Rike og mindre rike nordmenn valfarter til Sveits for å slippe norsk formuesskatt. Øystein Stray Spetalen harselerte med dem for mindre enn to år siden. «Jeg skal ikke sitte på et jorde i Sveits for å spare noen penger i formuesskatt. Hvorfor skulle jeg gjort det? For å etterlate det til etterkommere som kommer til å bruke sparte penger på noe tull? Det skjer ikke», sa Spetalen til DN.

Det var før valget. Siden har reell formuesskatt økt kraftig og utbytteskatt økt enda kraftigere. Nå vil ikke lenger Spetalen kommentere utflytterne.

– Jeg vil ikke flytte, men hva jeg gjør betyr ikke noe. Jeg kan ikke svare på det. Enkelte blir tvunget til å flytte, men jeg er opptatt at vi må ha en objektiv debatt. For å få det må alle betale, sier Spetalen.

– De slipper beskatning

– Hvem betaler ikke?

– Politikerne betaler ikke. De slipper unna. Politikernes pensjoner må med som grunnlag for formuesskatt på lik linje med alt annet. De har laget et system der de selv slipper unna formuesskatt, sier han.

– I privat sektor må man selv sørge for sparing til alderdommen i bank, aksjer, andre verdipapirer eller eiendom. Der har man full formuesskatt hele tiden. Politikernes pensjoner, og embetsverket likeså, har ingen formuesskatt.

– Peggy Hessen Følsvik fikk satt av 290.000 kroner til sin pensjon i fjor. Vi andre kan spare maksimalt 15.000 kroner i året. Beløpet ble satt ned fra 40.000.

– De har laget et system for seg selv, der de slipper beskatning, sier Spetalen.

– Største feilen: Bunnfradrag

– Den største feilen med formuesskatt er imidlertid bunnfradraget. Som følge av denne blir man aldri kvitt den, for den medfører at skatten kun rammer en liten del av befolkningen. I dag slipper embetsverket og politikerne formuesskatt til tross at de reelt sitter på en kjempeformue i form av pensjon og boliger som verdsettes nær null.

Bunnfradraget var på 1,5 millioner fra 2019 til 2021 før det økte til 1,7 millioner i 2022 og 2023. Av overskytende betaler man nå 1 prosent skatt av ligningsformuen. De som har formue over 20 millioner betaler 1,1 prosent av overskytende.

– Formuesskatt er vel ikke den eneste skatten der man har bunnfradrag?

– Nei, men hvorfor skal man ha det på formue? Lavtlønnede har ingen formue. Hvis du tar bort bunnfradraget og regner reell formue av alt man eier, også de store pensjonene, slik at disse må betale på lik linje med de som sparer i verdipapirer og eiendom, vil du bli kvitt skatten. Den rammer så skjevt. Folk som ikke må betale skjønner ikke hvordan den rammer, sier han.

– Hva tenker du vil være en fornuftig formuesskatt?

– Hvis formuesskatten hadde vært slik jeg skisserer så ville den gitt 200 milliarder, ikke 20 milliarder.

– Ville det gjort deg lykkelig?

– Det spiller ingen rolle. Den må være objektiv slik at alle betaler på like premisser.

Forskjellsbehandling

Spetalen har tidligere anslått at Erna Solbergs pensjon kunne utgjøre så mye som 20-30 millioner kroner i verdi. Av denne betaler hun null formuesskatt. En annen person som vil spare 20 millioner til sin pensjon må spare i aksjer eller eiendom som gir formuesskatt på 200.000 til 220.000 avhengig av hva man sparer i.

For fire år siden ble Jonas Gahr Støre pensjonsverdi anslått til 7,4 millioner. Siden har den økt betydelig. 

Mens pensjonsrettigheter ikke er med som en persons formue i ligningen føres aksjer til 80 prosent av verdien mens sekundærboliger og bankinnskudd føres til 100 prosent av verdien. Primærboliger verdsettes til 25 prosent.

Sparer man i bank, aksjer eller utleiebolig må man tjene rundt 400.000 bare for å betjene formuesskatten på sin sparing til pensjonsalderen. Politikere og andre med store verdier i pensjoner behøver ikke betale formuesskatt ettersom pensjonsrettigheter helt er fritatt for formuesskatt.

Når Spetalen peker på politikere kunne han like godt pekt på ansatte i offentlig sektor eller ansatte i private bedrifter med like gode pensjonsordninger. Forskjellen har vært at politikernes opptjeningstid har vært svært kort, men dette ble endret i 2012.