Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Valgskredet for det høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD) i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt er et jordskjelv i tysk politikk. Ytre høyre er på fremmarsj i store deler av Europa, men Tysklands mørke fortid gjør utviklingen spesielt alarmerende der.
Det er fristende å tone ned sjokket ved å vise til særtrekkene ved velgermassen i det tidligere kommunistiske Øst-Tyskland, som er relativt fattig, landlig og aldrende.
Men AfDs seier ble drevet av den samme misnøyen med den sittende regjeringskoalisjonen på føderalt nivå som sprer seg i resten av landet.
Brannmuren mot AfD har handlet om ikke å samarbeide med ytre høyre. Denne strategien er nå blitt en felle for de etablerte partiene, særlig for kansler Friedrich Merz’ kristendemokratiske CDU.
Når støtten til CDU krymper, tvinges partiet stadig til å dele makten med sine venstreorienterte motstandere i dysfunksjonelle koalisjoner.
Brannmuren har ikke klart å stanse AfDs fremmarsj og bidrar trolig snarere til å forsterke den. Alle alternativer er imidlertid dårlige, gitt ytre høyres nåværende styrke.
Det virker imidlertid stadig mindre sannsynlig at den minst populære kansleren i moderne tid, etter bare 16 måneder i embetet, har lederegenskapene og ideene som skal til for å gi nytt liv til den vaklende koalisjonen med sosialdemokratene og vinne tilbake velgernes tillit.
Fremfor alt har CDU ikke klart å utarbeide en ny strategi for en eksportorientert økonomi som gjennomgår dramatiske omveltninger. Tyskland setter pris på politisk stabilitet og har ingen tradisjon for å skifte ledere underveis. Men Merz må raskt vise at det politiske sentrum fortsatt er i stand til å levere.
Er Donald Trump i ferd med å koste republikanerne Senatet igjen? Det er i hvert fall slik mellomvalgkampen nå har utviklet seg. Republikanske seter i minst seks valgkretser er i alvorlig fare. Trump har skadet partiet ved å få fjernet sittende republikanske senatorer som var valgbare, men som ikke viste ham den underdanigheten han ønsker.
Frauke Brosius-Gersdorf opplever det at hun ikke ble utnevnt til dommer som et demokratisk nederlag. Hun mener årsaken var hetskampanjer fra «høyreradikale medier», som «arbeider med desinformasjon, forvrengning, sverting og opinionspåvirkning».
Denne valgkampinnspurten vil bli husket for næringslivets varsko. Det bekreftes av vår undersøkelse blant 53 næringslivsledere. Politikerne har mye å lære av dem som gjør valgløftene mulige.
