Financial Times:– Oljeavtale med Venezuela har store svakheter
Dette er feil måte å gjenreise Venezuelas økonomi på, skriver Financial Times.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
USAs oljeavtale med Venezuela har store svakheter. Potensielle investorer sitter dermed igjen med spørsmålet om avtalen vil tåle politisk granskning i noen av landene, særlig dersom valg fører til at en ny regjering kommer til makten i Caracas.
Chevron forpliktet seg onsdag til å investere 7 milliarder dollar for å mer enn doble sin produksjon i Venezuela. Men dersom landets oljesektor skal gjenreises raskere, har Donald Trump to muligheter.
Den ene er å presse på for tidlige valg som kan føre til en demokratisk valgt regjering.
Trump har valgt en annen vei, gjennom en rekke utradisjonelle avtaler. I det som kanskje er det mest slående eksempelet hittil på Det hvite hus’ nye form for statskapitalisme, går USA inn i et forretningssamarbeid med Alejandro Betancourt, en av de mest omstridte skikkelsene i Venezuelas næringsliv.
Han er en hatfigur for deler av opposisjonen, fordi han er en fremtredende representant for gruppen som ble svært velstående under Hugo Chávez.
Potensielle investorer sitter dermed igjen med spørsmålet om avtalen vil tåle politisk granskning i noen av landene, særlig dersom valg fører til at en ny venezuelansk regjering kommer til makten.
Den typen langsiktig forpliktelse som en stor oljeinvestering innebærer, krever høy grad av tillit til de politiske forholdene. I Venezuelas tilfelle betyr det nye valg som kan etablere en regjering med større troverdighet. Det finnes ingen kortsiktig løsning på en krise som handler om politisk legitimitet.
Uansett er dette den gale måten å gjenreise Venezuelas økonomi på.
Nok en runde med lekkasjer til pressen advarer om at USAs militære ammunisjonsreserver er svært lave. Trump-administrasjonen vil straffeforfølge dem som står bak lekkasjene, men det hadde vært bedre å faktisk styrke bevilgningene til landets forsvar.
Det finnes haugevis av statistikk, men noen ganger er det nettopp den statistikken som ikke finnes, som er interessant. Det blir ikke undersøkt om personer som har fått tysk statsborgerskap, er i arbeid eller mottar sosialhjelp. Dermed mangler man data som ville vært avgjørende for en ærlig debatt om feilinsentiver og misbruk. Dette er en blind flekk i statistikken.
Å blande bebyggelse for å redusere segregeringen er et spørsmål som skremmer vettet av beboere i velordnede områder. Det har Socialdemokraterna bare seg selv å takke for.


