Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
To timer før sin selvpålagte frist ved midnatt skrev president Trump på nettet at han ville sette aggressive tiltak mot utlandet på pause i tre dager, slik at forhandlerne fikk tid til å ferdigstille en eller annen uspesifisert avtale. Gjelder det Iran? Nei, Canada.
Trumps utsettelse av 50 prosent toll på importvarer for 20 milliarder dollar er velkommen. Men for en måte å behandle en alliert og nabo på.
Trump har satt fremtiden til sin egen handelsavtale mellom USA, Mexico og Canada i spill. Noen burde fortelle ham at de største fordelene ved fri handel i Nord-Amerika drypper på republikanske delstater, særlig Texas.
Etter at Trump reforhandlet den nordamerikanske frihandelsavtalen fra 1994, Nafta, og ga den navnet USMCA, kalte han den «den beste avtalen vi noensinne har inngått».
Det var i 2020. Men nå skal USMCA fornyes for ytterligere 16 år, og både Mexico og Canada ønsker å undertegne på nytt.
Trump avslo dette forrige måned, i hvert fall foreløpig. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer viste til mangler i avtaleteksten og trakk spesielt frem USAs handelsunderskudd med disse landene. Men handelsunderskudd er ikke et mål på velstand, og derfor ser de fleste økonomer bort fra dem.
Texas viser hvorfor. Delstaten kjøper mer fra Mexico enn den selger, og samtidig har delstaten hatt stor økonomisk fremgang.
Kan selskapene stole på stabile forsyningskjeder i Nord-Amerika? For toppledere som skal ta investeringsbeslutninger og skape arbeidsplasser, er det langt fra et uviktig spørsmål.
Private utlån blomstret for alvor for flere år siden, da rentene var rekordlave og aksjemarkedene steg kraftig. Private equity-selskaper oppdaget at det var billig og enkelt å gjøre dette gjennom kredittarmene til sine kolleger innen privatkapital. Dette har skapt bekymring for konsentrasjonen av risiko.
Dommere, påtalemyndighet og advokater presser på for et forbud mot Alternativ for Tyskland. I tillegg innbiller de seg at de dermed gjør noe for demokratiet. I realiteten ønsker juristene å sette den uønskede opposisjonen ut av spill.
Socialdemokraterna har flyttet sin økonomiske politikk mot venstre. Mest oppmerksomhet har dette fått i spørsmålet om private aktører i velferdsproduksjonen. Men partiet har også foreslått statlige inngrep i veterinærmarkedet for å få ned prisene på dyrehelsetjenester.
