Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Så lenge Donald Trump er USAs president, kommer Nord-Koreas leder Kim Jong-un til å ha det bra. Det hevder Trump selv. Det er gode grunner til at Trump og Kim Jong-un ikke bør være alene i samme rom, for et slikt toppmøte mellom de to vennene kan gå fryktelig galt.
Kim Jong-un regjerer Nord-Korea som en gudekonge, og gulagstaten hans produserer nok spaltbart atommateriale til ytterligere ti til 20 hvert år.
Landet produserer også kortdistanseraketter som kan ramme det liberale, demokratiske Sør-Korea, samt interkontinentale raketter som kan nå alle deler av Amerika eller Europa.
Tre tiår med internasjonal innsats har ikke klart å få Nord-Korea til å avslutte atomprogrammet sitt. Kim Jong-un, i likhet med sin far før ham, ser atomvåpen som den beste garantien for at han ikke blir styrtet.
USAs krig mot Iran, som ennå ikke har utviklet et atomvåpen, styrker utvilsomt dette synet. Dermed fremstår USAs offisielle politikk, nemlig at Nord-Korea skal gi opp atomvåpnene sine, som urealistisk.
Trump vil gjerne møte sin kjære venn igjen, men det er bedre at han lar Kim fortsette å like og respektere ham på trygg avstand.
Enhver avtale med Nord-Korea ville være ekstremt teknisk, og USAs president er ikke kjent for å være en mann som går inn i detaljene.
Hvis en uforberedt Trump skulle møte en innsmigrende Kim Jong-un, kan resultatet bli en ufattelig dårlig avtale. Trump kan for eksempel gå med på å trekke ut mange av de amerikanske styrkene i Sør-Korea. De har siden 1953 virket avskrekkende mot nordkoreanske angrep.
Onsdag lanserte forsvarsminister Pete Hegseth flere gode initiativer for det amerikanske forsvaret. Forsvarsministeren har gode forslag, men hans unødvendige stikk og angrep kommer i veien. Det påvirker hvorvidt administrasjonen lykkes med å øke rekrutteringen og ta i bruk ny teknologi.
«Virkeligheten innhenter oss», advarte Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu da han la frem statsbudsjettet for 2027. Lecornu siktet til årets kraftige økning i statens lånekostnader. De forverrer Frankrikes finanspolitiske problemer idet landet går inn i valgkampen foran presidentvalget.
Sosialdemokratene avviser den planlagte reformen av pleieforsikringen, og det er bare begynnelsen. Etter delstatsvalgene ser partiet en mulighet til å presse Friedrich Merz til innrømmelser i sosialpolitikken. Med slike koalisjonspartnere trenger man ingen politiske motstandere.
