
Mørkt i hyttemarkedet:Nybygg halveres, bruktmarkedet tar over
Den norske hyttedrømmen slår sprekker. Nybyggsaktiviteten har stupt til nivåer vi ikke har sett på mange år, og mange produsenter må kjempe for å holde hjulene i gang. Samtidig bobler bruktmarkedet: for de fleste er det blitt mer realistisk å kjøpe gammel hytte enn ny.
Norske hytteprodusenter sliter fortsatt etter de gylne årene under coronapandemien. Salget av fritidsboliger er riktignok marginalt opp så langt i år, men det er bruktmarkedet som virkelig har tatt fyr.
De mest brutale tallene får vi fra SSB. Der leser vi at antallet fritidsbygg i fjor bare økte med én femtedel av tallene for 2021. Det er snakk om 1.000 mot 5.000.
Tallene så langt for 2025 er litt mer positive, men det er flere måter å beregne salg og bygging av hytter på. Ifølge Boligprodusentenes Forening økte salget av nye fritidsboliger med seks prosent i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor. I siste tolvmånedersperiode ble det solgt 1 988 enheter – det er på samme nivå som i forrige periode.
Men salg betyr ikke uten videre at byggingen av hyttene starter. Mange forhold spiller inn før grunnmuren og de første spikrene kan komme på plass – både vær, årstid og betalingsevne.
Selve byggingen, fysisk igangsetting av nye fritidsboliger hittil i år, ligger nemlig fjorten prosent under samme periode i 2024. Og hvis vi bruker boligprodusentenes tall for de siste tolv månedene, er også her utviklingen negativ – svært negativ.
Antall igangsatte nye fritidsboliger siste tolvmånedersperiode er 1.702 enheter, 23 prosent under forrige tolvmånedersperiode.
Mindre attraktivt med nytt
– Det er jo det samme som vi har sett i boligmarkedet. En kombinasjon av økte byggekostnader og økte renter har både gjort det mindre attraktivt for kundene å kjøpe hytte og dyrere å kjøpe ny, sier adm. direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim.
På toppen av dette er det nå et veldig stort marked og tilbud av brukte hytter.

– Bruktmarkedet har nok dekket behovet for veldig mange som ønsker seg hytte, og prisforskjellen på ny og brukt har blitt veldig stor. Den største konkurrenten for produsentene nå er nettopp bruktmarkedet.
I høstferien konstaterte Hiim at det lå om lag 6.800 brukte hytter ute.
– Er det ny rekord?
– Ja, det må være rekord. Jeg har ikke sett maken de siste tre-fire årene.
Det ligger også ganske mange nye hytter ute i bruktmarkedet. En stor del av disse ble kjøpt og bygget under coronaen. Tilbudet av temmelig nye hytter som du nå kan få tak i, er ganske stort, og det dekker nok en del av behovet i markedet.
Nedgang i nybygging
Tallene til Boligprodusentene viser at det i 2024 ble satt i gang bygging av 1.849 nye fritidsboliger. Til sammenligning var tallet 5.027 i 2022.
– Under coronaen skjøt hyttebyggingen voldsomt i været. Men så stoppet det opp midt under pandemien, og så har det bare falt siden. Det siste året har omtrent ligget flatt på omtrent halvparten av det markedet var før coronaen, sier Hiim.
– Har det ikke endret seg noe de første åtte–ni månedene i år?
– Nei, det ligger veldig overraskende flatt på det samme lave nivået. Men det skyldes nok at det ikke er mye som har endret seg i det store bildet. Selv om vi har fått den første rentenedgangen, vil det nok ta tid før vi ser resultatene av det i hyttemarkedet.
For Hiim ligger hyttemarkedet ofte hakket bak boligmarkedet i hvordan det reagerer på endringer i rammebetingelsene.
– Vi må først se at det blir fart i boligmarkedet. Det er gjerne en indikasjon på at det også kan bli større fart i hyttemarkedet.
– Marginene for produsentene er små?
– For alle våre medlemmer, enten de driver med bolig eller hytte eller andre ting, er det svært tøft å tjene penger nå. Mange tærer nå på egenkapitalen og prøver å holde seg flytende i påvente av at rentene skal snu.
– Det har også vært flere konkurser?
– Jeg vet ikke om det har vært flere, men i fjor opplevde bransjen tre–fire konkurser av litt størrelse. Så langt i år har det heldigvis ikke vært noen konkurser, konstaterer Hiim.
Konkurser kan imidlertid løses på flere måter. Da Jøra Bygg meldte oppbud i august i fjor, mistet snaut 50 ansatte jobben, men selskapet ble raskt reetablert som Jøra Bygg Hus og Hytter etter at Berge Sag Gruppen overtok 75 prosent av aksjene.
Mangfoldige Faun Gruppen
Hiim og Boligprodusentene kommer hvert år med en oversikt over landets største produsenter av fritidsboliger.
Gjengangeren på toppen av listen er Faun Gruppen, selskapet som er eid av den svenske PE-aktøren Altor. Mens de andre norske hytteprodusentene stort sett opererer med ett varemerke og én identitet, tilbyr Faun kundene en hel håndfull: Familiehytta, Nordlyshytter, Leve Hytter, Telemarkhytter og Øverbygg er porteføljen til det svensk‑eide selskapet.

I fjor sto Faun Gruppen for 201 av til sammen 1 849 igangsatte fritidsboliger. Til sammenligning var antallet 787 av de 5 027 igangsatte fritidsboligene i 2022.
Nummer to på 2024‑listen er Tinde Hytter med 136 igangsatte fritidsboliger, fulgt av Blink Hus med 101, Norgeshus med 83 og Saltdalshytta med 80 hytter der spaden kom i jorden.
Disse produsentene topper ikke overraskende også listen over de største selskapene målt i omsetning. Det vil si: listen vi har på neste side lyver en hel del.
Tinde Hytter er ensomme på toppen med en 2024‑omsetning på 505 millioner kroner, men for å finne de totale tallene til Faun Gruppen må vi slå sammen tallene for de separate selskapene og merkene. Da kommer vi opp i drøyt 500 millioner kroner – Altor opererer på sine nettsider med en samlet omsetning på 50 millioner euro.
Det er også en tredje storaktør som kompletterer bildet av tungvekterne i bransjen. Mestergruppen, som igjen er eid av Ferd, kontrollerer nemlig både Saltdalshytta og Blink Hus Gruppen og vil i sum passere 300 millioner kroner i omsetning i hyttemarkedet.

I alt finnes det flere titalls, kanskje hundrevis, av små og store selskaper som tilbyr hyttebygging lokalt eller regionalt. Listen begrenser seg til om lag 30 virksomheter med en omsetning som ligger på oversiden av 30 millioner kroner.
Hvis man kan snakke om en generell eller standard pris for bygging av en hytte i dag, ligger den på mellom to og fem millioner kroner.
Flyttet til Vinstra
Tinde Hytter holder til på Vinstra i Gudbrandsdalen. Der leder Audun Skattebo en bedrift som har levert nøkkelferdige hytter i over 40 år.
– Vi tilbyr mange ulike typer hytter, men vi har bare ett varemerke, sier Skattebo.
Virksomheten flyttet til Vinstra for tre år siden, og der produseres nå elementene som skal bli til en ferdig hytte.
– Vi er 155 ansatte nå. Hundre av disse er snekkere som enten jobber ute på byggeplassene eller inne på fabrikken. Resten jobber med salg eller administrasjon.

– All produksjon av elementene skjer på Vinstra. Dere dekker altså ikke hele Norge?
– Nei, vi jobber med salg opp til Meråker, nord for Trondheim, og så bygger vi ned til Sognefjorden på Vestlandet, hele Østlandet og ned mot Telemark. Men vi dekker ikke Hordaland og Rogaland, heller ikke Sørlandet, forteller Skattebo.
Og heller ikke noe lenger nordover enn Meråker. Og det handler i første rekke om vinterhytter som leveres fra Gudbrandsdalen.
– I hovedsak gjør vi det, men vi har bygget en del langs kysten på Vestlandet, i Kragerø, langs Oslofjorden og har også et eget felt langs Oslofjorden.
Markedsbremsen merkes
2024-tallene til Tinde Hytter er en god illustrasjon på statusen i markedet. Omsetningen endte på 505 millioner kroner – det laveste nivået siden 2020.
Det suverene toppåret kom i 2022, som følge av forsinkelsene fra salg til faktisk igangsettelse. Bestillingene begynte å rulle inn allerede i 2020, og det fortsatte i 2021, men det store året for bygging av hytter var 2022, med en omsetning på 706 millioner kroner.
Det året ga også et overskudd på 58 millioner kroner, der familien Haverstad fortsatt er de dominerende eierne. I de fire årene fra 2020 til 2023 hadde Tinde Hytter et samlet overskudd på 200 millioner kroner, men i 2024 krympet det til fem millioner.
Skattebo & Co meldte om 136 igangsatte fritidsboliger i 2024, mens det tilsvarende for 2022 var 310.
– Selve byggingen, som gir omsetning, skjer ikke nødvendigvis i det året salget finner sted, bekrefter Skattebo.
– Da salget tok av kraftig under pandemien, hadde vi ikke kapasitet til å gjennomføre byggingen parallelt med salgene. Vi fikk et etterslep, som vi brukte noe tid på å dekke opp. Vi klarte ikke å øke kapasiteten like mye som økningen i salget.
Selv i et normalår er det forsinkelser.
– Vi kan selge en hytte nå, og det er ikke sikkert vi bygger før neste år. Det kan ta tre–fire måneder før vi har fått bygget godkjent, utført nødvendig graving og satt opp grunnmurer. Det vi selger nå, blir kjørt ut i februar eller mars og utover.
Tinde-direktøren regner med at omsetningen for 2025 også vil ende på om lag 500 millioner kroner, og han ser heller ingen store endringer på bunnlinjen.
– Avisoverskriftene som forteller om vekst i markedet, forstyrrer litt nå. Veksten skjer jo i bruktmarkedet. Det markedet var jo nesten tomt etter coronaen. Det var knapt et par tusen hytter tilgjengelig i det markedet da.
Men nå ser også Skattebo at hyllene med brukte hytter er stappfulle. Og han håper i beste fall på at bunnlinjen kan gå i pluss i år.
– Markedet er ned, men det har i hvert fall stabilisert seg.
Utenlandsk interesse
Hyttene fra Tinde Hytter starter på to–tre millioner kroner, og de som ligger på nettet, kan gå opp mot seks–sju millioner.
– Men vi bygger også en del arkitekttegnede, som fort kan bli ti til 15 millioner kroner.
Skattebo forteller at det for de dyreste enkeltprosjektene har vært snakk om videreutvikling, som har gitt prislapper opp mot 20 millioner kroner. Og akkurat nå ligger det ute en hytte på Beitostølen til 19 millioner kroner, der Tinde Hytter har levert en del av komponentene.
– Vi har også bygget prosjekter på Kvitfjell, der prislappen har nærmet seg 20 millioner kroner.

Skattebo ser dessuten en ny gruppe kunder på vei inn.
– Vi registrerer at vi får større og større interesse fra utlandet. Utlendinger som ønsker å kjøpe hytte i Norge. Vi jobber nå spesielt mot det tyske og det nederlandske markedet. Ikke så mange danske, men også noen svenske kunder.
– Dette er også et marked som er positivt for de destinasjonene der vi jobber, fordi disse kjøperne ønsker å leie ut mye. Det blir varme penger inn i destinasjonen, konkluderer Skattebo.
Hvor er de største hyttekommunene?
Målt i antall er vinterdestinasjonene de klart største, og aller størst er Ringsaker, med Sjusjøen som den mest populære destinasjonen.
På de neste plassene følger Trysil, Hol, Vinje og Sigdal.
For å finne de største sommerdestinasjonene må vi inn mot byene, og der er Larvik og Fredrikstad størst.
Tallene er fra SSB, som hvert år teller det som beskrives som eksisterende bygningsmasse av fritidsbygg. Det litt spesielle er at leilighetsbygg telles som én – det vil si at en blokk med ti leiligheter teller like mye som en enkelt hytte i tallene.
Og da ser vi igjen at toppåret for bygging av nye fritidsboliger var 2021. Ved utgangen av det året hadde det blitt bygget nesten 5.300 nye fritidsboliger her i landet. Det samlede antallet nybygg de tre siste årene klarer så vidt å matche dette tallet, og i fjor økte bygningsmassen bare med 900 enheter.
Hyttesektoren i Norge står nå ved et veiskille. Nybyggsmarkedet ligger på et ekstremt lavt nivå, med byggestartstall på historisk bunnivå. Til gjengjeld stiger brukthyttemarkedet – og dekker et stort segment av det nåværende etterspørselstapet.
Mange hytteaktører sliter med lønnsomhet, noen har måttet gå konkurs eller bli kjøpt opp. Og det er ingen tvil om at luksussegmentet nå holder bedre stand enn “vanlige” hytter.