Norsk Kjernekraft har skrevet intensjonsavtale med sørkoreanske DL Energy om å utrede å bygge kjernekraftverk i Austrheim i tilknytning til Mongstad industriområde, men også for å bygge kjernekraftverk andre steder i Norge.

DL Energy eier i dag kraftverk med årlig produksjon på 32 TWh, og er en del av DL Group, som har bygget kjernekraftverk med årlig produksjon på 83 TWh, mer enn halve Norges totale kraftproduksjon.

Kopierer oljeutbygging

– DL Energy har nøkkelkunnskap om konstruksjon av kjernekraftverk, så de vil gjøre mulighetsstudie på et spesifikt tomteareal i Austrheim der de tar alle kostnadene og ser om det lønner seg. Det gjøres fordi de ser på Norge som et veldig interessant marked, sier adm. direktør Jarle Hesthammer i Norsk Kjernekraft.

Hesthammer leder prosessen med å finne lokasjoner i samarbeid med kommuner.

– Når kraftverkene skal bygge må vi hente ekspertise. Vi gjør som Norge gjorde under oljeutbyggingen, vi henter den beste ekspertisen som finnes i verden. Det er sørkoreanerne med DL Energy, som sammen med amerikanske X-Energy, som har små modulære reaktorer. De vi vil samarbeide med lokal industri når dette skal bygges. Vårt mål er å skape industri og skape arbeidsplasser, sier Hesthammer.

Norsk Kjernekraft satser på å eie og drifte, mens lokal industri får ansvar for turbiner og rør.

– Vi skal kopiere lisensmodellen fra petroleumsindsutrien der vi blir som en operatør, mens kommuner, kraftselskaper og andre aktører blir medeiere, sier Hesthammer.

– Vil stige voldsomt

DL Group er et konsern med 15.000 ansatte og 260 milliarder kroner i eiendeler.

– DL Group vil bestå og betale for en mulighetsstudie, hvor mulighetene for et kjernekraftverk i Austrheim blir belyst, sier Hesthammer.

– Byggestart kan tidligst skje i 2030 og byggetid for de første kraftverkene må antas å være fire år. Da bør det være mulig å ha kraftverket på plass i 2034 og levere strøm i 2035, sier han.

Før det er han avhengig av både å få levert konsesjonssøknad og få innvilget konsesjon fra myndighetene.

– Verdien av tomtearealet da vil stige voldsomt i verdi, og vi vil kunne hente kapital for å bygge små modulære reaktorer og hente penger, sier Hesthammer.

Når Finansavisen kontakter ham er han i Øygarden for å se på et annet areal for kjernekraft.

– Norge er interessant fordi vi ikke har åpnet for kjernekraft tidligere, mens mange kommuner er interessert i dette i tilknytning til industriområder. Det handler om 50 kommuner, og det vil komme som et sjokk på regjeringen. Kommunene er desperate på jakt etter kraft samtidig som de er restriktive på å bygge ned naturen. Kjernekraft er en perfekt modell som vil kunne gi kraft til datasentre uten å plage andre, sier Hesthammer.

– Jeg har ambisjon om at det blir levert ti utredningsprogram til energidepartementet i løpet av året. Dette er distriktskommuner som legger press på sentrale myndigheter. Parallelt pågår det debatt om dette på Stortinget.