De utenlandsbosatte milliardærene og utsendte arvinger på årets 400-liste kan skilte med en samlet formue på over 1.485 milliarder kroner. Det er en økning på drøyt 20 prosent sammenlignet med fjorårets rekordhøye nivå. Dette tilsvarer 55 prosent av den totale formuen som landets 400 rikeste kontrollerer.

Holder man arvingene utenfor og kun tar for seg familieoverhodene som har flyttet, er det fortsatt snakk om et ekstremt beløp: over 1.145 milliarder kroner – mer enn hele børsverdien til Equinor.

Veksten skyldes først og fremst en kraftig økning i formuene til de aller rikeste utflytterne, og da spesielt John Fredriksen, cruisekongen Torstein Hagen og industrimagnat Kjell Inge Røkke. At alle disse har lagt bak seg gode år, er hovedårsaken til at den samlede utflytterformuen økte med 20,6 prosent, sammenlignet med en oppgang på 4,7 prosent for dem som er bosatt i Norge.

Se hele listen over utflytterne nederst i denne saken!

Rikere, men færre

Den utenlandsbosatte milliardærklubben har fått noen flere tilskudd siden i fjor. Antall formuer som helt eller delvis kontrolleres fra utlandet, teller nå 111 mot 106 i fjor. 

Flere av de nye tilskuddene har imidlertid bodd i utlandet i flere år, men har først nå kommet inn på listen. Det er kun tre på den ferske rikelisten som har meldt flytting i løpet av det siste året, blant annet Øystein Stray Spetalen, som pakket kofferten i slutten av oktober i fjor.

Statistikken viser at spesielt mange flyttet ut i 2022. Hele 26 av utvandrerne på årets liste forlot Norge dette året. Bakgrunnen var ikke minst endringer i skattevilkårene i Norge. Under Støre-regjeringen, som tiltrådte året i forveien, økte både satsen og verdsettelsesgrunnlaget for formuesskatten, samt utbyttebeskatningen, relativt kraftig.

Høsten samme år ble det i tillegg annonsert ytterligere skjerpelser i statsbudsjettet for 2023. Signalet bidro til at flyttestrømmen fortsatte med ytterligere ti personer året etter, noe som langt på vei ble bekreftet i en større undersøkelse gjennomført av Kapital, der et flertall av de spurte viste til den norske skatte- og avgiftspolitikken som årsak til at de flyttet ut.

Reglene kommer til å bli bedre, men inntil videre får man ikke likviditet fra utbytter når man må betale skatt som kan komme opp i 100 prosent.

skatterettsadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein

En  annen skatteendring som kan ha bidratt både til utflyttingsbølgen som fant sted disse årene, og til utviklingen i etterkant, inntraff i samme tidsrom. Det ble da gjort justeringer i utflyttingsskatten, eller den såkalte exitskatten. 

– Exitskatten er blitt mer brutal siden innskjerpelsen i 2022. Den er tøff, sier skatterettsadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein, som mener dette har gjort det vanskeligere for alle som av ulike årsaker ønsker å forlate landet.

– Livet kan kreve at du flytter, enten det skyldes jobb, gründerskapet ditt eller noe annet. Hvis du har verdier og betaler formuesskatt til Norge, som ofte henger igjen etter at du har flyttet, spiser exitskatten så å si opp hele utbyttet ditt som du skal betale formuesskatten med. Det er veldig problematisk.

Etterlyser fair skatt

Tidligere kunne den latente utflyttingsskatten på aksjegevinster falle bort etter fem år i utlandet. For utflyttinger fra 29. november 2022 ble femårsgrensen fjernet. Det gjorde tidspunktet for flytting ekstra relevant.

Samtidig diskuterte politikerne ytterligere innstramminger. Det eksisterte altså et vindu, noe først Røkke og senere en rekke andre nøt godt av. Blant andre teknologiinvestor Jens Rugseth flyttet bare dager før femårsregelen ble fjernet.

Dilemmaet er at det beregnes en gevinst når du flytter ut, og da risikerer du at verdiene senere faller eller går tapt, samtidig som du likevel må betale exitskatten.

skatterettsadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein

I 2024 ble det så vedtatt at utflyttingsskatten må betales innen tolv år dersom man ikke flytter tilbake til Norge. Ut døren får man dermed med seg en skatteregning som gjør det betydelig dyrere å flytte dersom man har opparbeidet seg verdistigning.

– Dilemmaet er at det beregnes en gevinst når du flytter ut, og da risikerer du at verdiene senere faller eller går tapt, samtidig som du likevel må betale exitskatten, sier Hauge.

«BRUTAL»: – Exitskatten er blitt mer brutal siden innskjerpelsen i 2022. Den er tøff, sier skatterettsadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein. FOTO: Harboe & Co

Han mener dette er spesielt problematisk for eiere av selskaper med usikre verdier, for eksempel gründerselskaper, der eierne risikerer en kjempeskatteregning på hypotetiske verdier. 

– For en del er det binært: Enten blir det en kjempesuksess, og da er det ikke noe problem å betale exitskatten hvis du selger aksjene. Eller så går det i null, men du sitter likevel igjen med en kjemperegning. Slik sett hindrer exitskatten den naturlige bevegelsen i verden, særlig for gründere. Det jeg etterlyser, er ikke at vi skal fjerne exitskatten, men at vi må ha en fair exitskatt.

– Kan flytte nå

– Hva tenker du om dem som vurderer å flytte? Bør de vente til 2028?

– Det er et dilemma når det gjelder exit-utbytteskatten. Reglene kommer til å bli bedre, men inntil videre får man ikke likviditet fra utbytter når man må betale skatt som kan komme opp i 100 prosent. Settes den ned til 38 prosent, forventer jeg at det vil gjelde alle utbytter etter 2028, også for dem som flyttet ut tidligere, sier Hauge.

Han argumenterer for at man da ikke kan opprettholde strengere regler for dem som flyttet tidligere. 

– Derfor kan du flytte nå. Det er en aktuell problemstilling for flere. Dilemmaet er at du ikke kan ta ut utbytte før reglene endres. Du risikerer at alt går bort i skatt på utbyttene. Da må du finansiere deg på andre måter – ha lønnsinntekter eller konsulentinntekter, eller ta ut utbytte før du flytter.

De mest populære landene

Kapitals oversikt viser at den mest populære destinasjonen blant utflytterne, ikke overraskende, er Sveits. 33 milliardærer på årest liste er bosatt der, og i tillegg har 19 arvinger med betydelige eierandeler postadresse i Sveits. Det innebærer at 52 av formuene på 400-listen kontrolleres helt eller delvis fra alpelandet. 

Deres samlede formue utgjør nå mer enn 730 milliarder kroner, med nevnte Hagen og Røkke i spissen, sammen med blant andre Svein Støle, Caroline Marie Hagen Kjos og Arne Alexander Wilhelmsen.

Målt etter formuesverdi er Kypros nummer to på listen, ene og alene grunnet Fredriksen og hans formue. Ser man bort fra ham, er det i mulighetenes land, USA, man finner de største utenlandsformuene, samlet snaut 130 milliarder kroner. Her trekker spesielt «Tigergutt» Ole Andreas Halvorsen opp totalen.

Landene som går igjen, er typisk Sveits og Italia. Det er også en del som ønsker å undersøke Spania.

skatterettsadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein

Flest utflyttere, nest etter Sveits, befinner seg fortsatt i Storbritannia. I tillegg finnes det en liten kontingent i Italia. Hauge kan avsløre at det fortsatt kommer spørsmål fra formuende som vurderer å forlate Norge.

– De vil diskutere hvilke konsekvenser en flytting har, hvordan exitskatten vil treffe dem, og det vi har snakket om knyttet til exitutbytteskatten. I tillegg diskuterer vi hvilke konkrete land de ønsker å flytte til.

– Hvilke land vurderer de?

– Landene som går igjen, er typisk Sveits og Italia. Det er også en del som ønsker å undersøke Spania. Mange nordmenn har et forhold til Spania og har gjerne leilighet eller hus der, forteller han.

Hva gjelder sistnevnte, kan dette dog være litt trøblete.

– Der henger man typisk igjen med norsk formuesskatt, og Spania har også formuesskatt – riktignok med et veldig fint unntak for familiebedrifter, som vi egentlig burde hatt i Norge også. Men dette er landene det ofte snakkes om.

Øystein Stray Spetalen

Se profil

Beholdning (NOK)

748,35 M

Aksjer i porteføljen

9

Største investering

SAGA

Verdi kjøpt (12M)

2.387,97 M

Verdi solgt (12M)

−2.260,71 M

Se profil

John Fredriksen

Se profil

Beholdning (NOK)

27.993,09 M

Aksjer i porteføljen

16

Største investering

MOWI

Verdi kjøpt (12M)

1.642,61 M

Verdi solgt (12M)

−1.269,46 M

Se profil