– Absolutt spennende, konkluderer Robert Næss.

Norske investorer har i årevis klaget over at Oslo Børs blir stadig mindre i den store verden. De virkelig store børsnoteringene havner gjerne på Wall Street. Klarna og Spotify dro til USA, og finske Oura ser ut til å ende opp samme sted. Visma snuser på London-notering.

Nå vil noen av Nordens tyngste finansaktører gjøre noe med det.

Gjennom alliansen Nordic Compass vil de skape en nordisk børs og samle Norden i ett langt større kapitalmarked, kunne Bloomberg melde tidligere denne uken.

Og det er ikke smågutter som står bak. På laget er blant andre Aker, Wallenberg-familien, oppkjøpsgiganten EQT, Nordea, Nasdaq, SEB og Novo Nordisk Fondet.

– Det er tunge aktører bak Nordic Compass. Jeg synes initiativet er veldig positivt. Norden har mange gode selskaper og mye kapital, men hver for oss er vi relativt små markeder, sier Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.

Han mener et mer samlet Norden kan gjøre regionen langt mer interessant for både investorer og selskaper.

– Et mer samlet nordisk kapitalmarked kan gi bedre likviditet, større internasjonal interesse og gjøre det mer attraktivt for nordiske vekstselskaper å notere seg her fremfor i USA.

Vil rive ned hindrene

Men Næss mener det ikke holder å bare koble børsene sammen på skjermen.

Skal Norden virkelig fungere som ett stort aksjemarked, må også en del av hindrene mellom landene bort.

– Mye av verdipapirregelverket er allerede harmonisert gjennom EU og EØS, men det er fortsatt forskjeller i blant annet noteringsregler, overtakelsesregler, tilsyn, eierregistrering og oppgjør.

Kort sagt, så må det bli mindre knot.

– Skal dette virkelig oppleves som ett marked for både selskaper og investorer, bør mest mulig av denne friksjonen bort, sier Næss.

Også skattereglene bør under lupen.

– Jeg tror ikke Norge, Sverige, Danmark og Finland trenger identiske skattesatser, men grensekryssende investeringer bør behandles så enkelt og likt som mulig.

Han trekker særlig frem kildeskatt på utbytte og tungvinte refusjonsordninger.

– Målet bør være at det for en investor skal være nesten like enkelt å kjøpe en svensk eller dansk aksje som en norsk.

Euronext vil være med

Det er imidlertid én ganske stor hake ved ideen om én nordisk børsfamilie. Børsene har forskjellige eiere. Oslo Børs eies av franske Euronext, mens Nasdaq kontrollerer børsene i blant annet Stockholm og Helsinki.

Euronext stiller seg likevel positivt til planene.

«Euronext ønsker initiativer som kan gjøre de nordiske kapitalmarkedene enda mer konkurransedyktige globalt, velkommen», sier børsoperatøren til Finansavisen.

Euronext sier videre at Norden allerede har «sterke markedstradisjoner, kompetente investorer og velfungerende lokale økosystemer».

Nå mener Euronext at det gjelder å få kapitalen til å flyte lettere over grensene.

«Vår erfaring viser at dypere likviditet, felles teknologi og mer harmoniserte regler kan komme både utstedere og investorer til gode. Samtidig sikrer vår føderale modell at de lokale børsene forblir tett på markedene de betjener.»

Euronext er dessuten allerede godt plantet i Norden. I tillegg til Oslo Børs har konsernet verdipapirsentraler i Norge og Danmark, samt Nord Pool og Admincontrol.

Og samtalene med Nordic Compass er allerede i gang.

«Vi er i dialog med Nordic Compass om hvordan vi kan bidra til konkrete tiltak som bedrer tilgangen til kapital og styrker nordiske selskapers konkurransekraft internasjonalt», opplyser Euronext.

Aker på laget

Også norsk næringsliv har meldt seg på. Aker og Kongsberg Gruppen er blant partnerne i Nordic Compass.

– Vi er positive til å knytte kapitalmarkedene sammen i Norden, sier kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker til Finansavisen.

Foreløpig er det imidlertid langt flere ambisjoner enn detaljer på bordet.

Nordic Compass skal legge frem visjonen sin på et toppmøte i Göteborg i november. Akkurat hvordan et samlet nordisk kapitalmarked skal se ut i praksis, er ennå ikke klart.

– Hvordan det kan gjøres på en effektiv måte slik at næringslivet og nyskapingen i de nordiske landene får nytte av det, får vi komme tilbake til senere, sier Kigen.