Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Gratulerer til britisk politi med å ha stanset det som trolig var et terrorkomplott mot flybasen RAF Fairford i Storbritannia. Der er amerikanske B-52- og B-1-bombefly stasjonert. Et sentralt spørsmål er om de mistenkte har forbindelser til Irans islamske revolusjonsgarde.
Fairford har vært brukt av det amerikanske militæret helt siden forberedelsene til D-dagen i 1944.
Amerikansk og britisk etterretning samarbeider tett. USAs president Donald Trump antyder at de mistenktes motiver kan strekke seg utover en terrorhandling rettet mot Storbritannia.
Irans revolusjonsgarde må være en av hovedmistenkte etter at den i sommer advarte den britiske regjeringen mot å la britiske baser bli brukt i forbindelse med krigen.
Hendelsen minner oss om at dagens konflikter ikke er begrenset til den umiddelbare slagmarken. Motstandere vil bruke asymmetriske virkemidler for, om mulig, å påføre USA skade på eget territorium, ramme amerikanske soldater og diplomater i utlandet og angripe amerikanske allierte. Den islamske revolusjonsgarden og dens Quds-styrke spesialiserer seg på terrorangrep i utlandet.
De har planlagt å drepe de tidligere amerikanske embetsmennene John Bolton og Mike Pompeo fra Trumps første presidentperiode, og sannsynligvis også Trump selv.
Teheran-regimet vil ikke stanse disse angrepene selv om det inngår en våpenhvileavtale for å åpne Hormuzstredet. Det er slik et revolusjonært regime opptrer.
EU og Canada utfyller hverandre på så mange områder at det er store gevinster å hente. Samtidig trenger EU en tydeligere strategi for partnere som Canada, Storbritannia, Norge, Sveits og Tyrkia. EU-medlemskap innebærer at landene deler suverenitet for å dra nytte av en tett samordning av politikken.
Champagnekorkene smalt fortsatt på Die Linkes valgvake i Berlin da den neste skandalen allerede banket på døren. Midt i den feirende folkemengden kunne man se Issa Remmo, overhodet for en av Berlins store kriminelle klaner.
Mulighetene i AI-æraen synes uendelige. Se bare på selskaper som Nvidia, SpaceX og Spotify. Entreprenørene bak dem er vår tids helter. Men noen ganger går det galt – også for begavede mennesker. Dette skriver historikeren Peter Englund om i den lærerike og underholdende boken «Om att misslyckas».
