Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Etter at Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus, er det få land som har vært mer i skuddlinjen hans enn Canada. Så langt har statsminister Mark Carney håndtert landets dårlige utgangspunkt ganske så dyktig. Økonomiske reformer og bredere allianser er Canadas beste svar på Trumps handelskrig. Det fortjener Carney anerkjennelse for.
USAs president har lagt toll på toll på varer fra Ottawa og truet med mer. Begrunnelsene spenner fra urettferdig handelspraksis til at Canada ikke gjør nok for å stanse røyk fra skogbranner som driver over grensen.
Han har også gjort narr av nabolandet i nord og landets territorielle integritet, ved gjentatte ganger å omtale Canada som «den 51. delstaten» og nylig omdøpe Lake Ontario til «Lake America».
Canada er særlig utsatt for Trumps konfrontatoriske politikk: Landets økonomi er en trettendedel av USAs, og Canada er avhengig av amerikanske forbrukere for rundt 70 prosent av sin vareeksport.
Carney er tidligere sentralbanksjef i Bank of England, og utnytter den økende motstanden mot Trump på hjemmebane.
Overfor presidentens tolltiltak har Carney fremstått bestemt og konfronterende, samtidig som han har oppmuntret til boikott av amerikanske varer og en «kjøp canadisk»-bevegelse.
Til syvende og sist vet Carney at Canada ikke kan koble seg fra USA.
Men ved å utvide Canadas internasjonale forbindelser, har Carney sikret seg muntlig støtte fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til et «assosiert medlemskap» i EU.
Samtidig har regjeringen i Ottawa lagt planer for en ny rørledning som skal frakte canadisk olje til vestkysten. Dette vil kunne støtte eksport til Asia.
Carneys initiativer bidrar til å rette verdens oppmerksomhet mot Canadas enorme ressursrikdom og økonomiske potensial, snarere enn mot handelskrigen.
Tro det eller ei: Representantenes hus gjorde faktisk noe konstruktivt før medlemmene satte kurs for valgkampen: De vedtok avdøde Lindsey Grahams lovforslag om å legge ytterligere press på Vladimir Putin på grunn av hans herjinger i Ukraina. Nå er det president Donald Trump som må ta neste steg.
I Østerrike har det nye skoleåret startet med et hijabforbud for jenter. I den tyske Forbundsdagen gjorde representanter derimot narr av temaet, siden det var Alternativ for Tyskland som hadde tatt det opp.
Valgresultatet viser at et bredt folkeflertall ønsker å hegne om de markedsliberale reformene fra de siste 25 årene. Næringslivet må holde fast ved sin integritet og forsvare grunnlaget for svensk velstand.
