Det var ingen liten feiring da Morrow Batteries åpnet Norges første batterifabrikk i august. Tilsynelatende hele den politiske eliten var tilstede. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H) samt LO- og NHO-toppene Peggy Høssen Følsvik og Ole Erik Almlid satt pent og pyntelig på første rad, da Morrow-sjef Lars Christian Bacher fra scenen erklærte øyeblikket som historisk.
Det manglet heller ikke med lovord og god stemning da Støre klippet snoren og offisielt åpnet fabrikken i Arendal. Dette er begynnelsen på en viktig industriell satsing, var statsministerens budskap.
Men selv ønskene til Norges mektigste politikere og organisasjonsledere må vike for Arendals lokalpoliti.
I de påfølgende månedene har byråkratiske utfordringer kommet på løpende bånd, og selskapet mangler mellom 60 og 100 arbeidere som er nødvendige for å ferdigstille fabrikken. I utgangspunktet var Morrows plan å begynne kommersiell produksjon i år, men nå er prosjektet forsinket med opptil fire måneder.
Nachspielet
Med det bakteppet inviterte Morrow til åpent folkemøte på fabrikken i Arendal, der oppdatering om batterifabrikkens fremtid sto på agendaen, og over 100 personer møtte opp.
I motsetning til åpningen, som var inne på fabrikken, ble møtet holdt i en koreansk restaurant rett ved siden av.
Knappe to dager etter folkemøtet stilte Bacher i debatten, der han forsvarte Morrow til et hylekor av skepsis. Panelet inkluderte First-forvalter Ole Andre Hagen, investor Øystein Stray Spetalen og professor Ragnar Torvik ved NTNU.
Kritikken var enstemmig: Batteriprosjektet kan ikke bli lønnsomt i Norge, konkurransen fra Kina er for hard og staten burde ikke støtte slik virksomhet.
Mot slutten av oktober er altså bakrusen fra, eller kontrasten til, Morrows store åpningsfest enorm.
– Legger oss flate
Men den tidligere Equinor-toppen tviholder på batteriprosjektet. At det blir vanskelig å gjennomføre er han likevel åpen om.
– Dette er en jo ekstra utfordring vi må håndtere, sier Bacher om arbeiderne som ble stoppet.
Han legger til at organisasjonen bretter opp ermene. For arbeiderne som ble stoppet av politiet i september mener han tillatelsene egentlig var på plass.
– Arbeiderne hadde gjort alt riktig, problemet var at de jobbet litt for lenge. Hverken vi eller de hadde helt kontroll på det, men det har vi strammet inn og skjerpet opp på. Vi legger oss helt flate på at sånn skal det ikke være.
Men at arbeidere ble stoppet i oktober, og foreløpig ikke har fått lov til å begynne å jobbe, kom som en total overraskelse. I begge tilfeller er det snakk om arbeidere som er sendt fra underleverandører for å ferdigstille fabrikken. Nå er det tolkningen av en forskrift for teknisk ekspertise fra land utenfor EØS som skaper krøll.
– Vi opplever at lokalpolitiet tolker forskriftene på en ny måte. Vi hadde holdt på med dette i ti måneder da det kom henvendelser som skapte usikkerhet og stoppet fremdriften, sier han, og legger til:
– Vi er helt nye på dette, og prøver bare å forstå hvordan vi skal gjøre alt riktig.
I tillegg til produksjonsutsettelse skaper situasjonen usikkerhet rundt forholdet til leverandørene. Bacher sier flere nå holder igjen personell, fordi arbeiderne risikerer å bli stoppet på flyplassen.
– Utfordringen da er at de kanskje sender arbeiderne til andre prosjekter i stedet, sier han.
Kostnadssmell
Summen av det hele gir en merkostnad på opptil 100 millioner kroner. Det er svært uheldig for batteriselskapet, som allerede avhenger av at staten innvilger et lån på 1,5 milliarder kroner.
«Det vil være behov for ytterligere finansiering i tredje kvartal 2024 for å sikre tilstrekkelig likviditet gjennom hele året,» skrev selskapet om lånesøknaden i fjorårets årsrapport.
Nå har tredje kvartal kommet og gått, men noe lån er ikke innvilget.
– Vi flyter fortsatt, sier likevel batterisjefen.
Han legger imidlertid ikke skjul på at lånet er helt avgjørende.
Innovasjon Norge bestemmer
Det er Innovasjon Norge som holder Morrows fremtid i sine hender. De har fått oppgaven av å forvalte Grønn Industrifinansiering, som skal dele ut fem milliarder kroner på vegne av regjeringen. Det er også denne ordningen som Morrow har søkt om lån gjennom.
Overfor E24 har næringsdepartementet bekreftet at batteriselskapet kvalifiserer for å søke gjennom ordningen, som av andre har blitt omtalt som skreddersydd for Morrow.
Men Grønn Industrifinansiering ble lansert i september, altså på tampen av kvartalet selskapet satte som frist i årsrapporten. Videre er normal ramme for lån satt til 100-500 millioner kroner.
På vegne av Innovasjon Norge sier rådgiver Gro Warholm at normal saksbehandlingstid ventes å være omkring tre til seks måneder. I beste fall vil altså batteriselskapet motta lånet rundt årsskiftet.
– Åpnes det for lån som er 5-15 ganger så store som rammene dere har oppgitt?
– På generell basis vil vi kunne vurdere høyere og lavere beløp, men dette vil da være avvik fra ordinære retningslinjer. Avvik vil kreve gode begrunnelser og avhenge av en rekke faktorer, sier hun.
Avhenger av staten
Det er allerede skutt inn 3,2 milliarder kroner i batteriselskapet, i tillegg til direkte statlig støtte på over 600 millioner kroner. Ifølge Bacher står det ikke på vilje hos private investorer, men det siste kapitalbehovet må likevel dekkes av AS Norge:
– Slik kapitalmarkedet fungerer nå forventer investorer å se denne typen bidrag fra staten, fordi støtte er det sterkeste signalet på at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
– Selvfølgelig hadde det vært fint å få stipend, og ikke lån, slik EU deler ut. Men når Norge har sagt at det ikke er måten de vil bidra på, nøyer vi oss med lån, sier Bacher.
Halvt fullt glass
Etter Freyr meldte at de ville flytte til USA, er Morrow den eneste store fabrikksatsingen i Norge. Dersom de ikke skulle få til lønnsom produksjon, vil det være lite igjen av batterisatsingen til tidligere næringsminister Jan Christian Vestre. Men om de kommer seg på bena vil det være en lykkelig slutt på det som har vært et dystert kapittel i det skandinaviske batterieventyret.
Krisene har ingen ende villet ta for svenske Northvolt, som blør penger, sliter med skalering og sier opp ansatte. Også Freyr har gjort en ny nedbemanningsrunde i år.
– Vi har havnet i en situasjon der vi får litt utsettelser, som Northvolt og Freyr, og de fleste vil nok tenke at det er samme sak. Men for oss er det viktig å eie vår forsinkelse, og forklare at det skyldes helt andre ting, som delvis er utenfor vår kontroll. Det har ingenting med at vi ikke får til å produsere, sier Bacher.
– Men forstår du skepsisen som oppstår til batteriprosjekter i Norge, når alle disse nyhetene kommer parallelt?
– Vår utsettelse skyldes helt andre forhold. Men generelt avhenger dette litt av om man ser glasset som halvt fullt eller halvt tomt. Når vi først har satt i gang med dette, må vi ha tro på at vi skal få det til. Vi har vært veldig tydelige hele veien på at det ikke vil være lett. Samtidig trenger Europa batterier.
– Gjør vi det? Satt på spissen, er det ikke fantastisk fra et grønt skifte perspektiv dersom Kina ønsker å overstrømme markedet med billige batterier?
– Både ja og nei. Ut ifra argumentasjonen er svaret at man ikke trenger egen produksjon, men Kina vil ikke klare å møte den globale etterspørselen alene. Selv deres kapasitet er ikke nok å nå klimamålene.
– Det aller viktigste er kanskje forsyningssikkerhet. Mange aktører ønsker flere ben å stå på i forhold til hvor de får innsatsfaktorene fra.
– Tar det som en utfordring
Fra et økonomisk perspektiv har batterisatsingene blitt dømt nord og ned.
Det er «vitenskapelig og markedsmessig umulig at en batterifabrikk i Arendal skal vinne konkurransen mot verdens fremste forskningsmiljøer i Kina og genier som Elon Musk,» mener Spetalen.
Heller ikke Hagen har særlig tro på prosjektet. Det begrunner han med at den globale produksjonskapasiteten vokser raskere enn etterspørselen. «Utsiktene for å kunne tjene penger på en ny batterifabrikk er nesten en matematisk umulighet,» konkluderte han dermed i Finansavisen i september.
Men de innvendingene går ikke inn på Bacher.
– Våre tall viser at de tar totalt feil, og jeg er sikker på at vedkommende vil investere i oss hvis og når vi går på børs, sier han, og legger til:
– Vi tar slike utsagn som en utfordring.
