Kinas tidligere statsminister Zhu Rongji døde onsdag i Beijing, 97 år gammel. Dødsfallet ble kunngjort av det statlige nyhetsbyrået Xinhua, som ikke oppga noen dødsårsak utover at han døde etter at medisinsk behandling ikke lyktes.

Zhu regnes som en av de viktigste drivkreftene bak Kinas økonomiske omlegging. Som visestatsminister fra 1991 og senere statsminister satte han ny fart i overgangen mot en mer markedsstyrt økonomi etter at utviklingen hadde bremset opp i kjølvannet av massakren på Den himmelske freds plass i 1989, skriver New York Times.

Under Zhu ble tusenvis av statseide selskaper privatisert. Omleggingen førte til at titalls millioner arbeidsplasser i den statlige sektoren forsvant, samtidig som boligmarkedet ble lagt om og store mengder statseide boliger ble overført til ansatte og pensjonister til svært lave priser.

Zhu ledet også arbeidet som endte med at Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon, WTO, i 2001. Avtalen innebar blant annet kraftige reduksjoner i kinesiske tollsatser på import, men ga samtidig kinesiske varer langt bedre tilgang til vestlige markeder.

Eksporten skjøt fart. Innen 2010 hadde Kina passert USA og blitt verdens største industriprodusent, ifølge FNs organisasjon for industriell utvikling, skriver New York Times.

Gjeldens bakside

I 1994 gjennomførte Zhu en omfattende skattereform som flyttet en langt større del av skatteinntektene fra lokale myndigheter til sentralregjeringen. Samtidig fikk lokale myndigheter større mulighet til å låne penger og selge langsiktige rettigheter til statseid land.

Det bidro til å finansiere den enorme utbyggingen av veier, jernbane og havner, men gjorde også lokale myndigheter stadig mer avhengige av gjeld og inntekter fra tomtesalg.

Da eiendomsmarkedet gikk inn i en dyp nedtur i 2021, falt denne finansieringsmodellen sammen flere steder. Utbyggere misligholdt lån og sluttet å kjøpe landområder, mens lokale myndigheter satt igjen med store gjeldsforpliktelser, skriver avisen.