– Kan Europa forsvare seg selv? Selvfølgelig kan det det. Dere har teknologien, dere har menneskene, dere har alt.
– Bortsett fra den politiske viljen til å samle Europas kapasiteter. Men dere må forstå at det haster, sier Ben Hodges.
Den pensjonerte generalløytnanten ledet U.S. Army Europe fra 2014 til 2017, under Russlands annektering av Krim-halvøya, og årene etter.
På årets Clausewitz-seminar i Oslo var budskapet krystallklart.
– Hvis dere tror at dere ikke er i krig med Russland, utfordrer jeg dere til å tenke på nytt. Denne krigen har vart i 12 år, helt siden invasjonen av Krim.
Hodges understreker at moderne krigføring ikke lenger bare handler om luft, sjø og land. Cyberangrep og påvirkningsoperasjoner er blitt en like sentral del av dagens konflikter.
Europa sist
Hodges viser til kursendringen i amerikansk forsvarspolitikk.
– Vi må være realistiske. Hvis vi ser på de viktigste dokumentene fra det amerikanske forsvarsdepartementet, ser vi at forsvaret av det amerikanske hjemlandet er førsteprioritet. Det betyr den vestlige halvkule, helt fra Canada i nord, til Argentina i sør.
Neste prioritet på listen er Kina.
– Neste prioritet er forsvaret mot Kina i Indo-Stillehavsregionen, der Taiwan spiller en viktig rolle. Inntil nylig var jeg sikker på at Kina ville invadere Taiwan innen 2027, men det er jeg ikke lenger.
Hodges forteller at størrelsen på den kinesiske marinen ikke nødvendigvis sier noe om kampkraften.
– Den kinesiske marinen er stor, men den er ikke testet. Det er forskjell på å ha en stor marine og en god marine, sier Hodges.
For Europa betyr den amerikanske kursendringen at større deler av regningen og ansvaret må tas på hjemmebane. På Nato-toppmøtet i Haag i 2025 forpliktet medlemslandene seg til å bruke 5 prosent av BNP på forsvar og forsvarsrelaterte formål innen 2035.
Minst 3,5 prosent skal gå til kjerneforsvar, mens inntil 1,5 prosent kan brukes på blant annet kritisk infrastruktur, beredskap og forsvarsindustri.
– Den tredje prioriteten til forsvarsdepartementet er å få USAs allierte til å ta en større del av byrden.
– Og det gjelder særlig Europa.
Ifølge Hodges er ikke dette et krav som startet med Trump, men noe amerikanske presidenter har vært opptatt av lenge.
– Husk at Barack Obama, den mest populære amerikanske presidenten i Tyskland, hvor jeg bor nå, sa det samme som Trump. Europeerne er gratispassasjerer. De må skjerpe seg, dette holder ikke på sikt.
For Hodges, med erfaring fra innsiden av de øverste kommandoteltene er konsekvensen for Europa tydelig.
– Europa er aller sist prioritert av det amerikanske forsvarsdepartementet.
Krever kjernefysisk avskrekking
Den pensjonerte generalløytnanten mener det europeiske selvforsvaret må ha mer enn konvensjonelle styrker.
– Europa må være i stand til å forsvare seg selv, inkludert sin egen kjernefysiske avskrekking.
Budskapet kommer samme uke som europeiske land forsøker å forhandle med den russiske presidenten Vladimir Putin.
Tirsdag snakket statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb med Vladimir Putin i halvannen time.
– USA kan ikke være den eneste stemmen, sa Støre til NRK dagen etter praten.
Hodges mener Europas ansvar strekker seg langt utover diplomati.
– Grunntanken for ethvert forsvar må være at man er i stand til å forsvare sitt eget land så godt det lar seg gjøre. Det er utgangspunktet for et sterkt Nato.
– Flau over administrasjonen
Få kjenner den amerikanske forsvarsmakten like godt fra innsiden. Han tjenestegjorde i hæren i 37 år, hadde operative roller i Irak og Afghanistan og jobbet tett mot både Pentagon, Kongressen og det politiske miljøet i Washington.
Den pensjonerte generalløytnanten understreker at han fortsatt er patriot, men holder lite tilbake vedrørende dagens administrasjon.
– Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor mye jeg misliker den nåværende administrasjonen, og hvor flau jeg er over den.
På vei til Norge fikk Hodges smake på skammen.
– I går tok jeg flyet til Norge, og jeg kan ikke et eneste ord norsk. Men jeg så to jenter som så på videoen der Trump kaller Norge et «shithouse country» fordi han ikke fikk Nobels fredspris.
– Jeg så bare uttrykket i ansiktene deres: «Kan du tro at han nettopp sa det?»
På spørsmål om Trump ikke er selve endringen, men snarere et symptom på at USA har forandret seg, er Hodges enig.
– Ja, det er sant. USA har forandret seg. Men Trump har nå en oppslutning på 33 prosent, den laveste på over 100 år. Og han bare lyver og lyver, og sier at målingene er falske.
Han mener alle selvbedragene kan slå rett tilbake i fleisen på Trump.
– Det er sannsynligvis en god ting, for da vil han ikke forsøke å endre kurs for å unngå å bli grundig slått i mellomvalget.
Fra kjøleskap til maskingevær
Hodges avviser at Europa mangler evnen til å mobilisere, og tror ting vil skje fort når alvoret blir stort nok.
Han trekker parallellen tilbake til USA under andre verdenskrig.
– Jeg tror det gode alltid vinner til slutt. I 1940 hadde vi en svært liten hær, nummer 19 i verden, mellom Bulgaria og Portugal. Selskapene våre produserte biler og kjøleskap.
Tre år senere var situasjonen snudd, og vendepunktet var Pearl Harbour.
– Tre år senere hadde vi en hær på 12 millioner menn og kvinner, og de samme selskapene produserte militære lastebiler og maskingevær. Hvis det haster nok, er det selvfølgelig mulig.
Generalløytnanten minner om at mobiliseringen skjedde i det som var et dypt splittet USA.
– Selv da var det enorme motsetninger. USA hadde fortsatt en stor isolasjonistisk kjerne. Det var en stor «America First»-bevegelse i gatene under krigen, og det fantes store nazistiske bevegelser i USA.
Musk og Rockefeller
Maktforskyvningen i USA handler ikke bare om administrasjonen og forsvarets prioriteringer. Hodges retter blikket mot teknologiindustrien og milliardærene rundt den.
På spørsmål om AI, «tech bros» og deres politiske innflytelse trekker han frem Elon Musk.
– Se på Elon Musk og hvordan han opererer. Jeg tror ikke han står alene. Se på formuen hans. Mesteparten er i aksjer, og mye av verdien er knyttet til offentlige kontrakter.
– Hvis de kontraktene forsvinner, forsvinner også en stor del av formuen hans.
Hodges sammenligner dagens situasjon med USA på slutten av 1800-tallet.
– For meg ligner dette veldig på perioden rundt 1890, da en håndfull banker og industrimagnater, som J.P. Morgan og Rockefeller, kontrollerte enorme verdier.
Han tror maktkonsentrasjonen vi ser i dag vil møte en politisk motreaksjon.
– Slik kan det være en stund, men til slutt får folk nok. Da velger de en president som Teddy Roosevelt, som er villig til å bryte opp disse maktkonsentrasjonene.
Hodges mener reaksjonen allerede er på vei.
– Jeg tror vi vil se det samme nå. Det gir meg mye håp å se hvordan unge mennesker nekter å akseptere korrupsjon.
