Er blitt søkkrik på datasentre

Peder Nærbø solgte lagerbygg for å bygge datasentre. Nå kan Bulk Infrastructure være verdt over 20 milliarder kroner, og gründerens aksjepost mer enn 3 milliarder.

Publisert 31. aug. 21:00
Article lead
TRAFF BLINK: Peder Nærbø er mannen bak Bulk Infrastructure. Det å bytte ut lagerbygg med datasentre har vist seg å være et sjakktrekk. FOTO: Storm Gulbrandsen

I 2006 etablerte Peder Nærbø det som senere skulle bli Bulk Infrastructure. Virksomheten drev i hovedsak med eiendomsutvikling for logistikk- og lagervirksomhet langs utfartsårene fra Oslo. Det har vist seg å være et sjakktrekk.

Lagerporteføljen vokste til mer enn 55 prosjekter og 600.000 kvadratmeter. Gjentatte ganger har Bulk solgt seg ned. Et terminsalg av en portefølje på 1,5 milliarder kroner gikk rett inn i datasentersatsingen, og i vinter kjøpte KLP 14 eiendommer for 3,95 milliarder kroner til rekordhøy prising.

Pengene gikk ikke tilbake i nye lagerbygg. Fra 2014 brukte Bulk kapitalen på datasentre og fiber, og i 2020 la selskapet om strategien for godt. Da hadde Bulk allerede sikret seg noe som skulle vise seg å være langt knappere enn tomter langs motorveien, nemlig kraft med reservert nettkapasitet og tilknytning på plass.

I dag er datasentre tyngdepunktet i virksomheten, ved siden av fibernett og industrieiendom. I Vennesla utenfor Kristiansand bygger Bulk ut et område på 300 hektar, tilsvarende nesten hele Bygdøy.

Spørsmålet er hva denne posisjonen er verdt, og hvem som sitter igjen med verdiene.

– Vi registrerer interessen rundt Bulk, men kommenterer ikke på eksterne vurderinger av selskapet eller eventuelle finansielle prosesser, sier kommunikasjonssjef Einar Stabell i Bulk Infrastructure. 

Verdiene kraftig opp

Det har så langt vært begrenset med finansielle detaljer om hvor store egenkapitalverdier som er bygget opp i Bulk Infrastructure. I juni 2024 gikk BGO inn med 4 milliarder kroner, noe som etter det Finansavisen kjenner til priset hele virksomheten til 13,3 milliarder kroner.

Siden den gang har datasentre gått fra å være en nisje i eiendomsmarkedet til å bli et av de heteste segmentene innen kritisk infrastruktur.

AI-boomen har utløst en voldsom etterspørsel etter datasenterkapasitet, samtidig som nettselskapene mange steder ikke klarer å bygge ut nettet raskt nok.

I forbindelse med en obligasjonsutstedelse på 1 milliard kroner, med Arctic Securities og Nordea som tilretteleggere, er det nå mulig å lese enda mer ut av Bulk-verdiene.

I en kredittanalyse setter Arctic Securities den verdijusterte egenkapitalen (NAV) til 17,3 milliarder kroner. Verdsettelsen inkluderer ikke verdiskapningen fra kapasitet som fortsatt er under utvikling.

AKSJONÆR: John Fredriksen eier 7,8 prosent av Bulk Infrastructure, og sitter på milliardverdier. FOTO: Thomas Bjørnflaten

Over 20 milliarder

Bulk har i dag 93 megawatt (MW) datasenterkapasitet i drift eller under bygging. I Vennesla er ytterligere 450 MW sikret med tomt og kraft, mens ambisjonen for hele campusen er 1 gigawatt (GW). Ingen av de 450 MW er priset inn i verdiene over.

Det beste sammenligningsgrunnlaget kom i februar, da CPP Investments og Equinix kjøpte den nordiske datasenteroperatøren atNorth til en selskapsverdi på 4 milliarder dollar. atNorth hadde rundt 800 MW installert og under aktiv utbygging, åtte driftssteder og en sikret kraftbank på 1 GW.

Omregnet tilsvarer prisen rundt 47 millioner kroner pr. MW. Legges samme verdsettelse til grunn for Bulks 543 MW installert og planlagt kapasitet, gir det en selskapsverdi på rundt 25 milliarder kroner. 

Etter netto rentebærende gjeld på 3 milliarder kroner tilsvarer det en egenkapitalverdi på rundt 22 milliarder.

Avkastningskravet peker i samme retning. Arctic verdsetter datasenterkapasiteten med et avkastningskrav på rundt 7 prosent, mens meglerhusets egen oversikt viser at børsnoterte sammenlignbare selskaper prises med implisitte avkastningskrav på mellom 4,1 og 5,6 prosent.

Senkes avkastningskravet til 6 prosent, stiger NAV med 2,8 milliarder kroner, til 20,1 milliarder. Ved 5 prosent øker den med 6,7 milliarder, til 24 milliarder.

Regnet på multipler av forventet driftsresultat blir verdien rundt 12 milliarder kroner. Men da kommer gjelden inn før inntektene, og metoden fanger dårlig opp verdiene midt i en utbyggingsfase.

STYRER SKUTA: Adm. direktør Jon Gravråk i Bulk Infrastructure. FOTO: Iván Kverme

Er blitt mangemilliardær

Største aksjonær i Bulk Infrastructure er BGO, som eier 45 prosent gjennom to luxembourgske selskaper.

Bulk Industrier eier 35 prosent av aksjene. Her kontrollerer Peder Nærbø 43,6 prosent, mens resten eies av BGO gjennom preferanseaksjer.

Dermed sitter Nærbø på rundt 15,5 prosent av de økonomiske interessene i Bulk Infrastructure.

Basert på verdsettelsen fra 2024 er posten verdt rundt 2 milliarder kroner. Med Arctics NAV stiger verdien til rundt 2,7 milliarder, mens de høyere verdsettelsene gir en verdi på mellom 3,1 og 3,7 milliarder kroner.

Til sammenligning anslo Kapital høsten 2025 Nærbøs formue til 2 milliarder kroner.

John Fredriksen eier 7,6 prosent av Bulk. Også han sitter dermed på verdier i størrelsesorden 1,5 til 1,8 milliarder kroner.

I april meldte Mergermarket, med henvisning til fem kilder, at Bulk hadde engasjert Morgan Stanley for å vurdere en kapitalinnhenting. På det tidspunktet var det ikke igangsatt noen formell prosess.