USAs president Donald Trump og hans republikanere ligger tynt an på målinger bare tre uker før mellomvalget. Én av mange grunner er rekordhøye dieselpriser som følge av Iran-krigen.
I helgen varslet Trump en redningsplanke i form av russisk import, en avtale som blir stemplet som ulovlig av syv amerikanske senatorer – fra begge partier. Senatorene hevder avtalen bryter med et kongressvedtak om importforbud gjort tilbake i 2022 da Russland invaderte Ukraina.
– Lite hjelpsomt
EUs reaksjon er først og fremst at dieselavtalen styrker president Vladimir Putin og hans krigsmaskin i Ukraina, og unionen vil tvert om at USA innfører flere sanksjoner.
– Vi vil oppfordre USA til å innføre sanksjonene, slik at vi faktisk kan få slutt på denne krigen – og slik at alle effekter av disse angrepene på raffinerier ikke ville ha vært der, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas ifølge Bloomberg til journalister i Luxembourg mandag før et utenriksministermøte.
Nyhetsbyrået trekker frem flere europeiske politikere som mener dieselavtalen er lite hjelpsomt. Påstanden er at den, i tillegg til å øke Russlands militærbudsjett, heller ikke vil senke drivstoffprisene.
– Hver euro, hver dollar som i form av energikjøp renner inn i Putins og Russlands kasse vil bli brukt til å produsere nye våpen som vil bli brukt mot Ukraina, sier den tyske europaministeren Günther Krichbaum.
Rekordpakke
Den amerikanske kursendringen setter ifølge Bloomberg europeiske forsøk på å øke presset mot Russland i fare. EU har de siste månedene slitt med å få vedtatt nye, harde sanksjoner, og kommer bare et stykke på vei uten USA.
Europeiske utenriksministre ventes mandag likevel å godkjenne straffetiltak mot over 1.600 personer og selskaper anklaget for å bistå Russland i krigen – i det som blir EUs største sanksjonspakke hittil.
Tiltakene rammer ifølge nyhetsbyrået blant annet aktører som bistår russisk militærindustri, og personer som deltok i russiske valg i okkuperte ukrainske områder.
– Dieselavtalen hjelper verken på krisen for oljeprodukter eller enigheten i det transatlantiske fellesskapet. Dette er ikke den europeiske måten, sier Litauens utenriksminister Kestutis Budrys.
