Da amerikanske inflasjonstall fredag viste høyere kjerneinflasjon enn ventet, var ikke markedet i tvil: Sannsynligheten for en renteheving fra Federal Reserve kommende onsdag spratt opp fra 70 til 90 prosent.

Dermed er det duket for den første egentlige konfrontasjonen mellom president Trump og Feds relativt ferske sjef, Kevin Warsh, en mann Trump selv fikk satt inn.

– Om Trump skulle angripe Warsh for å ha satt opp renten, så ville det styrke Warsh' kredibilitet. Jeg ville vært mer bekymret hvis Trump ikke kritiserte en heving, sier seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets.

Reagerer på oljeprisen

Gjennom helgen fikk oljeprisen et ekstra løft etter stenging av den sentrale oljerørledningen i Saudi-Arabia, og lå mandag over 108 dollar fatet.

– Derfor bør Fed være enda mer bekymret for inflasjonen fremover, mener Cekov. 

Også sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets tror at den nye økningen i energiprisene bidrar til en allerede nesten sikker renteheving denne uken.

– Vi fikk fredag tall som viser at inflasjonsforventningene er på vei opp i USA, og strategien nå er å hindre at dette sprer seg videre, sier Hov.

Reagerte på Warsh

Etter rentemøtet i juni svarte Warsh lite, og ifølge mange økonomer dårlig, på spørsmål om hvorfor Fed ikke svarte på høy inflasjon med rentehevinger. Dermed økte inflasjonsfrykten og særlig de lange rentene steg mye.

– Hvis Fed nå velger å holde renten i ro, kan resultatet bli en større oppgang i langrentene enn om Fed hever?

– Hvis Fed er ekstremt haukete, så kan lange renter komme ned, tror Cekov.

– Men da skal det virkelig mye til. Markedet priser inn renteheving nå og en til før jul. Hvis Fed indikerte tre eller fire hevinger, så vil korte renter stige mer enn de lange.

Men Cekov mener det er veldig lite sannsynlig at Fed skulle komme med et så haukete budskap.

– Rentekomiteen er delt, og enkelte der mener at inflasjonen skal ned neste år.

– Sjokk for markedet

Det andre som ville kunne gi store utslag i lange renter er om Fed overrasker ved å holde renten uendret nå:

– Det ville være et sjokk for markedet, og rentekurven ville bli brattere, slår Cekov fast. 

– En renteheving onsdag bør ikke skape store bevegelser, mener også Hov.

– Det store sjokket ville være om renten ikke ble satt opp. Da kan markedet prise inn behov for høyere renter lengre frem, fordi det ville bli mindre tillit til inflasjonsstyringen, slik vi så etter rentemøtet i juni, sier Hov.

– Ikke statsgjeld

Cekov mener det er viktig å huske at sommerens og høstens økte lange renter ikke skyldes økt uro på grunn av USAs statsgjeld.

– Renteoppgangen skyldes mest økte korte renteforventninger, altså forventninger om høyere realrenter. Det er i seg selv en «god» renteoppgang. Vi ser ikke økte terminpremier i USA, i motsetning til i Japan litt tidligere og Frankrike nå, sier han.

– Lange renter har steget fordi man venter at Fed må holde styringsrenten høy lenge, ikke fordi risikopremien knyttet til statsgjelden har økt. Paradoksalt nok har risikopremien knyttet til 10- og 30-årig amerikansk statsgjeld holdt seg helt flat, sier Cekov.

– Så det som vil påvirke rentemarkedet er om det skapes et annet inntrykk av renteforventningene enn det som har vært lagt til grunn. De lange rentene kan derfor stige hvis styringsrenten holdes i ro, mens et ekstremt haukete Fed ville kunne trekke lange renter ned, tror han.

– Av dette er uendret rente det mest alarmerende.