Det klare utfallet i det amerikanske mellomvalget er en god nyhet for amerikansk økonomi, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

– Det normale er at sittende president taper Kongressen ved mellomvalg. Den vanlige reaksjonen i aksjemarkedene er da at de stiger. Det er en positiv reaksjon der presidenten blir «lame duck», konstaterer hun.

– Aksjemarkedene liker forutsigbarhet, og det blir litt mindre uforutsigbart i amerikansk politikk enn det har vært. Derfor er dette utfallet bra for amerikansk økonomi.

Haugland understreker at flere store problemer ikke løses ved at demokratene nå har flertall i begge kamrene i Kongressen:

– Amerikanerne sliter med store budsjettunderskudd og kraftig økende gjeldsbyrde. Det er fortsatt åpenbare problemer. Men det ville ikke sett annerledes ut med republikansk kontroll over Kongressen, tror hun.

– Kanskje tvert imot, kunne fortsatt republikansk kontroll gitt ytterligere økning i forsvarsutgiftene. 

Rammet av «dyrtid»

– Er valgutfallet resultatet av at dyrtid alltid rammer den sittende makten?

– Ja, det tror jeg, sier Haugland.

– Mange i Norge mener dette valget har vært en folkeavstemming om Trumps generelle politikk, men utfallet er mer situasjonsbetinget, selv om Trumps politikk er en viktig grunn til blant annet økte drivstoffpriser. Sånn sett har politikken spilt en rolle, mener Haugland, som igjen understreker at det er vanlig at presidenter taper sitt flertall i Kongressen ved mellomvalg.

– Denne gangen er det nok forsterket av den tydelige oppgangen i inflasjonen i år. Inflasjon er upopulært i alle land, og nå har den steget i USA.

Varsler veto

Endret flertall i Kongressen betyr neppe endret økonomisk politikk, tror sjeføkonomen.

– Nei, Trump har allerede lagt ut bilde på Truth Social med en cap hvor det står «VETO». Det er hans svar. De to neste årene handler om å trå vannet, en stillstand i den økonomiske politikken inntil presidentvalget.

Haugland tror det blir mye bråk rundt forestående budsjettvedtak og rundt løfting av gjeldstaket, som er nært forestående.

– Men den økonomiske politikken handler også om tollsatser, hvor Trump styrer. Vi vet lite ennå om hvordan valgtapet vil påvirke ham der, sier Haugland.

Tollen består

– Med pessimistiske øyne, sett fra omverdenen, kan dette bety en mer aktivistisk Trump for å markere seg etter tapet. 

– Demokratene vil uansett ikke fjerne tollene som er innført?

– Nei, men noen tollsatser er veldig upopulære, som overfor Canada, slår hun fast.

– Men få tror at demokratene ønsker å fjerne alt. Dette er en inntektskilde. Nå er tollene på plass, og den initielle kostnaden er tatt gjennom økte priser. Derfor er det lett å se at demokratene vil se det som mer formålstjenlig å la de brede tollsatsene stå, tror hun.

Et stort spørsmål er om Trump vil bli mer aktivistisk i utenrikspolitikken fremover.

– Før valget gikk rykter om at USA ville klinke til mot Iran etter valget. Det er veldig plausibelt at dette var forhandlingstaktikk for å presse Iran til forhandlingsbordet. Fremover er det lett å tenke at Trump har mindre å tape personlig ved å trå til ute, med mindre han vil unngå å bli enda mer upopulær.