Norges råeste trader:– Det er high risk, high reward
Thomas Wold rir tidenes shippingfest, men står klar til å snu hele handelen på én dag: – Du må være lett på foten, sier han.


Få norske investorer sitter tettere på markedet enn Thomas Wold.
Da Finansavisen møtte ham i vår, hadde politimannen levert rundt 70 prosent årlig avkastning siden 2016. Startkapitalen på 200.000 kroner hadde gitt nær 20.000 prosent avkastning.
Wold følger kurser, volumer og kapitalstrømmer fra time til time. Det har gått godt siden sist også. Hvor godt vil han ikke røpe.
– Oslo Børs er den hotteste børsen i verden. Så mye penger som tjenes nå, har aldri blitt tjent før. Hvis dette fortsetter, er det ingen grunn til at børsen skal falle.
Samtidig har utfallsrommet sjelden vært større.
– Det er high risk, high reward. Oppsiden er fortsatt stor dersom ratene og oljeprisen holder seg på dagens nivåer en stund til, men nedsiden er mye større enn normalt når det snur.
– Tid er penger
Foreløpig rir Wold shippingbølgen. Selv etter den kraftige kursoppgangen ser han ingen grunn til å gå av.
– Hvis du ser på NAV (verdijustert egenkapital), ser mye av shippingen dyr ut, særlig Frontline og Himalaya Shipping. Men det er ikke fryktelig lenge du må opprettholde disse ratene før regnestykket snur. De tjener så mye penger nå at du omtrent tjener tilbake flere kroner på aksjekursen hver dag – i hvert fall innen tank.
Himalaya Shipping handles nå høyere enn samtlige kursmål.
Den siste uken har VLCC-ratene satt nye rekorder. En slutning fra Midtøsten til Asia passerte én million dollar dagen, mens referanseruten fra Midtøsten til Kina ble beregnet til over 860.000 dollar dagen.
– På én 45-dagers reise kan du begynne å snakke om over 400 millioner kroner. Én eller to reiser på slike rater kan betale ned halve skipet. Det er helt sinnssykt.
– De høye ratene presser alt opp: skipsverdier, NAV og faste kontrakter.
– Jeg ser mange analytikere si at Frontline og de andre snart prises som om de skal tjene 70.000–80.000 dollar dagen resten av skipenes levetid. Men har du 400.000 dollar dagen i et halvt år, synker de andre årene fort i betydning. Du trenger ikke opprettholde dagens rater særlig lenge før det ser billig ut.
For hver dag rekordratene varer, blir dagens aksjekurser lettere å forsvare.
– Det dyre blir ofte dyrere. At noe er dyrt, er ikke noen salgsindikator. Det gjør nesten vondt å kjøpe en aksje som allerede har steget mye. Men noen ganger må du nesten lukke øynene og kjøpe.
– Folk kjøper det som faller fordi det ser billig ut, og ender i en value trap. Sannsynligheten er større for at en aksje med positivt momentum og stigende estimater fortsetter opp, enn at en aksje i en fallende trend plutselig snur.
Magnora er et eksempel på en aksje Wold mener ser svært billig ut, men som han likevel ikke kjøper.
– Jeg prøvde å regne på det, og Magnora Data Center utgjør nå nesten 70 prosent av markedsverdien. Da får du nesten resten av porteføljen på kjøpet.
– Det frister å kjøpe, men det er ingen kjøpere og markedet tror ikke på verdiene selskapet oppgir. De trenger et salg eller en annen trigger.
Wold vil heller betale mer etter at markedet har fått et bevis.
– Når triggeren kommer og aksjen åpner 5 eller 10 prosent opp på høyt volum, kjøper jeg heller da. Hvis nyheten faktisk synliggjør verdiene og selskapet skal reprises, kan de første 10 prosentene bare være begynnelsen.
– Jeg orker ikke sitte i mange måneder i en helt død aksje og vente på en trigger jeg ikke vet når kommer. Tid er penger.
– Da blir det juling
Men ratene styres ikke av rederiene.
– Der må du sitte tett på. Første sekund du ser at USA trekker seg tilbake, eller at det faktisk kommer en ordentlig avtale som ser ut til å holde, tror jeg man skal fort ut. Da blir det juling.
Wold vil ikke forsøke å treffe toppen. En løsning i Midtøsten vil snu hele handelen på Oslo Børs, som er opp hele 25,5 prosent i år.
– Hvis det normaliseres, vil alt som har trukket Oslo Børs opp, falle.
– Når energiprisene kommer ned, vil inflasjonsforventningene falle. Da vil rentene falle, og det er negativt for bankene. Olje, shipping og bank utgjør en så stor del av indeksen at Oslo Børs vil falle kraftig.
På den andre siden står teknologi, AI og andre høyrisikoaksjer.
– Lavere oljepris, lavere inflasjon og lavere renter vil være veldig positivt for teknologi og høybetaaksjer. Da vil jeg ut av Oslo Børs og inn i AI, USA og teknologi.
Planen ligger klar.
– Den minste tydelige endringen i situasjonen, og jeg vil ut av Oslo Børs og inn i teknologi. Da er ikke Oslo Børs stedet å være. Det er bare å komme seg ut.
– Du må være lett på foten
Til tross for shippingfesten er det, kanskje noe overraskende, Nordic Semiconductor som nå er Wolds største posisjon.
– Jeg tenkte at rentehevingen ville være positiv for teknologi på kort sikt. Hvis renten ble holdt uendret, ville markedet trodd at sentralbanken ga etter for Trump og bare ville la inflasjonen løpe.
– Da ville langrentene steget og markedet mistet tillit. Mange satt klare med kontanter fordi de var redde for rentemøtet. Da de så at Fed ikke lot seg skremme av Trump, kom tilliten tilbake – og nå kommer pengene inn i markedet igjen.
Posisjonen er, som alltid, kortvarig.
– Det er en swingtrade på kanskje tre–fire dager. Hvis teknologi snur ned, selger jeg.
Samtidig advarer stadig flere om en AI-boble. Wold mener de leter på feil sted.
– Jeg synes ikke amerikansk teknologi nødvendigvis er en prisingsboble. Om noe, tror jeg det er en inntjeningsboble.
– Hvis Nvidia får en ordre på fem milliarder dollar, kommer inntektene raskt inn i regnskapet. De som bruker pengene, skriver av investeringen over kanskje fem år. Da ser inntektene ut til å eksplodere lenge før kostnadene gjør det.
– Den rapporterte inntjeningen ser mye bedre ut enn den underliggende kontantstrømmen. Det er litt sirkeløkonomi nå. Alle kjøper av hverandre, bestiller av hverandre og investerer i hverandre.
Tidligere var de største teknologiselskapene lite påvirket av høye renter. AI-kappløpet er i ferd med å endre det.
– Selskapene som styrer indeksene, hadde nesten ikke gjeld. Nå investerer de så voldsomt at de må hente stadig mer kapital. Da vil renteutgiftene begynne å merkes de neste årene.
Så lenge investeringene øker og kapitalen er tilgjengelig, tror Wold oppturen vil fortsette.
– Det er ingen mangel på penger ennå. De får fortsatt finansiert veksten.
Faresignalet kommer når de store teknologiselskapene reduserer investeringene.
– Da vil ordrene falle, mens renteutgiftene og avskrivningene på alt de allerede har kjøpt, fortsetter. Hvis utstyret i tillegg blir utdatert etter tre år i stedet for fem, vil kostnadssiden eksplodere.
Likevel går han ikke mot AI-handelen ennå.
– Du kan ha helt rett i at noe er uholdbart og likevel tape masse penger fordi du posisjonerer deg for tidlig.
– En boble kan fortsette mye lenger enn du tror.
Wold bruker den samme tilnærmingen i Aker, som han mener nå følger AI mer enn olje.
– Hvis det kommer en bekreftet IPO-dato for Nscale, kjøper jeg Aker og sitter frem mot børsnoteringen. Blir den utsatt, vil aksjen falle, og da kan det bli en shortmulighet.
– Hvis forutsetningene endrer seg, må du endre posisjonen. Det er ikke noe poeng i å holde fast ved en gammel overbevisning bare fordi du har hatt den lenge.
– Du må være lett på foten. Jeg sitter dag til dag, og det jeg mener nå, kan være annerledes om én eller to uker.