Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Russland trapper stadig opp sine hybridangrep mot Ukrainas europeiske partnere, fra sabotasje på lavere nivå til frekkere operasjoner som kan gi alvorlige tap av menneskeliv. Europeiske land må gi en robust respons på Moskvas stadig drøyere provokasjoner.
En rekke Russland-eksperter tviler på at president Vladimir Putin vil ta den enorme risikoen det innebærer å teste Natos artikkel 5.
Samtidig har president Donald Trumps uforutsigbare opptreden svekket tilliten til at USA vil komme dem til unnsetning dersom Russland angriper.
Likevel synes Russland fast bestemt på å øke kostnadene og risikoen for europeiske land som støtter Ukraina.
Putins høyeste ønske er åpenbart å ydmyke og lamme Nato, og dermed snu opp ned på den europeiske sikkerhetsordenen.
Jo mindre motstand han møter mot angrepene sine på lavere nivå, desto større er risikoen for at han kan våge å sette artikkel 5 på prøve. Europeiske land trenger en bedre strategi.
Fremover må Europa reagere raskt og resolutt på Moskvas provokasjoner.
De europeiske landene må også trappe opp forberedelsene for å motvirke ethvert russisk forsøk på å utfordre artikkel 5, med mål om å avskrekke et slikt forsøk.
Erfaringene fra Putins 27 år som Russlands øverste leder viser at han respekterer styrke, men straffer svakhet. Etter hvert som Kreml trapper opp sine angrep i gråsonen mellom fred og krig, risikerer manglende fast motstand bare å gjøre Russland enda mer dristig og oppmuntre landet til å gå lenger.
Gulfregionen har lagt merke til at det finnes ett land Iran frykter å angripe i denne siste krigen: Israel. I stedet har regimet gått løs på araberstatene, vel vitende om at disse landene har dårligere forutsetninger for å forsvare seg og slå effektivt tilbake.
Gode lærere blir husket som helter. De som veileder barn på en klok måte, fortjener den høyeste utmerkelsen Forbundsrepublikken Tyskland kan gi dem. Dessverre har lærerheltene vanskeligere kår enn noen gang. For på tyske skoler brer ideologiseringen om seg, og undervisningen bryter i økende grad med sentrale grunnsetninger i pedagogikken.
Planene for datasentre er ikke realistiske sett i lys av kraftbehovet. Samfunnsnytten er også omdiskutert. Derfor trengs en bedre plan og tydeligere mål for at prosjektene skal få gå videre. Vi skal ikke selge Sverige billig til datasentrene.
