Investorene ser for tiden ut til å gi blaffen i økte renter og resesjonsvarsler, for aksjemarkedet dundrer oppover. Forvalter Marius Borthen har imidlertid fått et snev av høydeskrekk og tror markedet skal ned.

– Hva er poenget med å ta så mye aksjerisiko når det er så mange røde flagg? Jeg sitter heller på sidelinjen og venter. Overraskende få andre gjør det, sier han.

Nylig var forvalteren ute på Twitter, som nå har byttet navn til X, og delte sitt markedssyn.

«Har ikke vært så bear på markedet siden januar 2020. Risikoen er definitivt på nedsiden nå. Eksplosjonen i lange renter må skape større problemer i verdensøkonomien et sted. Om det er bank, eiendom, fremvoksende markeder eller i amerikanske dollar. Vet ikke, men noe vil påvirkes og sende markedet ned. Tror vi.», skrev Borthen.

– Der er jeg nådeløs

Borthen traff klokkerent på spådommene og solgte før markedet falt da pandemien inntraff i mars 2020. Han kvittet seg også med høyt prisede vekstaksjer før de kollapset på nyåret i fjor.

– Jeg er ekstremt opptatt av risikojustert avkastning og hva man får betalt for. Der er jeg nådeløs. Er markedet høyt priset og man har en trigger for fall, så forstår jeg ikke hvorfor man skal eksponere seg for mye risiko. I januar 2020 handlet det om at coronaviruset kom seilende inn, mens nå har vi en annen trigger i form av de lange rentene. Ikke bare har du en absolutt økning som er massiv, men den har skjedd over et veldig kort tidsrom også, forklarer Borthen.

Siden oppstart har fondet hans Blueberry Capital hatt en årlig avkastning på 14,7 prosent, og hittil i år er han opp 15,5 prosent etter å ha lagt på seg 3,6 prosent i tredje kvartal.  Oktober har også startet bra, samtidig som risikoen er skrudd ytterligere ned, kan Borthen fortelle.

Nå er forvaltningskapitalen på 410 millioner kroner. Da Blueberry Capital i september passerte 30.000 kr i andelsverdi, markerte dette at fondet er opp seksgangeren siden oppstarten i 2010.

– Vi er ikke for store og kan tilpasse oss, men jeg frykter at flere større aktører vil få problemer. Det kan være banker, hedgefond, tradinghus, pensjonsfond eller statlige aktører. Problemene vi så i mars med Silicon Valley Bank og Credit Suisse kan fort blusse opp andre steder.

– Folk vil kalle det en Black Swan, men om man går tilbake til børskrakket i 1987, så er det en del ting som ligner i opptakten. Da steg lange statsrenter betydelig gjennom året, aksjemarkedet brydde seg ikke, men plutselig skulle alle selge på en dag.

Få trygge havner

Historisk har lange statsobligasjoner gjort det bra når markedet faller, men nå er Borthen skeptisk.

– Statene er så forgjeldet. Det er bedre å sette pengene i en kurv av ulike trygge obligasjonsfond og kanskje noen med lenger durasjon.

Han mener det er viktig å se på årsaken til hvorfor markedet faller, og ta investeringsbeslutningene deretter.

– Det er aldri smart å låse seg til en grunntanke. Faller markedet på grunn av resesjon, at rentene går i taket eller kanskje begge deler? Det er vanskelig å spå realøkonomien, men lettere å observere hva som skjer og investere deretter. Min vurdering nå er at jeg ikke skjønner hvorfor man skal ta risiko i dette markedet, med lange statsrenter som toger oppover hver dag, sier Borthen, og utbroderer:

– Vi har sittet tungt i nordiske høyrentefond, men har solgt tre fjerdedeler der og – på grunn av utviklingen i kredittspreadene i USA. Men for all del, det kan hende norsk high yield klarer seg fint med den store eksponeringen mot olje og shipping. Min bekymring er mest at vi tar ned risikoen for tidlig, men hvor galt kan det gå når man får 6 prosent løpende avkastning i trygge kredittfond?

Han påpeker også at man som mindre investor sitter lenger bak i køen på informasjonsmotorveien.

– Det er så mange AI-fond der ute som følger alt i realtid. Tidligere har man kunnet handle på signaler fra Fed eller andre makroøkonomiske indikatorer. Slik markedet utvikler seg nå så er jeg ikke sikker på at dette fungerer like bra lenger. Jeg tror store hedgefond vil ha en informasjonsfordel mot oss mindre aktører, og dette er et viktig argument for at man burde ta ned risikoen noe tidligere enn man ville gjort basert på historiske data.

Forsiktig med shorting

Selv om han tror markedet skal falle, er han forsiktig med å vedde på kursfall. Nå sitter han 12 prosent long, 17 prosent short, 40 prosent i relativt sikre obligasjoner, også kalt investment grade, og 17 prosent i mer risikable høyrentefond.

– Jeg er negativ til markedet nå, men jeg tørr samtidig ikke å legge på så mange shortposisjoner. Markedet kan være irrasjonelt og timing er veldig vanskelig. Det koster også mye penger å være short.

Grønne vekstselskaper har havarert på børsen de seneste månedene. Borthen har sittet short i Nel, svenske Ox2 og Vestas, og truffet innertier. Seneste mandag forrige uke gikk han short den teknologitunge børsen Nasdaq i USA.

– Vi har vært short i Nel siden juli, og det har vært fantastisk. Vi var short Autostore også, men dekket den inn noe tidlig. Ellers sitter vi fortsatt short flere svenske eiendomsselskaper.

Han trekker paralleller mellom svensk eiendom og norsk oljeservice fra 2015.

– Det vil ta mange år å rydde opp. Grunnen til at vi har økt shortposisjonene i Sverige er fordi svensk tiårsrente nå har passert 3 prosent, mens aksjekursen har vært stabile. Med nåværende kredittspreader går dessverre ikke matematikken opp. Alle selskapene trenger kapital, på en eller annen måte.

Av lange aksjeposisjoner har han satset på en norsk laksegigant.

– Mowi er klart størst, men vi har også noe oljeservice via TGS, Seabird Exploration, ABL Group og Odfjell Technology. Det var riktignok mer komfortabelt når oljeprisen var på 90 dollar enn 83 og 84 dollar, sier han, med henvisning til forrige ukes oljeprisfall.

– Hvor mye kan markedet falle?

– USA kan falle en del, men i Norge er nok nedsiden bare 20 prosent, ifølge beregninger fra ABG Sundal Collier, der de har sammenlignet med tidligere nedturer. Faller Oslo Børs 15-20 prosent så kjøper vi en del enkeltsektorer, slik som olje og fisk. Men på kort sikt koster det lite å sitte på sidelinjen når markedet er usikkert, så kan man heller snu seg rundt når utsiktene er blitt bedre, sier Borthen.