på høstens jobb.

Kjøreturene nedover kontinentet er en naturlig del av sommeren, det ligger i blodet.

Han husker turene til den lille franske byen Le Lavandou, tre mil vest for Saint-Tropez. Faren hadde pakket familiens Citroën GS til randen. Det var telt, ski, seilbrett og sikkert mye annet. Kontinentet skulle krysses, med den Statoilansatte faren i førersetet. Vel fremme var det salt sjø, palmer, fortauskafeer og lukten av solvarm furu.

– Vi var på den samme campingplassen flere år på rad, med fast plass 50 meter fra vannet. Min far løp og kjøpte croissanter og avis hver morgen og leste høyt fra sportssidene om siste nytt fra Tour De France. Senere på dagen sto vi på vannski. På vei hjem fra Frankrike var det sommerski i Zermatt, Tignes eller Stelvio-passet. Det er gode barndomsminner og det er sikkert en grunn til at jeg følger samme rute i dag. Det er blitt litt som en pilegrimsreise.

Tredje karriere

Et nytt tiår sto for døren da Omdals analytikerkarriere var over. Han gikk inn døren på Bergehus i mars 2020. Han var hyret inn som porteføljeforvalter i Pensum Asset Management.

Verden var i sjokk og oljeprisen var rundt 20 dollar fatet.

I Finansavisen ble Jarand Rystad i Rystad Energy noen måneder senere sitert på at han mente oljeprisen kunne gå til null.

Trond Omdals oppgave skulle bli å sørge for at Pensums kunder ville få god avkastning i energimarkedene.

– Mange hadde lagt ned sine energifond, eller endret dem til fornybarfond. Pensum var opportunistiske og flinke som turte å satse for seks år siden.

Det startet med en modellportefølje, der Omdal ga kundene en liste med aksjer de skulle kjøpe. Ifølge månedsrapporten for juli i år har denne porteføljen i dag hatt en avkastning på 515 prosent siden 2020. Det er 286 prosentpoeng over referanseindeksen. Equinor har til sammenligning levert rundt 380 prosent, inkludert utbytte, i samme periode.

Fondet Pensum Global Energy ble startet i desember 2022. Dette har hatt en avkastning på 48 prosent siden oppstart, som er 24 prosentpoeng over referanseindeksen.

Rundt ham sitter et forvalter- og privat banking-miljø som har gått fra å forvalte 2 milliarder til å ha 14 milliarder å passe på, på bare noen få år. De største eksterne eierne i Pensum er Ståle Kyllingstad og Knut Aspelin.

De største posisjonene i fondet hans er Vår Energi, Equinor, Aker BP og Exxon Mobil.

– Vi tror oljeprisen skal videre opp, så vi liker rett og slett gode oljeprodusenter. Dessuten liker vi selskaper som eier veldrevne raffinerier. Her er marginene veldig gode. Forøvrig er Frontline den åttende største posisjonen i fondet nå. Vi beveger oss sakte mot lavere oljelagre, jeg er sikker på at vi etterhvert vil se en høyere oljepris.

– Den langsiktige oljeprisen er nå bare noen få dollar over det som er break-even nivået på skiferolje. Blir den lavere blir produksjonen ulønnsom. Derfor mener jeg oljen er underpriset.

Ragnarok

2026 har vært et spesielt år for alle som følger med på olje. Ikke en eneste kjedelig dag.

– Det som har skjedd av produksjonsavbrudd er jo fullstendig off the charts.

Omdal har løsnet en knapp og bretter opp den ene skjorteermen.

– Verden har vært overraskende tilpasningsdyktig. Lagrene har vært store og mange land i Asia har kuttet ned på oljebruken for ikke å bidra til å presse prisen opp. Det har overrasket mange av oss.

– Hedgefondene tror nå at Donald Trump vil gi seg – at han er desperat etter å få til en avtale med Iran.

– Men Iran har et et annet forhold til avtaler. De kan skrive en kontrakt på torsdag og se bort fra den på fredag. De ser på forhandlinger som et nullsumspill. Jeg var som Statoil-ansatt sekondert som rådgiver for Irans energiminister i 2001 og 2002 og lærte en god del om Irans forretnings- og forhandlingskultur.

Som analytiker ble han beskyldt for å stå på industriens side.

Spoler vi 10 år tilbake hadde oljeanalytikere som Torbjørn Kjus i DNB og Lars Henrik Røren i SEB Enskilda inntatt et mer langsiktig negativt syn på oljeprisen.

Omdal var profilert på det motsatte synet. Oljeprisen kunne fortsette å være høy.

– Trond Omdal går med ryggen inn i fremtiden, skrev Røren en gang i et innlegg i Finansavisen. Jeg ble beæret, smiler forvalteren i dag.

To ting skulle drepe oljeprisen. Veksten i fornybar kraftproduksjon pluss utviklingen av skiferolje i USA.

– Jeg trodde som resten av industrien at skiferoljeproduksjonen i USA kunne bli på 4 til 5 millioner fat om dagen. I dag er den vel på 8 til 9 millioner fat og USA er blitt verdens største oljeprodusent.

Men det er to ting som rokker ved bildet.

– Skiferolje har kanskje en break-even på 60 til 70 dollar fatet. Faller oljeprisen for lavt så truer det mye av USAs produksjon. Samtidig viser jo krigen i Iran at USA slett ikke er blitt uavhengig av Midtøsten.

– Det jeg egentlig sa den gang, at skiferolje ikke betyr slutten på 100 dollar fatet, det gjelder fortsatt.

– Som en annen analytiker en gang sa: Jeg tar sjelden feil, det bare hender jeg er litt tidlig ute, sier Omdal og bretter opp den andre skjorteermen.

Og i dag leter han etter avkastning i olje, Torbjørn Kjus er blitt Røkkes oljeminister, mens Lars Henrik Røren bygger opp et vindkraftselskap.

Han har gjennomlevd mer enn tre tiår i oljebransjen. Han så oljeprisen rase til 8 dollar i 1998 og husker skepsisen det var til olje hele dette tiåret.

– Verden trodde Saudi-Arabia hadde så mye olje at vi nesten kunne få den gratis. På 1990-tallet ble dette sett på nærmest som en solnedgangsindustri.

Troen på oljeindustrien kom tilbake og Omdal var analytiker da optimismen var på sitt høyeste, før det igjen sprakk i 2014.

Telte borekroner

Merittene fra barndommen serveres som kjøpsanbefalinger til meglerbordet.

Han har en solid fotballkarriere bak seg som spiller på ungdomslagene til Viking. Alpinkarrieren gjorde ham til kretsmester i Rogaland. Han ble også skolemester i sjakk, ved Tjensvoll barneskole.

Litt familiegranskning avslører at tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal henger på det samme slektstreet. Det samme gjør artisten Alan Walker, som er sønn av Omdals kusine.

Den gylne hudfargen, som gjør at han aldri blir tatt for å være nordmann i utlandet, har han ingen forklaring på.

– Men vi har jo eksportert klippfisk til Portugal i århundrer og portugisiske fiskere deltok i Lofotfiske. Det er mange norske etterkommere etter portugisiske fiskere langs kysten som er mørke i huden og håret.

Den første sommerjobben var et oppdrag for Statoils revisjonsavdeling. Han ble sendt rundt på lagre for å telle borekroner.

Oljeselskapet Conoco ga Omdals hans første ordentlige jobb, etter studier på NHH. Noen år senere flyttet han videre til Statoil. Han fikk øye på ineffektiviteten i bransjen og gikk videre som konsulent i Gemini Consulting (senere Cap Gemini), der han selvsagt hadde oljeselskapene på kundelisten.

– Vi solgte store transformasjonsprosjekter og hadde noen år en imponerende seiersrekke mot markedslederen McKinsey.

Underveis har han også jobbet to år med forretningsutvikling for Statoil i Irak, Qatar og Saudi-Arabia.

Etterhvert endte han altså opp som oljeanalytiker i Nordea, etterfulgt av oppstartsårene i Arctic.

– Vi var rådgivere i fusjonen mellom DNO og RAK Petroleum. Mellom møter i London og Edinburgh fikk jeg sitte på i privatflyet til styreleder i DNO, Bijan Mossavar-Rahmani. Vi tok et bilde med hvert vårt champagneglass og servering av iranske pistasjnøtter. Jeg la det ut på Facebook med kommentaren: «Up where I belong». Jeg fikk raskt en telefon fra analysesjefen med bønn om å slette bildet, ler Omdal.

– Det er faktisk eneste gang jeg har kjørt privatfly.

Oppstartsårene i Arctic bød som kjent på både oppturer og nedturer. Og appropos fly.

– Det føltes litt som om flyet ble satt sammen mens det var i luften, men det var en utrolig spennende tid.

I 2014 meldte han overgang til Pareto.

– Mads Syversen har høy stjerne blant landets rikeste og et utrolig kontaktnett. Svein Støle har vært bedre til å bygge system, det er vel blitt en kjensgjerning i dag.

Det siste fikk han erfare etter et NRK-intervju, et innslag som ble sendt på Kveldsnytt. NRK-journalisten ville ha en kommentar på oljemarkedene, men det må ha vært en freudiansk glipp blant de som redigerte sendingen. Underteksten fortalte at oljeanalytikeren jobbet i Pirato Securities.

– Det var ikke helt god stemning i Pareto dagen etter, men det gikk fort over.

Pareto og Omdal var den perfekte match. Et meglerhus som satset stort på olje og offshore var best tjent med det oljesynet som rogalendingen representerte. Aldri hadde han hatt større autoritet enn da han holdt åpningsforedraget under Paretokonferansen.

– Det var stas.

Men det var i Arctic at han fikk brukt for sjakkerfaringen. Arctic var hovedsponsor for Magnus Carlsen og en dag ble verdensstjernen invitert til å spille simultansjakk med ansatte og kunder. Til slutt satt det igjen to stykker. Trond Omdal og analytiker Håkon Astrup, som faktisk hadde slått Magnus Carlsen i barndommen (Astrup er fem år eldre).

– Håkon Astrup er utvilsomt bedre enn meg, men han gjorde et tabbetrekk. Dermed ble det jeg som holdt ut lengst mot Magnus Carlsen.

Klimadiskusjonene

En oljeanalytiker slipper ikke unna klimapolitikk. Omdal er skjønt enig i alt Tor Mikkel Wara (Frp) har sagt om klimakostnader.

– Vi har ingen anelse hvor mye penger vi bruker på utslippskutt som er ekstremt dyre og vanskelig å måle. Spesielt siden Norge har gjennomført det meste av det grønne skiftet i form av vannkraftutbygging, sier Omdal, som selv vokste opp på Tonstad i Sirdal under Sira-Kvina utbyggingen. 

– Forbud, påbud og subsidier skaper et stort klimabyråkrati.

Han liker å plukke frem det faktiske og praktiske i debatten om togradersmålet.

– Min erfaring er at kanskje bare 1 av 4 selv på toppnivå i industri og kapitalforvaltning vet hva Paris-avtalen går ut på . De fleste vet at målet er at temperaturen ikke skal stige med mer enn to grader. Men fra hvilket årstall, og til hvilket årstall? Vet du det, spør Omdal.

Vi svarer med et pilkast mot 1990-tallet.

– Utgangspunktet er den førindustrielle revolusjon, altså årene rundt 1850. Men denne tiden er altså kjent som Den lille istid. Temperaturen var høyere i Vikingtiden. Hvorfor har vi satt togradersmålet fra den aller kaldeste perioden? spør Omdal.

– Men dette kan du ikke skrive, da blir jeg vel stemplet som klimafornekter.

En oljeanalytiker har sans for de harde fakta.

– Les gjerne boken The Prize: The Epic Quest for Oil, Money, and Power. Det er standardverket som forklarer hvordan verden henger sammen. Dessverre stopper den i 1991, og den første Gulfkrigen, men sammenhengen mellom energi og geopolitikk er jo like aktuell i dag illustrert ved krigen om Hormuz-stredet. Daniel Yergin vant Pulitzer-prisen for sakprosa for boken. Jeg møtte ham på ONS for mange år siden, og fikk en signert utgave av boken.

Fotografen vil ha flere bilder.

– Jeg har god tid. Jeg venter på at oljeprisen skal tikke oppover.