– Blind for den største krisen i boligforsyning siden 1988

Eiendom Norge er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjettet for neste år, og etterlyser større fokus på en kommende boligkrise. 

PublisertPubl. 6. okt. 2023 10:22 | OppdatertOppd. 6. okt. 2023 10:30
Article lead
PASSIV: Henning Lauridsen, adm. direktør Eiendom Norge, mener regjeringen er for passiv til boligkrisen. Foto: Eivind Yggeseth

Fredag formiddag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2024. 

– Regjeringen er i statsbudsjettet for 2024 blind for den største krisen i boligforsyningen siden bankkrisen i 1988-92, kommenterer adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i en pressemelding.

Eiendom Norge reagerer spesielt på at formueskatten som ble økt mye i fjor, særlig for sekundærboliger, holdes uendret. Som annonsert denne våren gjøres det ingen større endringer i skattesystemet. Det reagerer forbundet på.

– Aktiv næringspolitikk, som er regjeringens satsningsområde nummer en, er verdiløst uten boligbygging. Uten flere boliger har ikke arbeiderne til alle disse satsningene noe sted å bo, sier Lauridsen.

Passiv til alvorlig krise

Bransjeorganisasjonen reagerer på at regjeringen fremstår passiv til at det går mot en alvorlig boligkrise.

–  Til tross for at salget av nye boliger er på vei mot et nivå som er 30 prosent lavere enn under bunnen av finanskrisen, og vi styrer mot en alvorlig boligkrise, er regjeringen passiv. 

– Dette står i sterk kontrast til hvordan daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) og Stoltenberg-regjeringen reagerte resolutt med å introdusere gullkortet under finanskrisen, kommenterer Lauridsen videre i pressemeldingen.

Han mener at regjeringen burde vært langt mer handlekraftig og brukt offentlige penger på å stimulere til økt boligbygging, noe som ifølge Lauridsen vil være vekstfremmende og bidra til det grønne skiftet med en mer energieffektiv boligmasse.

Organisasjonen trekker videre frem at regjeringsens ambisjoner for grønn industri vil føre til utfordringer når arbeidskraften skal bosettes, og at flere og flere arbeidere settes på boligrigger.

– Lav boligbygging nå vil legge grunnlaget for en sterk rekyl i boligprisene, når renten må settes ned igjen i 2024 på grunn av svak utvikling i norsk økonomi grunnet blant annet lav boligbygging. Det er nok å minne om at fallet i boligbyggingen under finanskrisen er en viktig årsak til at boligprisene i Oslo steg over 23 prosent i 2016. Lav boligbygging nå kan kan gi finansiell ustabilitet siden gjennom kraftig boligpris- og gjeldsvekst, sier Lauridsen.