Amerikansk 30-årig statsrente har steget med 47 basispunkter i år til 5,32 prosent, og er den høyeste siden 2007. Også andre land, som Frankrike, Tyskland, Storbritannia og særlig Japan opplever kraftig økning i langrentene.

Den siste ukens oppgang har skremt aksjemarkedene globalt, og har i hvert fall bidratt til fallet på Wall Street mandag og Europa tirsdag.

– Markedene krever åpenbart høyere kompensasjon for å binde kapital svært lenge, slår sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie fast.

Hun viser til mer usikre inflasjons- og renteutsikter, men også til veksten i statsgjelden i mange land:

– De fremtidige finansieringsbehovene, og dermed også tilbudet av statsobligasjoner, er store, med aldring, opprustning og økt behov for forsyningssikkerhet i en verden preget av økende geopolitisk konflikt og uro.

– Statsgjelden har kommet opp på et veldig høyt nivå og er urovekkende høy, mener hun. 

– Press på statsfinansene

Dette vil gi et stort finansieringsbehov for statene,og vil legge press på statsfinansene i mange land. Haugland viser til at eldrebølgen lenge har vært en faktor.

– Men nå er det gjeldsøkning også på grunn av den geopolitiske uroen. Mange land har et presserende behov for å bygge opp forsvarsevnen. De trenger store investeringer i fornybar energi, kraft, militære kapasiteter, teknologiinfrastruktur og egne forsyningskjeder. Det er helt nødvendig når konflikter mellom land kan gjøre tilgangen på kritiske komponenter mindre trygg.

– Og nå skaper langrenteoppgangen globale børsfall?

– Langrenteoppgangen er en del av bildet, men det har ikke vært en eksepsjonell økning i de lange rentene det siste døgnet. Det er også dårlige nyheter fra annet hold. Det mangler blant annet løsninger på Iran-krigen og Hormuzstredet i tillegg. 

– Handler langrenteoppgangen mer om geopolitiske konflikter enn om mistillit til at inflasjonen vil holdes nede?

– Det går hånd i hånd. Investorer lurer på hvordan statene skal komme ut av dette, sier Haugland.

– Slepphendt med inflasjon

– Å være slepphendt med inflasjonsbekjempelsen kan være en del av løsningen.

Ved høy inflasjon spises realverdien av gjelden gradvis opp.

– Geopolitisk fragmentering bidrar til inflasjonspress i seg selv, men håndhevelsen av inflasjonsmålet fremstår som mer krevende. Det er ikke sikkert at myndighetene vil la rentene stige så mye som må til for å få inflasjonen ned, frykter hun. 

Nærmer seg gjeldstaket

Den frykten deler ratingbyrået Scope Ratings. 

«Amerikanske statsfinanser er nå betydelig mer sårbare for sjokk enn de var rundt 2007, ikke minst ettersom statsgjelden i 2007 var på 65 prosent av BNP, omtrent halvparten av dagens nivå», skriver Eiko Sievert, direktør for offentlig sektor i Scope, i en rapport.

Scope anslår at den amerikanske statsgjelden vil stige fra 124 prosent av BNP i 2025 til 138 prosent i 2030. Dette vil utløse nye harde slag etter mellomvalget i høst, når USA nærmer seg det gjeldende gjeldstaket på 41,1 billioner dollar. Ikke bare trenger USA et nytt vedtak om et høyere gjeldstak, men gjeldsveksten tynger også løpende budsjetter kraftig.

Så langt i år har USA brukt 827 milliarder dollar på renter på statsgjelden. Dette er langt mer enn USA bruker på Medicare eller forsvaret.

Fed-press

Finansminister Scott Bessent har til nå vært tydelig på at USA vil ta opp mer av sin gjeld i den korte enden. 

Derfor tror Scope at Trump-administrasjonen vil fortsette å presse Federal Reserve til rentekutt, slik at den korte delen av statsgjelden kan få lavere rente. Det fører neppe til rentekutt, i hvert fall ikke med det første, tror Scope. 

Men hvis det skapes et inntrykk av at Fed prioriterer lavere lånekostnader for staten foran hensynet til inflasjonen, vil det svekke inntrykket av at Fed faktisk er uavhengig, advarer Sievert.

En økt andel kort gjeld forsterker imidlertid utfordringene ved stadige og store refinansieringer av statsgjelden. 

Scope understreker at en høy andel kort finansiering ikke nødvendigvis gir refinansieringsproblemer, men understreker at det gir en klart økt sårbarhet ved eventuelle sjokk.