– De gangene folk har tatt til gatene og det har hatt en effekt på russisk historie, har det alltid startet i storbyene. Dette er noe Putin er redd for – den potensielle trykkokeren, sier Eggen til Kapital.

Eggen er førsteamanuensis og leder for Program for Ukraina og fullspektrumstrusler ved Institutt for forsvarsstudier. Allerede sent i 2021 advarte hun om at Russland potensielt planla å angripe Ukraina.

Nå er krigen inne i sitt femte år, og det som fra Russlands side opprinnelig var tenkt som en rask og smidig militæroperasjon, har blitt en utmattelseskrig med voldsomme tap. Utviklingen de siste månedene har vært bemerkelsesverdig, for mens Russland sliter tungt med rekrutteringen, rammer ukrainske droner effektivt mål dypt inne i Russland.

Med dette bakteppet har både kommentatorer og fagfolk argumentert for at Putin begynner å bli desperat. Eggen er imidlertid ikke enig i denne analysen.

– Russland har gjort en lang rekke grove strategiske blundere siden krigen startet, og Putin har uten tvil malt seg inn i et hjørne. Men ennå er han ikke desperat og målene består.

Venter mobilisering etter valget

Ukraina-krigen er utvilsomt i ferd med å bli en hengemyr for Putin, og ved fronten klarer russiske soldater seg bare 20–35 minutter før de blir skadet eller drept av ukrainske droner, ifølge CIA-direktør John Ratcliffe.

Resultatet er at Russland nå mister flere soldater enn de klarer å rekruttere, og Eggen forteller at mange derfor forventer økt russisk mobilisering.

– Mobiliseringen vil trolig følge samme oppskrift som tidligere; stykkevis og delt, fremfor full mobilisering. Det vil også kunne rekrutteres fra byene, og fordi dette handler om massekontroll og fordi Kreml ikke vil gjøre dette til en protestsak, anslår man at en større mobiliseringsbølge vil skje etter Dumavalget.

SITTER TRYGT: – Systemet rundt ham er nesten skuddsikkert mot kuppforsøk, og han har vært en mester i å sette ulike posisjoner opp mot hverandre, enten det er i sikkerhetsapparatet, militæret eller oligarkene, sier Eggen om Putin. Bildet er fra en militærøvelse nær Sakhalin. FOTO: Sputnik/Gavriil Grigorov/Pool via REUTERS/NTB

Bonuser uteblir

Til tross for at Russland har gått i en stadig mer autoritær retning, mener Eggen Putin fortsatt søker legitimitet.

– Det er viktig for ham å fremstå med en viss legitimitet, selv om det i praksis er skinn-legitimitet. Han er jo en klassisk diktator.

Men er det noe som kan rokke ved legitimitet, så er det opptøyer, og derfor har mye av rekrutteringen til fronten skjedd utenfor de store byene. Out of sight, out of mind, later det til.

Denne rekrutteringen har imidlertid ikke vært uproblematisk.

Familiene til falne soldater skal i utgangspunktet kompenseres, men ofte rapporteres falne soldater som «savnet» og ikke «døde». Da utbetales nemlig ingenting. Det er en nokså vanlig praksis, som er like kynisk som regimet selv.

Karen-Anna Eggen, Institutt for forsvarsstudier

– Frem til nå har regimet først og fremst rekruttert fra fengsler og «landsbygda». Det har vært enklere fordi folk har dårligere råd og lar seg lokke av lønninger og bonuser. Putin tømmer distriktene og skjermer middelklassen i storbyene. Det har vært en uforholdsmessig stor andel ikke-etniske russere som er sendt i krigen, altså er det rasisme og klasse-preg på rekrutteringen også.

– Utbetales pengene?

– Familiene til falne soldater skal i utgangspunktet kompenseres, men ofte rapporteres falne soldater som «savnet» og ikke «døde». Da utbetales nemlig ingenting. Det er en nokså vanlig praksis, som er like kynisk som regimet selv.

Bringer krigen til storbyene

Det er over to år siden Ukraina startet angrepene på russisk energiinfrastruktur. Tankegangen var angivelig å ramme oljeeksporten og med det Russlands evne til å finansiere krigen. Likevel, ettersom angrepene fortsatte og ble mer effektive, førte de til eksportforbud av drivstoff og rasjonering for forbrukerne.

Eggen sier det er en parallell mellom disse angrepene og de nye angrepene på logistikksentrene til Wildberries, Russlands største netthandel, som har blitt beskyldt for salg av drone- og krigsmateriell.

– Krig handler alltid om mer enn hva som skjer på slagmarken – det er alltid en psykologisk dimensjon. Russland har alltid vært veldig gode på informasjonskrigføring, og nå gjør Ukraina det samme; de bringer krigen til middelklassen og eliten i Moskva og St. Petersburg.

– Fungerer det?

– Skal vi tro meningsmålingene, har det en effekt. Flere er opptatt av krigen og ser gjerne at den slutter, skjønt de ønsker heller ikke at Russland taper. Likevel, hvis Putin i morgen hadde sagt «nå avslutter vi krigen», så tror jeg mange hadde tenkt «ok, fint».

VIKTIG BIEFFEKT: – Russland har alltid vært veldig gode på informasjonskrigføring, og nå gjør Ukraina det samme; de bringer krigen til middelklassen og eliten i Moskva og St. Petersburg, sier Eggen om Ukrainas angrep på Wildberries logistikksentre. FOTO: SOCIAL MEDIA/via REUTERS /NTB

Har sementert makten

Eggen mener at Putin, til tross for betydelig motgang, sitter trygt.

– Putin har bygget opp et samfunn hvor han kontrollerer informasjonsflyten, og hva befolkningen kan gjøre. Systemet rundt ham er nesten skuddsikkert mot kuppforsøk, og han har vært en mester i å sette ulike posisjoner opp mot hverandre, enten det er i sikkerhetsapparatet, militæret eller oligarkene.

– Kan militæret vende seg mot ham?

– Man kan jo håpe at militæret gjør opprør og sier «Vi er ikke villige til å stå i dette lenger, krigen koster for mange liv». Utfordringen med det er at etterretnings- og sikkerhetsapparatet vil kunne gå inn på Putins side og kvele opprøret.

Og selv om Putin frykter demonstrasjoner, tviler Eggen på at vi vil se større demonstrasjoner med det første.

– Putin har satt i gang en krigsøkonomi, som en del i Vesten nok er misunnelig på. Men krigen har enorme økonomiske kostnader, og den går på bekostning av de vanlige borgerne som får mindre å rutte med. Likevel kan regimet tøye strikken mye lenger – det må bli mye verre før gjennomsnitts-Olga går ut i gatene. Det henger naturlig nok sammen med fryktregimet som Putin har bygget opp – kostnaden ved å ytre seg er voldsom, opptil 15 år i fengsel.

FRYKTREGIME: Kostnaden ved å ytre seg i Russland er voldsom, med opptil 15 års fengsel. Forholdene må bli mye verre før gjennomsnitts-Olga går ut i gatene, mener Eggen. Bildet er fra en antikrigsdemonstrasjon i St. Petersburg i februar 2022. FOTO: Sergei Mihailicenko/Anadolu Agency via Getty Images

– Har Putin kontroll på hjemmebane?

– Han er åpenbart bekymret for sin egen overlevelse, men slik tror jeg det er med de fleste diktatorer.

Lang vei til demokrati

Likevel vil Putins dager en dag være talte, men Eggen mener Russlands egen historie representerer en utfordring.

– Ofte, når vi snakker om fremtiden til Russland, så snakker vi om at de skal bli mer lik oss. Problemet er at Russland nesten ikke har erfaring med demokrati og liberale verdier – de er vant med å lide under autoritære ledere som forteller dem hva de skal gjøre.

Og for å gjøre vondt verre understreker hun at Russland nå har en hel generasjon som kun har erfaring med ett styresett – Putin.

– Veien til demokrati kan fort bli veldig lang, og dessverre er jeg ikke optimist – etter Putin kommer det sannsynligvis noe som er ganske likt dagens regime.

– Er det i det minste rom for andre enn Putins meninger i Kreml?

– Jeg skulle gjerne vært flue på veggen i Kreml, men med regimet Putin har bygget opp, er det kun plass til Putins visjoner. Jeg ser heller ingen tegn til utfordrere, ingen krakeleringer.

Hun tror heller ikke opposisjonen kan spille en vesentlig rolle ved et fremtidig maktskifte.

– Tragedien er at veldig mange opposisjonelle enten er drept eller fengslet, eventuelt har de flyktet fra Russland. Det er også få tydelige stemmer utenfor Russland som kan være en motpol til regimet.

PESSIMIST: – Veien til demokrati kan fort bli veldig lang, og dessverre er jeg ikke optimist – etter Putin kommer det sannsynligvis noe som er ganske likt dagens regime, sier Eggen. FOTO: Iván Kverme

Vil bygge et imperium

Eggen mener angrepet på Ukraina først og fremst handler om at Russland skal få mer plass, spesielt i Europa.

Russland ønsker en helt ny europeisk sikkerhetsorden, og de ønsker USA ut av Europa.

Karen-Anna Eggen, Institutt for forsvarsstudier

– I desember-ultimatumene som Russland sendte før invasjonen, kom det veldig tydelige krav om at Nato skulle trekke seg tilbake og at Ukraina aldri skulle bli Nato-medlem. Russland ønsker en helt ny europeisk sikkerhetsorden, og de ønsker USA ut av Europa.

Hun legger til at selv om angrepet på Ukraina potensielt kan gi Putin legitimitet på hjemmebane, så er krigen likevel først og fremst en del av et større, imperialistisk prosjekt.

– Den ytre fienden har de jo hatt hele tiden – Vesten og USA. Det er bare å lese gjennom strategidokumentene til Russland. Putin skal gjenreise russisk stormakt og verden skal deles opp i interessesfærer.

Putin er svært opptatt av historien til Russland, uretten landet er påført – og er ofte ute som hobbyhistoriker.

Karen-Anna Eggen, Institutt for forsvarsstudier

Men selv om krigen, ifølge Eggen, er en forlengelse av Russlands ønske om en ny europeisk sikkerhetsorden, legger hun til at Ukraina lenge har vært en stein i skoen til Putin.

– Putin er svært opptatt av historien til Russland, uretten landet er påført – og er ofte ute som hobbyhistoriker. Russland, Ukraina og Belarus kan spore sine røtter til middelalderriket Kievrus, som hadde sitt sentrum i dagens Ukraina. Putin bruker aktivt dette for å si at Ukrainas landområder derfor tilhører Russland. Forstå det den som vil.

Krim kan vinnes tilbake

Ukraina har systematisk arbeidet for å isolere Krim, en strategi som sakte har båret frukter.

I et ferskt intervju med AP hevder imidlertid Ukrainas dronesjef Robert «Magyar» Brovdi at landets droneangrepskapasitet mot Krim hurtig kan syvdobles, gitt at de får midlene som kreves.

Putin har hele tiden omtalt Krim som en rød linje. Men gang på gang ser vi at Russland forsøker å sette opp røde linjer, og så viser det seg at de ikke betyr noe.

Karen-Anna Eggen, Institutt for forsvarsstudier

Eggen mener det nå er en reell sjanse for at Ukraina nå klarer å isolere halvøya, men legger til at hvordan Russland vil reagere på å miste Krim er et mye debattert tema.

– Putin har hele tiden omtalt Krim som en rød linje. Men gang på gang ser vi at Russland forsøker å sette opp røde linjer, og så viser det seg at de ikke betyr noe. Derfor har jeg senkede skuldre hva Krim angår, men det er også folk som sover dårlig om natten og frykter at dette i verste fall kan bety atomkrig.

– Kan tapet av Krim bety slutten for Putin?

– Putin har lagt mye prestisje i Krim, men selv i et scenario hvor han taper halvøya, sitter han nok trygt.

Samtidig understreker hun at en eventuell gjenerobring av Krim vil by på nye utfordringer.

– Jo lenger Russland befester et territorium, desto vanskeligere blir det for Ukraina å innlemme det tilbake. Russland driver massiv indoktrinering, både gjennom språk og skoler, men også gjennom frykt, tvang, sensur, tortur og drap. I tillegg sender de sine egne innbyggere til okkuperte områder.

En snedig strategi

For lettere å kunne innlemme Krim i Ukraina, forteller Eggen at Ukraina følger en snedig plan.

– Det er krevende forhold på Krim, og Ukraina angriper regelmessig Kertsjbroen som forbinder halvøyen med det russiske fastlandet. De sørger imidlertid for at kun deler av broen er sprengt, slik at de kan sluse russere tilbake til Russland.

ANGRIPES JEVNLIG: – De sørger imidlertid for at kun deler av broen er sprengt, slik at de kan sluse russere tilbake til Russland, sier Eggen om Ukrainas angrep på Kertsjbroen. FOTO: Vera Katkova/Anadolu Agency via Getty Images

Men selv om en gjenerobring av Krim synes mer realistisk enn noensinne, advarer hun om et storpolitisk minefelt.

– Hvis det går opp for verden at det plutselig kan stå et ukrainsk flagg plantet på Krim og Putin samtidig truer med atomkrig, kan det fort komme en telefon fra Det hvite hus til Zelensky. Dette er den evige skvisen Ukraina står i: De får nok støtte til å stå imot Russland, men møter stadig begrensninger på hvor langt de kan gå for å sikre en seier.