Vil lære av Sveits:– Fullstendig fraværende i Norge
– Sveits vinner konkurransen om innovasjon og risikokapital, sier Eirik Furuseth, gründer i Finansco.


ARENDAL : «Hva kan Norge lære av Sveits?» Det var temaet da SMB Norge samlet et panel under Arendalsuka for å samtale om punkter der norsk næringspolitikk og offentlig sektor har forbedringspotensial.
En rekke gründere og investorer har de siste årene skatteflyktet til alperepublikken.
Én av dem er IT-gründer Jens Rugseth, som var med på videolink fra Sveits.
– Det er jo et ekstremt provoserende spørsmål, sa Rugseth om tittelen på samtalen.
Sterkt lokalt selvstyre, et profesjonelt og innbyggervennlig byråkrati og fravær av profesjonelle politikere var noe av det han trakk frem.
– Jeg har nå bodd i Sveits i snart fire år, og jeg har brukt mye tid på å forstå kjernen av hvorfor Sveits er et så suksessfullt land, sier han.
– Lei av skattedebatt
Podkaster og sløseriombudsmann Are Søberg mener vi har mye å lære fra fjellnasjonen lenger sør.
– Sveitserne har mekanismer for å bremse den offentlige pengebruken, spesielt gjennom folkeavstemninger. Det viser seg at velgerne ikke alltid vil ha masse pengebruk. Dermed har de også mekanismer for å begrense gjeldsveksten, sier Søberg.
Furuseth mener Norge og Sveits opererer med ulike tankesett.
– I Sveits tenker man konkurranse og på hvordan landet kan være kompetitivt nok til å tiltrekke seg innovasjon og risikokapital. I Norge er det helt fraværende tankesett. Vi tenker mer på rettferdighet. Det fører til at Sveits vinner konkurransen om innovasjon og risikokapital, sier han.
Under valgkampen i fjor profilerte Furuseth seg som en kraftig motstander av formuesskatten. Gjennom sosiale medier har Søberg på sin side kommet med uttallige eksempler på statlig sløsing.
– Handler dette bare om formuesskatt?
– Nei, det handler om mer enn det. Det er også en del kulturelle ting som spiller inn, svarer Furuseth.
– Jeg er egentlig litt lei av formuesskattedebatten. Det man burde ha gjort, var å få Skattekommisjonen til å se hva som skal til for at Norge blir konkurransedyktig. Det er essensen i spørsmålet om skattlegging. Vi har nok av penger, med 600 milliarder kroner i året som politikere kan bruke, legger han til.
Jobber ved siden av
Rugseth viste til at den sveitsiske regjeringen består av syv medlemmer, mens Norge har 20. I tillegg kommer 48 statssekretærer og 18 politiske rådgivere.
Parlamentet i Sveits består av semiprofesjonelle politikere som møtes i Bern til fire sesjoner i året på tre uker hver.
– Dette gjør det langt vanskeligere å velge politikken som en levevei. I Norge kan man gå rett fra ungdomspolitikken til valgt politiker til statsråd uten å trenge å tenke på næringslivets behov, sa Rugseth.
Furuseth tror deltidskulturen i sveitsisk politikk er en god ting.
– Andelen politikere på Stortinget som har vært i privat sektor er nede i 13 prosent. Det blir mye ideologi og lite praktiske løsninger av det, sier han.
– Er det den politiske broilerkulturen som skaper den store staten vi har i Norge?
– Hvis staten blir en arena for å leve ut sine drømmer, så blir det kanskje sånn. Man kunne kanskje tenke at jobb ved siden av ville skape en mengde interessekonflikter som politikerne måtte håndtere. Men hvis staten ikke er i en posisjon til å dele ut så mye penger i utgangspunktet, slipper man egentlig unna det, svarer Søberg.
– Bekymring
Furuseth understreker at Norge ikke er noe dårlig sted å bo.
– Norge er et utrolig bra land som skårer veldig høyt på veldig mye. Men de siste årene har det vokst frem en bekymring for at vi ikke får noen store, suksessfulle selskaper som eies fra Norge. De selges ut av landet, og til slutt sitter vi igjen med to typer eiere: Utlandet og staten, sier han.

