Raser mot Finanstilsynet
Finanstilsynet ønsker å forby folkefinansierte lån fra aktører som ikke har konsesjon som finansforetak. Det faller i dårlig smak hos aktørene i bransjen.


I et høringsbrev skriver Finanstilsynet at det ønsker å kutte ned på folkefinansierte lån ved at aktørene som tilbyr slike lån må ha konsesjon som finansforetak.
Et folkefinansiert lån er en form for «crowdfunding», en samling investorer, som regel privatpersoner, som spytter inn i en større pott, som så blir lånt ut til en låntager. Investorene mottar så renter tilsvarende sin andel av lånesummen.
«Formidling av lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer vil ikke lenger være tillatt,» heter det i høringsbrevet.
Det skal imidlertid være tillatt med formidling av lån til næringsdrivende gjennom folkefinansieringsplattformer hvis plattformene drives av finansmeglerforetak eller finansforetak.
Som begrunnelse peker Finanstilsynet blant annet på at forslaget skal sikre at forbrukerne møter profesjonelle långivere som er underlagt tilsyn, og har klart definerte plikter etter finansavtaleloven.
Overrasket
Adm. direktør Lars Hafstad i Perx Folkefinansiering stusser over forslaget.
– Dette var overraskende, da Finansdepartementet og deres finansmarkedsavdeling jo allerede har bedt Verdipapirlovutvalget å vurdere regulering av folkefinansierte lån til private i Norge, og har uttrykkelig samtykket til å vente med dette til EUs vurderinger av forbrukerkreditt er klare. Dette også i en tid da denne låneformen opplever sterkt vekst og interesse både blant långivere og låntagere i Norge og internasjonalt, sier Hafstad.
– Selv har vi til nå i år koblet lån for 65 millioner kroner, som allerede representerer en vekst på 213 prosent mot første kvartal i fjor. Våre lån er alle sikret i eiendom, og vi opplever minimalt med mislighold. Selskapet har også nylig nettopp gjennomført en emisjon på 5 millioner kroner som ble overtegnet på ønsket kurs.
Hafstad mener at forslaget vil svekke konkurransen.
– På prinsipielt grunnlag er det ingen tvil om at dette stagger innovasjon og reduserer konkurranse i utlånsmarkedet, som videre, uomtvistelig, skader forbrukerne, sier han.
– Vil dere søke om konsesjon for å bli finansforetak?
– Vi vil tilpasse oss og søke den konsesjon som er nødvendig for å drive vår virksomhet, men ønsker at Verdipapirutvalget tilrettelegger for at folkefinansiering av lån i Norge reguleres på samme måte som i resten av Europa, slik vi oppfatter at Finansdepartementet har bedt om. Det Finanstilsynet her foreslår, vil gjøre Norge til et «annerledesland» som vil svekke vår konkurransekraft i Norden og resten av Europa, sier Hofstad.
Konsesjon på plass
Fundingpartner tilbyr også folkefinansierte lån, men har allerede konsesjon som finansforetak. Adm. direktør Geir Atle Bore ønsker imidlertid i likhet med Hafstad at folkefinansieringen av lån reguleres på samme måte som i resten av Europa.
– Finansdepartementet har i et år nå sittet med et gryteklart forslag til et komplett regelverk for folkefinansierte lån, som sikrer bedre investorbeskyttelse og en strengere regulering av regelverket fra EU. Her har dessverre ingenting skjedd. Vi håper og forventer at de nå vil rette fokus mot denne loven, og få vedtatt så snart som mulig, slik at bransjen får et helhetlig regelverk å forholde seg til, sier Bore.
Forslaget supplerer låneformidlingsloven, som ble vedtatt 16. desember 2022, og vil tre i kraft 1. juli 2023. Finanstilsynet har imidlertid foreslått en overgangsperiode på tolv måneder etter lovens ikrafttredelse, som vil si at et vedtak vil tre i kraft først i juli 2024.
