Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie er ikke i tvil om hvor den markante oppgangen i amerikanske langrenter, drevet av bekymringer for amerikansk statsgjeld, ender:

– Fed må på banen med QE igjen!

QE, kvantitative lettelser, altså sentralbankens kjøp av obligasjoner for å presse langrentene ned, var grepet USA og flere andre land tydde til etter finanskrisen og under covid-pandemien, da det ikke lenger monnet å senke styringsrentene.

– Her vil jeg være veldig klar: Det er veldig, veldig sannsynlig at det skjer hvis vi får turbulens i finansmarkedene. Alle gode intensjoner, alle lovverk og alle aversjoner mot QE vil måtte vike, sier Haugland i Finansavisens podcast FA Makro.

Episoden hører du her:

Warsh må snu

Både finansminister Scott Bessent og Fed-sjef Kevin Warsh har markert seg som klare motstandere av QE, men det hjelper ikke nå.

– Det er jeg ikke i det hele tatt i tvil om, at tross Bessents og Warsh’ aversjon, så vil det skje.

Et slikt grep vil slå ut i valutakursen:

– Dette vil være helt klassisk seddelpressefinansiering av statsgjeld, sier Haugland. 

– Du klarer ikke få ned budsjettunderskuddene, og så får du en solvens-reaksjon, ikke ufungerende markeder, som man kunne peke på under statsgjeldskrisen i Europa. Da begynner man å lure på om de klarer denne statsgjelden, tror hun. 

– Og hvis Fed trår til, som jeg tror de vil gjøre hvis det virkelig brenner, da vil tilliten være veldig, veldig lav hos aktørene, og det vil vise seg i en kraftig svekkelse av dollaren.

– Til evig tid

– Men QE kan vel ikke gå videre i ubegrenset tid?

– Jo, det kan faktisk det! Det er ikke noen binding på det når Fed i praksis skaper sentralbankpenger, ikke penger som du og jeg kan bruke i butikken, men penger bankene har på konto i sentralbanken, sier Haugland. 

– Man skal ikke være redd for at det går en grense for hvor langt Fed går der. Spørsmålet er knyttet til tillit, hva det betyr at en sentralbank i praksis absorberer lånene til en stat som ikke klarer å stramme inn, mener hun. 

– Det vil ikke være bærekraftig, men det er på grunn av tilliten i markedene, som vil sende dollaren kraftig ned og skape mye inflasjonspress og ustablitet inn i økonomien.

– De kommer ikke ut av en sånn situasjon ustraffet. Det vil ha store økonomiske kostnader, og det vil føre til ustabilitet. Ustabiliteten vil vi alle kjenne på fordi USA er så viktig i det globale finansielle systemet. Men selve balansen til Fed, den må vi ikke være redd for, at Fed kan gå konk. I teorien har de uendelig handlingsrom.

– Burde stramme inn!

Haugland understreker at det ikke er finansminister Bessent som avgjør om Fed igjen tyr til QE.

– Det er det Warsh og hele gjengen i Fed som bestemmer. Og det kommer de til å gjøre i en sånn situasjon, tror hun.

Det de burde gjort er å legge frem en troverdig plan for å stramme opp i budsjettdisiplinen sin, eller egentlig for å få budsjettdisiplin igjen!

– Men det de burde gjort er å legge frem en troverdig plan for å stramme opp i budsjettdisiplinen sin, eller egentlig for å få budsjettdisiplin igjen!

En farligere verden

Haugland peker på at det er en rekke rasjonelle faktorer som ligger bak de store budsjettunderskuddene i USA og andre land.

– Den geopolitiske situasjonen har på et vis gått helt av hengslene, mener Haugland og viser til behovet for tiltak under pandemien, som følge av Ukraina-invasjonen og på grunn av tvilen rundt USAs rolle i NATO:

– Dette har gitt et elektrosjokk til politikere. Vi har en veldig stormaktrivalisering gående, ikke minst på teknologifeltet. Kombinert med AI-fremskrittet de siste årene, så har dette blitt enda kraftigere, understreker hun.

– Alle stater ser nå på likt behov for å sikre sine forsyningskjeder, sin energisikkerhet, kanskje tilgang til egen teknologi på grunn av det økte konfliktnivået. De ser behov for å ruste opp både infrastruktur og militæret. Det betyr at det går ut over underskuddene, som blir store.

Fordi verden er blitt en farligere plass, øker investeringsbehovet:

– Da lukker statene øynene for at man på sikt kan få problemer i markedene om investorer ikke er villige til å låne dem penger.

– Er det ikke også økt pengebruk på grunn av økt politisk populisme?

– Ja, helt klart. Dette er med på å gjøre det fryktelig vanskelig for politikerne å gjøre det som ut fra økonomers ståsted er det riktige å gjøre. Det er store investeringsbehov, men da burde man jo ha strammet til på andre plasser, ikke minst gjort pensjonssystemene mer bærekraftig på lang sikt, gjort tiltak som strammet til, ikke bare levert gulrøttene.