Instabank-sjefen mener regjeringen presser ut småbankene

Instabank mener regjeringen presser norske småbanker ut av landet. – På lang vei det dobbelte i kapitalkrav som bankene vi sammenlikner oss med i Sverige, sier banksjef Robert Berg. 

PublisertPubl. 2. nov. 2023 11:03 | OppdatertOppd. 2. nov. 2023 11:10
Article lead
URIMELIG: Adm. dirketør Robert Berg i småbanken Instabank mener kapitalkravene presser småbankene ut av Norge.  Foto: Iván Kverme

Den lille banken Instabank la torsdag frem sine tall for årets tredje kvartal. Banken endte med et solid resultat før skatt på 36,8 millioner kroner, en oppgang fra 24,6 millioner i samme periode året før. 

Netto renteinntekter endte på 90,2 millioner kroner, mot 80,5 millioner i samme periode i fjor.

– Vi fikk en sterk vekst i kvartalet, og vi har hatt en god utvikling når det gjelder mislighold og tap, som var lavere enn i samme kvartal i fjor. Vi fikk også en rekordsterk bunnlinje, sier adm. direktør Robert Berg.

Alle forsvinner ut

Tross sterke tall går Bank-sjefen imidlertid hardt ut mot regjeringens krav til bankene, som han mener er urimellige i forhold til andre land i Europa.

– Det er ingenting som er tilrettelagt i Norge for at utfordrende banker skal få muligheten til å vokse seg store og forbli i landet. For eksempel har vi mye høyere kapitalkrav til bankene enn i stort sett alle andre europeiske land, sier Berg.

Kapitalkrav er et krav som fastsetter et minimum av egenkapital en bank må ha i forhold til sine risikovektede eiendeler, samt krav til ekstra egenkapital for å dekke for eksempel økonomiske kriser. Høy forbruksgjeld i Norge har ført til en innstramming av kravene de senere årene. 

Instabank

  • Instabank er en heldigital bank som tilbyr lån, sparing og forsikring til kunder i Norge, Sverige og Finland. 
  • Etablert i 2016.
  • Adm. direktør er Robert Berg. 
  • Kistefos er bankens største aksjonær med en eierandel på 25,0 prosent. 

– Vi har langt på vei det dobbelte i kapitalkrav som bankene vi sammenlikner oss med i Sverige, sier Berg, og trekker frem at banken sannsynligvis er på vei ut av landet, om det blir via Lunar eller en annen bank.

– På et eller annet tidspunkt vil sikkert en utenlandsk bank kjøpe oss. Det virker som at det er en villet politikk fra regjeringen at små utfordrerbanker skal eksporteres ut av landet og ikke få bidra med arbeidsplasser og inntekter i Norge.

– Tjenestene og produktene vil fortsatt bli tilbudt på det norske markedet, men da fra Sverige eller utlandet, og da går jo alle inntektene, arbeidsplassene og kompetansen dit.  Det siste eksempelene er Bank Norwegian, som ble fusjonert med svenske Nordax og nå er en del av Noba og Bank 2 som ble kjøpt opp av svenske Bluestep noen kvartaler senere. Alle forsvinner ut.

Lunar-søksmål i januar

I fjor vår la den danske banken Lunar Bank frem et frivillig bud om kjøp av alle aksjene i Instabank. Tilbudet innebar en solid premie, ble anbefalt av Instabanks styre og fikk raskt høy aksept.

I september samme år ble imidlertid transaksjonen stanset av Finanstilsynet, da egenkapitalkravet ikke var oppfylt innen fristen. Lunar viste til at «drastiske endringer i kapitalmarkedet» hadde gjort det vanskelig å hente inn den nødvendige kapitalen.

Det kjøpte ikke aksjonærene i Instabank, som har saksøkt Lunar. 

– Søksmålet skal opp i tingretten i januar og vil vare et par uker. Vi har selvfølgelig tro på at vi skal nå frem med våre krav, ellers hadde vi ikke tatt den veien. Vi har solide eiere i ryggen som har gjort sine vurderinger, og det er aksjonærene som tar dette til retten, ikke banken, sier Robert Berg. 

Instabank

(Mill. kr) 3.kv./23 3.kv./22
Netto renteinntekter90,2 80,5
Totale inntekter 112,5 86,2
Tapsavsetninger 42,3 38,0
Resultat før skatt 36,8 24,6

Venter sterke tall

Instabank venter nå sterke tall i fjerde kvartal. 

– Nå tror jeg vi skal få til en brukbar vekst i fjerde kvartal, kanskje litt roligere enn veksten i tredje kvartal, men det ser bra ut. Hvis rentemarkedet stabiliserer seg vil marginene våre bli bedre i tiden fremover, sier Berg.

– Sparerenten har økt raskere enn vi har kunnet øke utlånsrentene overfor kundene, så det har vært litt marginpress i perioden. Så diskusjonen om at bankene er tregere med å øke renten på innskuddskontoer enn på utlån er noe vi overhodet ikke kjenner oss igjen i, det gjelder bare de store bankene. Men på tross av det har vi landet et godt resultat. Med et etterslep på rentehevinger som slå inn nå i fjerde kvartal forventer vi en marginforbedring i tiden fremover.