Grefsenveien: 100 millioner, Lilløyveien: 75 millioner, Parkgata: 45 millioner, Grefsenveien: 40 millioner, Fridtjof Nansens vei: 29,5 millioner.
Har du litt i underkant av 300 millioner liggende som du ikke vet hvor du skal gjøre av? Da kan du sikre deg et lite jafs av Caroline Borgersens eiendomsportefølje, som selges via de heleide selskapene Brokelbank og Santo, og fra privat hånd.
Tapte milliardimperiet til datteren
I mange år var eiendomsinvestor Pål Borgersen fast «deltager» på Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge, og sto i 2019 oppført med formue på 1,2 milliarder kroner. Men da listen for 2021 ble presentert i fjor, glimret eiendomsbaronen med sitt fravær.
Pål Borgersen startet på 70- og 80-tallet med kioskdrift, og var trolig en av de større pornoforhandlerne i Norden på starten av 90-tallet. Men etter hvert bygget han opp et eiendomsimperium som besto av syv bygårder, et hotell og flere parkeringsplasser i Oslo, samt flere kremeiendommer både i Norge og utlandet.
Eiendomsmannen valgte på 90-tallet å overføre hele selskapet til datteren sin da hun var 18 år for å slippe unna skatt. Og lenge gikk det fint, men for noen år siden ble de uvenner. Og etter hvert skled konflikten ut og det hele endte med at datteren Caroline fratok faren alle verv i selskapene.
Faren gikk deretter rettens vei, men fikk ikke gehør, og nå selges altså deler av porteføljen Borgersen senior opparbeidet seg gjennom årene.
Selger bygårder for nesten 200 mill.
Den dyreste eiendommen til salgs ligger i Grefsenveien 25 på Sandaker i Oslo, og består av 18 leiligheter og én næringsseksjon. For 100 millioner kan man sikre seg en bygård med bruksareal på 1.245 kvadratmeter og årlige leieinntekter på rundt 3,8 millioner.
Litt lenger opp i samme gate, på oversiden av Storokrysset, får man for 40 millioner estimerte leieinntekter på 1,7 millioner fra fire leiligheter og to næringsseksjoner, men her er hverken innredet leilighet i underetasjen eller på loft byggesøkt eller godkjent.
I mars 2022 ble det også sendt varsel om pålegg og tvangsmulkt fra Plan- og bygningsetaten. De varslet at bruksendring av lokalene i første etasje til restaurant/serveringssted og grønnsaksbutikk er utført uten tillatelse. Eier presiserer på sin side, ifølge ansvarlig megler Anders Langtind, at det er leietakers bruk av lokalet som har medført til reaksjonene, og at lokalet i utgangspunkt er leid ut etter godkjente reguleringer.
Også i Ålesund selges det eiendom: Parkgata 4 er en bygård fra 2005 med 20 boligseksjoner, én næringsseksjon og 19 parkeringsplasser. Eiendommen generer 2,5 millioner i årlige leieinntekter, og for den relativt «moderne» bygården ønskes det 45 millioner.
– For mer rasjonell drift ønsker jeg å fokusere på eiendommer i Oslo vest og Bærum. Dessuten må jeg frigjøre tid for å jobbe med et nytt og langsiktig prosjekt og jeg trenger kapital for å utvikle nye prosjekter, fremhever Borgersen på spørsmål om hvorfor hun selger.
– Er det slik at eiendommene ikke genererer god nok avkastning sammenlignet med andre investeringer?
– Det er klart at den løpende avkastningen på utleie av leiligheter er blitt marginal, men hensyntatt prisstigningen er det ikke en dårlig investering. Avstanden til Ålesund gjør en også litt mer sårbar, og jeg har kjørt temmelig mange ganger opp og ned. Det er vakkert, men ikke veldig riktig bruk av tid og ressurser, påpeker hun videre.
Vil ha 75 mill. ved Lysaker
Det er ikke bare utleiegårder Borgersen har for salg, for på Lagåsen ved Lysaker i Bærum selges det nå også to boliger, med prisforlangende på henholdsvis 75 og 29,5 millioner.
Førstnevnte blir beskrevet som en herskapelig villa med et bruksareal på 625 kvadratmeter, og en tomt på hele 13,7 mål. I tillegg trekkes det frem et stort garasjeanlegg og kort vei til sjø og badeplass.
Lilløyveien 4 ble rundt årtusenskiftet benyttet som kontor av Schibsted-arving og investor Einar Nagell-Erichsen. Da han et par år senere fikk økonomiske problemer, måtte han blant annet selge nevnte adresse, i tillegg til noe mer kjente Munkebakken, som på eksemplarisk meglermanér ligger «et steinkast unna», til Arne Fredly som snappet opp eiendommen til en hyggelig pris.
Også Lilløyveien 4 var et godt kjøp, da Borgersen senior kjøpte eiendommen for 15 millioner i 2003, etter at Nagell-Erichsen hadde ervervet den for 19,5 tre år tidligere. Det kan altså ende med en potensiell verdiøkning på 60 millioner på 20 år.
Eiendommen har for øvrig tidligere også vært i, også de Schibsted-arvinger, Alexandra og Henrik Huitfeldts hender, så vel som Christian Ringnes'.
Knappe 50 meter bort gaten, og inn Fridtjof Nansens vei selger også Borgersen en annen bolig – en klassisk villa på 243 kvadratmeter med dobbelgarasje og noenlunde like kort spasertur til morgenbadet.
– Dette vært en blanding av kontor for bedriften og litt bolig for min mor. Da bedriften nå har gått til anskaffelse av en ny eiendom, var det naturlig å flytte kontorene dit.
Sem Gjestegård
I fjor sommer ble det kjent at Borgersen kjøpte historiske Sem Gjestegård i Asker av kommunen. Verditaksten på denne var 40 millioner, og kjøpesummen endte på det samme.
Her er kvadratmeterprisen av det riktig så hyggelige slaget, da den totale bygningsmassen, som består av åtte bygninger, er på hele 7.900 kvadratmeter. Det gir en meterpris på beskjedne 5.000 kroner.
Riktignok medfulgte det en rekke krav i forbindelse med salget, deriblant at gården må brukes til noe som gir såkalt «allmenn tilgang» til eiendommen, være seg restaurant, hotell, museum eller lignende.
Standarden er ifølge flere aktører Finansavisen har snakket med heller ikke noe å hoppe i taket for, og det må etter alle solemerker pusses opp for mangfoldige millioner, da flere av bygningene visstnok krever full rehabilitering.
Videre er det ikke lov å oppføre boliger på tomten, da den er å anse som en næringseiendom, og det er også flere rammebetingelser å forholde seg til med tanke på fredning og vern.
– Hovedfokuset vil ligge på gården, og det er hittil mitt mest spennende prosjekt i livet. Noen av bygningene kan tas i bruk umiddelbart, mens andre krever gjenoppbygging og bruksendring.
Deler av gården skal både benyttes som kurs- og konferansehotell forteller hun, og en annen del som folkehøyskole. Videre påpeker Borgersen at bygningsmassens ærverdige historie skal bli ivaretatt, og kan blant annet fortelle at hun har lang erfaring med hotelldrift etter først å ha utdannet seg innen dette, før hun i flere år har drevet Imperial Park Hotel i Buenos Aires.
– I mitt tilfelle, akkurat nå, mener jeg Øvre Sem Gård vil generere bedre avkastning på sikt. I tillegg til det, er det spennende å jobbe med.
