«Shearwater har en fantastisk posisjon. Vi tror selskapet kan bli en alle tiders klinkekule», sa Dag Rasmussen til Finansavisen i fjor.
Det viser seg at storaksjonær Rasmussen hadde rett. I fjor økte omsetningen i Shearwater GeoServices fra 532 millioner dollar til cirka 725 millioner dollar.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda) endte på rundt 200 millioner dollar, opp fra 108 millioner dollar i 2021.
– Vi gikk inn i 2022 med betydelig bedre fart enn i 2021, sier konsernsjef Irene Waage Basili.
Shearwater er markedsledende innen tauet seismikk (streamermarkedet) og har en flåte på 23 seismikkskip. Selskapet er også dypt involvert i det relativt unge og fragmenterte havbunnsmarkedet.
– Fantastisk operasjonell giring
Nylig holdt Irene Waage Basili en presentasjon under DNBs energi og shippingkonferanse, der hun blant annet viste frem en slide på hvor sensitiv inntjeningen er overfor økt aktivitet og høyere rater.
– Vi liker å vise frem den sliden, som er en simulering av vårt cash genereringspotensial i ulike scenarioer. Hvis aktiviteten og ratene øker med 10 prosent, dobler vi ebitda, mens 20 prosent økning gir oss en ebitda på 600 millioner dollar. Hvis rater og aktivitet øker med 30 prosent, som ikke er mye i vårt marked, vil ebitda bli 900 millioner dollar. Da har vi fortsatt kapasitet tilgjengelig i vår flåte, som kan tas ut uten betydelige investeringer. Vi har en fantastisk operasjonell giring, sier hun.
– Hvor høy blir ebitda i år?
– Vi ønsker ikke å kommunisere det, men du kan gjøre dine simuleringer. Vi forventer en jevn økning i aktivitet og rater. Tilbudssiden er veldig stram, sier Basili.
Store verdier for Rasmussen
I september i fjor røpet Shearwater at det har planer om å gjøre en børsnotering i 2023. Nå sier Basili at selskapet forbereder seg på en børsnotering i løpet av de neste 12 månedene, men det er ikke blitt valgt rådgivere ennå.
En børsnotering kan bli svært lukrativt for Rasmussengruppen som sitter på 77,2 prosent av aksjene. Det er naturlig at Kristiansand-familien vil gjøre et større nedsalg for å hente ut massiv gevinst.
– Jeg ønsker ikke å si noe om hvor mye Shearwater er verdt. Det er et eierspørsmål, sier Basili.
Finansavisen har tatt kontakt med Rasmussengruppen vedrørende Shearwater-verdiene uten å få et svar. I 2021-regnskapet ble Shearwater-aksjene bokført til 8,6 milliarder kroner basert på virkelig verdi, noe som impliserer en prising av hele selskapet på i overkant av 11 milliarder kroner.
Analytikere Finansavisen har snakket med antyder en verdi opp til 16 milliarder kroner, mens Finansavisen har tidligere anslått rundt 20 milliarder kroner. Til sammenligning prises TGS og PGS til henholdsvis 22 og 9 milliarder kroner.
Har redusert gjelden
Den store jokeren i verdsettelsen av Shearwater er selskapets ebitda, som er svært sensitiv for rater og aktivitetsnivå. I en svært kapitalintensiv bransje er det naturlig med en EV/ebitda-multippel på rundt 4-5-gangeren.
Ved utgangen av 2023 skal Shearwater etter planen ha en nettogjeld på rundt 400 millioner dollar.
– Vi har redusert gjelden med rundt 100 millioner dollar i fjor og vil ligge på cirka samme gjeldsbetjeningsnivå gjennom 2023. Vi er på et mer komfortabelt nivå totalt sett og all gjeld løper nå til utgangen av 2024 etter at vi forlenget en brofasilitet med våre relasjonsbanker ved utgangen av fjoråret, sier Basili.
Etter det Finansavisen erfarer, trenger Shearwater en ebitda på rundt 100 millioner dollar for å dekke avdrag og renter.
– Starten på en supersyklus
Siden Shearwater ble etablert av Rasmussengruppen og GC Rieber Shipping med fire skip, har selskapet vært aktive med å konsolidere markedet. I 2018 kjøpte det Schlumbergers seismikkvirksomhet WesternGeco, med ti skip og tilhørende utstyr og en betydelig teknologiportefølje.
– Vi opplever nå et markedsbilde som i praksis er hva Shearwater er bygget for. Vi er i starten av en supersyklus som mest sannsynlig vil bli brattere og lengre enn hva vi har sett tidligere på grunn av flere viktige faktorer. Det har vært massive underinvesteringer i sektoren siden 2014, kombinert med energiovergangen og antatt solnedgangsscenarioer for oljeservice, sier Basili, og fortsetter:
– Pandemien lullet verden inn i en antagelse om at man ikke lenger etterspør konvensjonelle energikilder, og på toppen av det kommer en energikrise i kjølvannet av krigen i Ukraina. Pandemien var situasjonsbetinget og kunne ikke vært forutsett. Dagens energisituasjon er strukturell og en konsekvens av mange bevisste beslutninger – og kunne vært forutsett. Shearwater er bygget nettopp på våre antagelser om at denne situasjonen ville komme.
Økt leting
Basili opplyser at Shearwater har fått en betydelig marginforbedring i ordreboken gjennom fjoråret, og hun forventer en fortsatt positiv trend fremover.
– Det har vært de nasjonale oljeselskapene som har drevet veksten innenfor letevirksomhet de siste årene, en trend som fortsetter med økt styrke i lys av energisituasjonen og fokus på energisikkerhet hos de enkelte land. Vi ser også at de store, internasjonale oljeselskapene øker aktiviteten. Det er interessant å observere endring i strategi og retorikk blant store selskaper som BP og Shell. Førstnevnte har gjort en strategisk helomvending fra betydelige investeringskutt innen olje og gass til en investeringsøkning i årene fremover, sier Shearwater-sjefen.
Hun tror at de store, internasjonale oljeselskapene vil øke sine investeringer innenfor leting fremover for å ta tilbake markedsandeler fra de nasjonale oljeselskapene.
– Vi ser også fremvekst av det nye markedet, spesielt knyttet til karbonfangst til havs. Dette markedet anslås å ha vokst med rundt 50 millioner dollar i 2022, og når vi ser på våre innkommende forespørsler så forventer vi en bortimot dobling av totalmarkedet innenfor denne type undersøkelser i år, sier Basili.
