Oljeprisen er skyhøy og gassprisen godt over normalen. Likevel er det neste år helt slutt på at Oljefondet tilføres nye midler.

I år får Oljefondet totalt drøyt 216 milliarder kroner, altså skatteinntekter fra olje og gass, samt statens direkte inntekter fra olje og gass som ikke brukes løpende over statsbudsjettet.

I 2027 synker dette nesten til null. Tilførselen anslås til rekordlave 6,7 milliarder kroner.

To faktorer forklarer det meste av dette fallet, ifølge Finansdepartementet. 

Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten synker med drøyt 100 milliarder kroner til 568,4 milliarder kroner.

I tillegg faller midlertidig høye skatteinntekter som følge av avviklingen av skattetrekk-kontoordningen. 

Må klare seg selv

Dette er en radikal endring fra nesten alle år i Oljefondets historie. Så sent som i 2022 var sjekken fra Finansdepartementet på 1.090 milliarder kroner. De senere årene har beløpene sunket gradvis til 216 milliarder kroner i år.

Resultatet er at all vekst i Oljefondets verdi må skje gjennom verdiskapning i markedene, ikke ved at vi setter av nye midler fra Norges løpende inntekter.

Siden Oljefondet ble opprettet har det fått tilført totalt 6.200 milliarder kroner (til og med 2025), og ikke siden 2000-2001 har tilførselen vært så lav som den blir i 2027.

Gjennom fondets historie har akkumulert avkastning til nå vært dobbelt så stor som tilførselen, med 14.000 mot drøyt 6.000 milliarder kroner.

Krymper snart

Det er ikke bare midlertidige faktorer som tilsier at Oljefondet fremover må klare seg uten friske midler fra statskassen. Perioden med påfyll nærmer seg uansett slutten, varsler Finansdepartementet.

«Oppdaterte fremskrivinger viser at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten bidrar til at Statens pensjonsfond utland vokser videre noen år til, til rundt 4,9 ganger BNP for Fast lands-Norge i 2029», viser Nasjonalbudsjettet.

Så kommer fasen hvor fondet krymper, målt mot BNP:

«Deretter anslås SPU å avta gradvis som andel av BNP for Fastlands-Norge til 4,5 frem mot 2060. Da vil også offentlig forvalt nings inntekter slutte å vokse raskere enn økonomien, selv om veksten i øvrige skatter og avgifter fortsatt vil være nær veksten i fastlands økonomien», lyder langtidsvarselet.

Foran skjema, men...

Finansdepartementet bekrefter i Nasjonalbudsjettet at årets olje- og gasspris har overgått forventningen kraftig. I gjennomsnitt har oljeprisen så langt vært 88 dollar fatet, det høyeste nivået siden 2022. For neste år legger departementet terminprisen til grunn, noe som ventes å gi et fall i gjennomsnittsprisen til 75 dollar fatet.

Kronestyrkingen gjennom 2026 har gjort at økningen i pengestrømmen målt i kroner har vært mindre enn dollarpris-oppgangen alene skulle tilsi. Etter en pris på 785 kroner fatet i år, venter departementet et fall på totalt 100 kroner fatet over de to neste årene.

Også for gassprisen venter departementet et klart fall til 2027. Alle prognosene for fossilprisene er basert på terminprisene, hvor det lenge har ligget inn en forventning om løsning på blant annet konflikten i Hormuzstredet.