Article lead
lead
DYRT: Steffen Kirknes sier at det neste år vil koste ham 2.000 kroner dagen å bo i Norge.  Foto: Norbit

Norbit-gründer etter børsfest:– Jeg blir jaget fra landet

Norbit er en av halvårets vinnere på børsen og gründer Steffen Kirknes har økt verdiene til 400 millioner kroner. – Men gleden over det vi har skapt har fått en vond bismak, sier han.

Publisert 23. juni 2023 21:46Publisert 23. juni 2023 21:46
Lesetid: 7 minutter

NORBT, NORSE, CAMBI, AYFIE

Instinkt og dyktighet, timing og flaks. Første halvår av 2023 er straks ved veis ende på Oslo Børs, og det er på tide å dra frem årets foreløpige vinnere. Vi starter i Trondheim, der Norbit spente buen ved børsnotering i 2019 og sendte av gårde en pil som har gått rett til værs de siste månedene. I år har aksjen steget mer enn 80 prosent, og analytikerne roper fortsatt kjøp i munnen på hverandre.

– Norbit har levert fantastisk bra, sier Kenneth Sivertsen, analytiker i Pareto Securities.

I år hadde du tapt masse på å kjøpe de billigste aksjene
Hans Thrane Nielsen, Storebrand

Teknologibedriften produserer blant annet sonarløsninger for kartlegging av havbunnen og trådløse løsninger for identifikasjon av kjøretøy. AutoPASS kan vekke harme, men det hjelper i hvert fall ikke å skylde på Norbit som står for teknologien. I årets første kvartal økte selskapet omsetningen med 60 prosent til 377 millioner kroner, og fikk en EBITDA på 107 millioner. Gründeren bak selskapet er Steffen Kirknes.

– I denne sammenhengen er jeg bare en stakkars aksjonær, jeg har ikke noe operativt ansvar lenger. Men som gründer har jeg et biologisk farskapsansvar for utviklingen, og det synes jeg er kult, sier han.

Kirknes er også største eier med sine 13 prosent og drøye 7,6 millioner aksjer. Børsfesten i 2023 i år har sendt verdiene hans fra 220 til 430 millioner kroner.

Jeg er blitt tvunget opp i et hjørne
Steffen Kirknes, Norbit

2.000 kroner timen

Veksten og børsfesten til tross, det er ikke bare positivitet som kan høres fra Trondheim.

– Gleden ved det vi har skapt får en vond bismak av formuesskatten. Det er en belastning. Jeg blir rett og slett jaget fra landet.

– Har du tenkt til å flytte?

– Jeg prøver jo å klamre meg fast til svabergene så godt jeg kan. Skatten må betales, og det skal helst skje med glede, men det er for jævlig å måtte dra til banken for å låne pengene. I dag koster det meg 1.000 kroner timen å bo i Norge. Neste år øker det til 2.000 kroner, svarer Kirknes.

– Jeg er blitt tvunget opp i et hjørne. Det finnes forskjellige løsninger, men jeg har ikke noen konklusjon å gi til deg nå.

– Vurderer du å selge deg ned?

– Jeg ønsker jo å være med på dette, jeg har en historie her. Vi har skapt en vinnerkultur der folk får gjøre det de er flinkest til. Jeg er ingeniør og jobber derfor med utvikling i stedet for å sette meg fast på toppen og ødelegge alt. Vi har utrolig dyktige folk i ledelsen.

Adm. direktør i Norbit er Per Jørgen Weisethaunet, som også er nest største eier. Han har nå verdier for 370 millioner kroner.

Passert milliarden – igjen

Flytende på en elv av kloakk debuterte Per Audun Lillebø på Kapitals 400-liste i fjor, og bakgrunnen var børsnoteringen av Cambi, der Lillebø-familien er største eier gjennom investeringsselskapet Cortex. Lillebøs verdier ble av Kapital estimert til 1,45 milliarder kroner, og Cambi gikk hardt ut fra startblokkene ved børsnoteringen. Men krampen kom fort, og deretter gikk det stort sett bare nedover frem til juli i fjor da aksjen stabiliserte seg rundt fem kroner. Men plassen på Kapital-listen kan det fortsatt hende han får beholde, for til nå i år er Cambi børsvinner med en oppgang på 170 prosent.

– Vi har historien på vår side. Behovet for det vi selger blir ikke akkurat mindre, sier Lillebø.

BEHANDLER KLOAKK: Per Audun Lillebø og familien er de største eierne i Cambi. Til høyre står tidligere salgs- og markedsdirektør Christian Hofbauer. Foto: Anders Horntvedt

Cambi utvikler teknologi og leverer systemer for å prosessere og behandle avfallsmateriale fra kloakk og avløp. Omsetningsmålet på 800 millioner kroner i fjor rant ut med sluket og bunnlinjen var rød, men årets første kvartal endte med et overskudd på 48 millioner kroner.

– Vi har en teknologi som kan implementeres raskt. Det gir god lønnsomhet når omsetningen øker, sier Lillebø.

Cortex eier drøye 95 millioner aksjer, som gir et eierskap på rundt 59 prosent. Årets comeback på børsen har sendt verdiene fra 493 millioner til drøye 1,3 milliarder kroner.

– Jeg er litt forsiktig med å uttale meg om børskursen, sier Lillebø.

Halvårets vinnere

SelskapOppgang (i %)
Cambi171
Argeo161
Pryme137
Norse Atlantic
126
Ayfie Group120
WPU Waste Plastic Upcycling
98
Scana95
Norbit83
GC Rieber Shipping76
Electromagnet Geoservices
74
Fredag 23. juni kl. 13

Familieselskapet har også andre aksjer som har trukket opp så langt i år, blant annet Vistin Pharma. Mens Norske Skog trekker i motsatt retning

– Vi har hatt et bra første halvår med en robust, stabil og diversifisert portefølje. Jeg har ikke noe konkret tall, men avkastningen er absolutt positiv.

Cambi-aksjen har gått fra 5,19 til over 14 kroner i løpet av året. Men på det høyeste rett etter børsnotering ble aksjen handlet for 29 kroner, så det er fortsatt mye å hente. Martin Hoang Nguyen, analytiker i DNB Markets, sier kjøp.

Etterlengtet luftetur

Når vi først er inne på aksjer som prøver å hente seg inn, må vi sjekke inn hos Norse Atlantic Airways for en liten flytur over Atlanterhavet. Aksjen har vært et mareritt for de som har vært med siden børsdebuten, men de siste månedene har noen fått seg en god reise. Norse er i 2023 opp mer enn 120 prosent.

– Det er kanskje en vinneraksje i år, men den kommer fra veldig lave nivåer, sier Sivertsen i Pareto.

ENDELIG OPPGANG: Gründer Bjørn Tore Larsen har hatt en fin reise med Norse Atlantic i år. Foto: Iván Kverme

Gründer og største eier Bjørn Tore Larsen var naturlig nok med fra start, men den største bolken med aksjer kjøpte han i forbindelse med emisjonen i november i fjor. Da økte han beholdningen med nesten 43 millioner aksjer til tre kroner stykket, og gikk inn i det nye året med et eierskap på 25 prosent og en verdi på 113 millioner kroner. Etter en reparasjonsemisjon er eierskapet gått ned til 19,8 prosent, men verdien har økt til 240 millioner kroner.

Russisk boikott har ikke hatt den effekten vi trodde
Hans Thrane Nielsen

– Vi setter pris på at mange ønsker å eie aksjer i Norse Atlantic, og jobber hardt hver dag for å skape verdens ledende «low cost, long haul» flyselskap, skriver Larsen i en e-post.

Med sitt nylige kjøp av 300.000 aksjer er Tor Olav Trøim en av dem som vil være med. Øyvind Mossige i Sparebank 1 Markets anbefaler flere å gjøre det samme. Det gjør også nevnte Sivertsen.

– Det er et oppstartsselskap som har fått kontroll på driften og begynner å få en bra traction av kunder, sier han.

Dumt å kjøpe billig

Siden oppstart har Norse Atlantic tapt 2,6 milliarder kroner, som er mer enn dobbelt så mye som markedsverdien på drøye 1,2 milliarder.

– Det er som regel en liten aksje i toppen av vinnerlistene over seks måneder. Jeg tror oppgangen i Norwegian og konkursen i Flyr har vært viktigere for flysektoren på børsen dette halvåret, sier Hans Thrane Nielsen, porteføljeforvalter i Storebrand.

Børsfesten til Norse Atlantic har rett og slett gått under radaren hans.

– Den oppgangen var jeg faktisk ikke klar over. Vi har ikke hatt aksjer i selskapet og har generelt få aksjer på Euronext Growth, sier han.

– Med Norse Atlantic gjelder det å velge riktig dato, men jeg er fortsatt usikker på om jeg ville kjøpt aksjer der 1. januar. Men her har noen gjort en kule, og ære være dem for det.

Han sier at vinneroppskriften i 2023 har vært å kjøpe på stigende og selge på fallende kurs, såkalt momentum-investering. I stedet for å kjøpe billig og selge dyrt, som var gjeldende i fjor.

– I år hadde du tapt masse på å kjøpe de billigste aksjene. Det er interessant hvor fort det skiftet kom i januar-februar.

TRE OVERRASKELSER: Hans Thrane Nielsen oppsummerer børsens første halvår 2023. Foto: Iván Kverme

Ellers er det spesielt tre ting som har overrasket Thrane Nielsen og kollegene dette halvåret. Det ene er at olje- gassprisen har falt mer enn de trodde.

– Russisk boikott har ikke hatt den effekten vi trodde. Dermed gjør oljeaksjer det såpass svakt.

Den andre er at IT-selskapene har steget betydelig, til tross for at forventet inntjening ligger på samme nivå. I år har det også vist seg at rentehevingene har prellet av techselskapene.

– Det er totalt motsatt fra i fjor. De har nok fulgt i dragsuget av AI-boomen i USA.

Den tredje overraskelsen er LPG-markedet, som kan vise til skyhøye rater. Thrane Nielsen trekker frem BW LPG.

– Selskapet tjener langt mer enn ventet, og har gjort et smart trekk med tilbakekjøp av mange aksjer. Kursoppgangen er vel fortjent.

KUNSTIG INTELLIGENS: Øystein Stray Spetalen er største eier i Ayfie Group. Foto: Thomas Bjørnflaten

Innrømmer flaks

Apropos techselskaper og AI: Ayfie Group kniver også i toppen blant årets børsvinnere, godt hjulpet av en årsrapport der det ble skrevet om hvordan selskapets produkter kan brukes sammen med kunstig intelligens generelt, og ChatGPT spesielt.

– Jeg må innrømme at vi har hatt litt flaks. Det er ikke sånn at vi har bygget teknologien og håpet at ChatGPT skulle komme i år, men det passer som hånd i hanske, sa konsernsjef Herman Sjøberg til Finansavisen i april.

Øystein Stray Spetalen fikk med seg investorer som Jan Haudemann-Andersen, Lars Nilsen, Jan Christian Opsahl, Arne Blystad og Leif Hübert, og tok Ayfie Group på børs i juni for snart tre år siden. Da ble det også hentet 50 millioner kroner til kurs 17,60 kroner, justert for en spleis i mars i år. Etter oppgangen i 2023 på 120 prosent kjøpes aksjen til 8,8 kroner. Det kan med andre ord virke litt kunstig å slippe jubelen løs allerede nå, selv om Spetalen har økt verdiene sine i Ayfie fra 9 til 20 millioner kroner i løpet av året.