Tirsdag morgen kostet en euro 10,37 kroner. For halvannet år siden var kursen 12,09. Bare i år er euroen blitt 12,4 prosent billigere.

Dollar er nå nede i 9,31, mer enn 2 kroner billigere enn ved inngangen til 2025. 

Også mot svenske kroner, japanske yen og nær sagt alle andre valutaer er styrkingen markant, både i år og over halvannet-to år. Da 2026 startet, kostet en svensk krone tett oppunder 1,10 norske. Nå er kursen 0,93.

Det er mer enn fire år siden importveid kronekurs (I44) var like sterk som nå.

– Kronen har hatt god medvind i år, slår sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets fast.

– Dette skyldes i stor grad høyere olje- og gasspriser, men den siste måneden har vi også sett en klar svekkelse av euroen, og det er nærliggende å tenke at det har sammenheng med utviklingen i Frankrike, mener han.

– Overkjøpt

Når to faktorer trekker i samme retning, kan det i seg selv danne et momentum, understreker Olsen.

– Da får du litt sånn «the trend is your friend»-effekt, et markedsteknisk driv. Vi har sjelden sett en så overkjøpt krone, målt ved RSI.

RSI («Relative Strength Index») angir retningen og styrken på en kursbevegelse, og indikerer ofte potensialet for et brått skift motsatt vei. RSI er nå 87,38, og kronen har følgelig ikke vært tilsvarende overkjøpt i hvert fall siden 2007.

Olsen peker likevel på faktorer som kan gjøre at kronen ikke bare holder seg, men også styrker seg videre.

– Jo verre situasjonen blir i Frankrike og i andre land med høy statsgjeld, jo viktigere faktor kan dette bli i valutamarkedet. I den sammenhengen kan norske kroner skinne ganske bra. 

Forbi 10,25?

Olsen viser også til at situasjonen rundt Iran fort kan gi enda høyere olje- og gasspriser.

– Så det er flere faktorer som kan få NOK til å styrke seg mye fremover. Samtidig som det kan snu rundt. Synker oljeprisen til 70 dollar fatet, så vet vi at kronen vil svekke seg, i hvert fall kortsiktig.

Selv har Nordea Markets en prognose om 10,25 mot euro ved utgangen av 2027.

– Men vi peker på en klar risiko for at kronen kan bli sterkere enn det. Det er utviklingstrekk som kan gjøre at vi opererer med en sterkere krone de neste årene enn vi har sett i det siste, mener Olsen. 

Selv om oljeprisen via oljeskatteinngangen i utgangspunktet gir en forbigående styrking av kronen, kan det også være varige elementer:

– Det farger synet på norsk økonomi, og motsatt av perioden etter 2014, da kronen ble sett på som «stranded asset». Det er heller ikke utenkelig at vi får en motsatt bevegelse, koblet til statsgjeld og annet, tror Olsen.

– Ikke trygg havn

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie mener likevel det ikke er riktig å snakke om norske kroner som en «trygg havn» valutamessig, altså en valuta som tjener på økt uro.

OLJESKATTENE VIKTIGST: Men det oljeselskapene kjøper ekstra av kroner nå, blir til ekstra kronesalg fra Norges Bank senere, understreker Magne Østnor i DNB Carnegie. Foto: Iván Kverme

– Det hjelper at vi ser en euro som svekker seg på bred basis, men kronen styrker seg også mot dollar, svenske kroner og andre valutaer. Vi må mange år tilbake for å se en like sterk krone mot mange valutaer, understreker han.

– Vi er ikke i samme bås som eurosonen og andre når det gjelder utfordringer med statsgjelden, mener sjefstrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets.

– Det gjør at vi ligger litt nærmere enn «trygg havn»-status enn på en god stund, men skal vi bli en trygg havn, må vi først gjennom en fase som viser at dette holder. Under gitte forhold kan vi være en trygg havn, men ikke ubetinget av hva slags sjokk økonomien utsettes for, understreker Knudsen. 

Potensial for svekkelse

– Kronen har ofte gått mye svakere når noe har skjedd. Kronen har et større potensial svakere enn sterkere. Derfor er ikke kronen noen trygg havn basert på historien, mener Knudsen.

Prisingen i terminmarkedet viser at markedsaktørene heller ser for seg en svekkelse enn en styrking. I september, da kronen var klart svakere enn nå, tilsa terminprisene 19 prosent sannsynlighet for minst 5 prosent svakere krone, og bare 13 prosent sannsynlighet for en kronekurs som styrket seg minst 5 prosent.

POTENSIAL FOR SVEKKELSE: Historien viser at kronen ofte får brå og store svekkelser, mener Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Iván Kverme

Østnor peker på vekslingen av olje- og gassinntekter for betaling av skatter som den viktigste driveren:

– Skatt er valutarisiko for olje- og gassselskapene. De kjøper norske kroner løpende for å betale skatten, sier han.

– Nå bygger oljeselskapene opp store kronebuffere med tanke på både skattebetalingen i høst og over nyttår, mens Norges Bank ser på de lavere skattebetalingene som kommer i andre halvår i år.  Dette vil jevne seg ut over mange måneder, og over to kalenderår.

– Så da er det ikke snakk om et nytt sterkere normalnivå for kronekursen, mer eller mindre uavhengig av oljeprisen og andre faktorer?

– Det er for tidlig å si. Oljeprisen er doblet og gassprisen er tredoblet fra 2023. Og det er forventninger om at når det løser seg i Hormuzstredet, vil det bli overskuddstilbud i begge disse markedene, understreker Østnor.

Fallende energiinntekter

– Hvilket kronekursnivå skal norske bedrifter og andre aktører legge til grunn for 2027?

– Hvis man driver kommersielt, så må man redusere den risikoen man kan. Da er terminkursene den beste gjetningen man har. Vi legger selv terminkursene til grunn for våre valutakursprognoser.

Nå viser terminprisingen at Norges eksportinntekter fra olje og gass vil falle 15 prosent fra 2026 til 2027.

– For kronekursen er terminkursen akkurat ett år frem 10,65 mot euro og 9,36 mot dollar, sier Østnor.