Hovedbestillingen fra Stortinget etter perspektivmeldingen i 2024 var at regjeringen skal fremme forslag for et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Mandatet til skattekommisjonen var krydret med en hel rekke andre formaninger, som følge av regjeringens ønske om å dempe debatten om skattepolitikken.

Nedsettelsen av kommisjonen var en logisk konsekvens av flere år med skarpe skatteskjerpelser og plutselige og vesentlige endringer i skattesystemet. Den uroen den første regjeringen Støre skapte var det nødvendig å forsøke å avhjelpe.

Kommisjonen skal ha ros for å påpeke at det samlede skattenivået er for høyt og at det er nødvendig å redusere formuesskatten. Den har også påpekt at det er ønskelig med en dreining fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og har tilsynelatende lagt diskusjonen om endringer i fritaksmetoden, skjermingsmodellen og økning av selskapsskatten død.

Innholdsmessig er det likevel lite som tyder på at kommisjonen har hatt fokus på hvordan skattesystemet kan bli mer konkurransedyktig. Det er ingen forslag om forenklinger eller incentiver for nyskapning. Det samme gjelder sparing. En forbedret opsjonsbeskatning er unntaket. Det kan virke som om diskusjonene om eierbeskatning, og særlig formuesskatt, har tatt for mye av energien i kommisjonen.

Rapporten er uansett skuffende. Muligheten for å fremme konkrete forslag for å forenkle og forbedre skattesystemet burde kommet fra kommisjonen.

Det er mange eksempler på forbedringer av skattesystemet som kunne vært tatt opp. Mest nærliggende er tiltak til forenkling og reduksjon av etterlevelseskostnader. For eksempel kunne det vært foreslått forenklinger i Pilar 2 og reglene om begrensning av fradragsrett for renter. Begge regelsett gir store kostnader til etterlevelse og har rom for modifikasjoner og unntak som Norge kunne benyttet. For rentebegrensningsreglene spesielt kunne man foreslått noe så enkelt som at terskelen for begrensningene heves fra dagens 25 millioner (fra 2019) i netto rentekostnader til et beløp som unntar flere selskaper og konserner.

Andre forenklinger kan være å oppheve skillet mellom finansregnskap og skatteregnskap, noe som allerede er utredet. Også enklere regler for omorganiseringer kunne vært foreslått. For eksempel kan det ikke gjennomføres aksjebytte i Norge. I stedet må man gå veien om mer komplekse transaksjoner med større behov for eksterne rådgivere.

Også ulike incentiver kunne vært tatt opp. Ett eksempel er egne skatteordninger for immaterielle eiendeler som allerede finnes i en rekke EØS land. Typisk gir de lavere skatt på inntekter fra slike eiendeler forutsatt at de er skapt i landet. Et annet eksempel er regler som gir skattefordeler for utenlandske spesialister, slik blant annet Sverige har.

Slike incentiver behøver ikke ha vesentlig provenyeffekt over tid dersom de styrker aktiviteten. Hvis aktiviteten uteblir har de uansett null provenyeffekt.

En stor mangel ved kommisjonens rapport er etter mitt syn at den ikke tar opp det store forskjellen på skatt på alminnelig inntekt på 22 prosent og skatten på aksjeinntekt som nå er blitt 38 prosent. Et skikkelig disincentiv for sparing i aksjer altså, selv med en ellers gunstig ordning med aksjesparekonto. Formålet med den høyere skattesatsen på aksjeinntekt er egentlig å oppnå lik beskatning av lønnsinntekt og arbeidsinntekt i selskaper. Dette treffer ikke sparing, og er dessuten en flat skatt på sparing. Et enkelt forslag kunne være progressiv beskatning av aksjeinntekt dersom man ikke ønsker å ha lik skattesats generelt. Altså kunne man brukt en sats på 22 prosent også på aksjeinntekt opp til et nivå.

Tilsvarende mangler rapporten et syn på ansattes investeringer i eget selskap. Det er positivt at kommisjonen har foreslått en forenklet opsjonsbeskatning, men det er en rekke ordninger for ansattes investeringer internasjonalt som burde være aktuelle å vurdere også for Norge. Slik dagens system er trengs det ofte omfattende rådgivning for å få på plass ordninger for meidinvestering. I stedet kunne man vurdert ordninger som treffer bredere og er enklere å håndtere for næringslivet.

Slik det nå er må slike forslag komme i den politiske prosessen, med de tekniske utfordringene det innebærer. Det er all mulig grunn til å fremme konstruktive forslag i høringen som pågår frem til 24. september, slik at det kan være mulig å få dem med i et eventuelt forlik eller ved siden av et forlik.