En stor andel av oss som har levd en del år ble oppfostret med at en tidlig inngang til boligmarkedet er avgjørende for en trygg økonomi i livet. Det har vært en sannhet med få modifikasjoner. Boligprisene har steget og steget – bare avbrutt av et par finanskriser. Samtidig har beskatningen av bolig vært fordelaktig for boligeiere.
Nå er boligprisene så høye at unge mennesker i mange norske byer i likhet med i mange europeiske storbyer, i vesentlig grad er avhengige av hjelp fra foreldrene for å anskaffe seg sin første egeneide bolig. For de som er heldige nok til å ha foreldre som kan hjelpe. Stigende rentekostnader gjør det bare vanskeligere. Leie er for mange det eneste alternativet. Men drømmen om egen bolig lever. For at den skal kunne realiseres, må egenkapital bygges opp. Flere og flere unge mennesker har fått øynene opp for muligheten til sparing i aksjemarkedet.
Husholdningenes verdier er fortsatt dominert av fast eiendom. I 2025 ble imidlertid en markant forskyvning dokumentert. Ifølge en analyse fra McKinsey Global Institute sto aksjer for hele 57 prosent av økningen i husholdningenes globale formue fra 2024 til 2025, mens eiendom bidro med bare 15 prosent. Dette bryter med det historiske mønsteret. Fra 2000 til 2024 sto eiendom i gjennomsnitt for 52 prosent av formuesøkningen, mens aksjer bidro med 26 prosent.
Analysen baseres på data fra 23 land som står for 70 prosent av verdens BNP. Alle store økonomier opplevde vekst i aksjebeholdningene i 2025, mens land som Kina, Tyskland og Frankrike så eiendomsverdiene falle betydelig. Det er store variasjoner i formuessammensetningen mellom landene.
I USA og Canada spiller aksjer en stor rolle og utgjorde en tredjedel av husholdningenes verdier i 2025. I land som Kina og Japan utgjorde bankinnskudd og kontanter mer enn en tredjedel. I juli i år var husholdningers formue i aksjer høyere enn i fast eiendom i USA, har Goldman Sachs regnet seg frem til. Det er første gang siden andre verdenskrig.
Det er flere årsaker til utviklingen. En viktig forklaring er at aksjeverdiene har steget raskere enn eiendomsverdiene. The Economist henviser til en prognose fra Moody’s Analytics som anslår at boliger i USA kun vil stige med gjennomsnittlig 2,6 prosent i verdi i året fra 2026 til 2035 – mot cirka 5 prosent årlig det siste tiåret. Engelske boliger er nå faktisk billigere enn for to tiår siden, justert for inflasjon. Aksjemarkedene viser et annet bilde. Hittil i 2026 har S&P 500 steget med 13 prosent, mens FTSE 100 i London er opp 8 prosent. Tall fra Eiendom Norge viser at boligprisene hadde steget med 4,2 prosent ved utgangen av september, mens prisene i Oslo hadde falt med 0,7 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 24 prosent pr. 22. oktober.
Boligdrømmen lever, men rekkefølgen i oppbyggingen av formue kan være i endring.
Men det er også en annen faktor. Unge mennesker har kastet seg over aksjemarkedene med en investeringslyst vi ikke har sett tidligere. Ifølge JPMorgan Chase ble andelen 25-åringer som hadde satt penger på investeringskontoer seksdoblet fra 2015 til 2024. Banken peker på høye boligkostnader som en mulig forklaring. I Norge har andelen unge under 30 år med penger i aksjefond steget fra 20 prosent i 2017 til 48 prosent i 2025. Aksjesparekontoer tiltrekker også unge investorer. Ifølge SSB ble gjennomsnittsverdien på aksjesparekonto fra 2019 til 2024 nesten firedoblet i gruppen der hovedinntektstager var 25–34 år. Studenthusholdninger er utelatt.
Ifølge en helt fersk analyse fra Finans Danmark ble andelen danske 18–29-åringer som investerer nesten doblet fra 2019 til 2024 – fra drøyt 14 prosent til nær 27 prosent. Trenden ses også i Sverige.
Både aksjer og bolig har over tid bidratt til betydelig oppbygging av formue. De siste årenes børsoppgang har trolig inspirert flere unge til å begynne å investere.
Veien er likevel sjelden rett frem. Med høye verdsettelser på mange børser og høye boligpriser er det også rom for skuffelser. Begge markeder vil oppleve tilbakeslag. På børsen kommer de gjerne raskere, mens boligprisfall kan strekke seg over lengre tid. For unge som sparer til bolig, vil slike svingninger påvirke når drømmen lar seg realisere.
Mange ser likevel muligheten til å bygge egenkapital gjennom aksjer mens de leier. Boligdrømmen lever, men rekkefølgen i oppbyggingen av formue kan være i endring.
Deres første egenkapital behøver ikke å ha en adresse. Mange satser på at børsen med tiden kan gi dem nøkkelen til en.
Henrik Sommerfelt
Skandinavia-sjef, CMC Markets
