– Jeg har snakket med flere utlendinger som ikke er interessert i å investere i Norge, fordi det er for ustabilt. Det var et forslag om en ny skatt i Sveits for litt siden, og da skrev en lokalavis at vi må unngå norske tilstander, forteller partner og skatteadvokat Antonio Holstad i Brækhus.

Nettopp Sveits er blitt en populær destinasjon blant skatteflyktningene. Landet er rangert som nummer fem på Tax Justice Network sin liste over verdens skatteparadiser, og Finansavisen har tidligere anslått at 350 nordmenn med millionformue er bosatt i alpelandet. Ifølge Kapital er totalt 47 av Norges 400 rikeste bosatt i Sveits, hvor de til sammen disponerer 380 milliarder kroner. Av disse 47 har noen bodd i Sveits i mange år, mens andre har kastet seg på den nylige bølgen med skatteflyktninger.

Det er imidlertid ikke bare Sveits rike nordmenn flykter til. Selv om landet får mesteparten av rampelyset som tilfluktssted for Norges formuende, har mange satt kursen mot andre land. Siden 2020 har 25 rike nordmenn og arvinger flyttet til Italia, Sverige, Storbritannia, Kypros, og Portugal. En gjennomgang av skattelistene viser at disse skatteflyktningene til sammen tok med seg 9 milliarder kroner ut av Norge.

1. Italia

Av landene på listen kan kanskje Italia friste med de beste skattevilkårene. Dermed er landet også populært. Siden 2020 har ni formuende nordmenn flyttet hit, hvor de i likhet med nabolandet Sveits slipper å betale formuesskatt til Norge fra første år etter utflytting. Disse ni nordmennene har til sammen en ligningsformue på 2,7 milliarder kroner.

I Italia kan de rike tilflytterne dra nytte av et helt spesielt system der de betaler flatt 100.000 euro i årlig skatt, tilsvarende 1,2 millioner kroner.

– Italia har et særregime. Etter internretten i Italia kan du bruke denne avtalen dersom du er skattemessig bosatt der, og da slipper du å betale formuesskatt til Norge fra år 1 etter utflytting, forklarer Holstad.

Regimet er bredt kjent som «The Italian Non-Dom Regime», og ble innført i 2017 for å tiltrekke utenlandske investorer til landet. Ordningen gjelder i 15 år, og søkere må ha hatt skatteresidens utenfor Italia i ni av ti år før innflytting. Dersom dette kravet er innfridd, slipper innflyttede nordmenn norsk formuesskatt samtidig som inntektsskatten er begrenset til 1,2 millioner kroner, gitt at inntekt er generert utenfor Italia. Selskapsbeskatningen er på 24 prosent. Ut over dette trekker Holstad frem en gunstig ordning for «lump sum»-beskatning.

– Avtalen med Sveits fastslår i artikkel 4.4 at om du velger lump sum, anses du fortsatt for å være skattemessig bosatt i Norge. Italia har ikke noen tilsvarende bestemmelser. Er du bosatt der, så skatter du der, sier han.

Blant nordmenn som nyter godt av disse ordningene er Odd Rune Austgulen. Den mediesky investoren flyttet i juni 2023 inn på luksusrestoren Reisenza Regina i Ospedaletti langs Middelhavet, kun en times kjøretur fra Nice. I høst flyttet han videre til en privatbolig i Bordighera, enda litt nærmere Nice.

Dette er et par timer unna søstrene Benedicte og Irmelin Pedersen, som har bosatt seg i Monza, nord for Milano. De to er døtrene til den bergenske eiendomskongen Tom Rune Pedersen. I Monza får de forøvrig selskap av Liz Charlen Olsen, som flyttet til byen i 2021. Advokat og eiendomsinvestor Jan Christian Unhjem Dahl valgte en noe mer sentral plassering, og flyttet i 2021 til et leilighetskompleks i sentrum av Roma.

Også seriegründer og investeringsdirektør Yngve Tvedt i Norselab har flyttet til Italia. Tvedt har imidlertid valgt øylivet på Sardinia, og flyttet inn i en villa i Porto Rotondo, nordøst på øya.

Flokkdyr

Med en så gunstig skatteordning, ville det vært nærliggende å tenke at flere bemidlede nordmenn hadde valgt Italia som sitt nye hjemland. Holstad tror imidlertid masseflukten til Sveits har gitt en selvforsterkende effekt.

– Nordmenn er flokkdyr. Hvis noen flytter et sted, flytter de andre dit, sier han.

Advokat Jarle Schelander og partner Are Zachariassen i Wikborg Rein tror også at infrastruktur og rammebetingelser er avgjørende.

– Veldig mange nordmenn trives godt i Sveits. Det er et byråkrati de både forstår og klarer å navigere i. Det er ikke sikkert alle nordmenn ville ha forstått det italienske byråkratiet på samme måte, sier Schelander, og legger til:

– Mange velger kanskje sommerferie i Italia, men ikke å flytte dit.

– Jeg vet om flere som har sett på Italia, men som har savnet fungerende infrastruktur og et godt næringsliv, supplerer Zachariassen, og utdyper:

– De som betaler såpass mye i skatt at de flytter til utlandet, har enten bygget opp eller arvet store verdier. Da er man gjerne opptatt av hvordan det er å drive virksomhet i landet man flytter til. Sveits fremstår nok som mer næringslivsvennlig, i tillegg til at det er kort avstand til andre steder i Europa.

2. Sverige

Flere formuende nordmenn har flyttet over grensen, til det milliardærinvestor Kjetil Holta tidligere har beskrevet som «Europas største skatteparadis.»

– Skattemessig kommer du vel så godt ut av å bo i Sverige som å bo i Sveits, sa han til Finansavisen i 2022.

Året etter utsagnet gikk han imot egen anbefaling og flyttet fra Sverige til Sveits. Seks bemidlede nordmenn har imidlertid fulgt Holtas råd og flyttet til Norges naboland de siste årene. Sammen har de tatt med seg 1,8 milliarder kroner ut av Norge. 

Det Sverige kan tilby tilflytterne er først og fremst null formuesskatt, til kontrast fra Norge, hvor mange tar utbytte med 37,84 prosent beskatning for å betale formuesskatten på 1,1 prosent. I Sverige slipper man dette i sin helhet, og utbytter beskattes med 30 prosent. Inntektsskatten er progressiv, og ligger maksimalt på 55–56 prosent. Effekten av null formuesskatt er at tilflyttende nordmenn må gjennom tre år med formuesskatt til Norge. Etter det venter null formuesskatt, lav selskapsskatt, muligheter for lav gevinstskatt og null arveavgift.

– Sverige er litt slik som Storbritannia var tidligere. Man må være utflyttet etter norske regler, hvilket tar tre år pluss utflyttingsåret. Det er ulempen. Ellers ville mange ha flyttet til Sverige, har skatteadvokat Harald Hauge tidligere sagt til Finansavisen. 

Antonio Holstad tror på sin side at flere skatteflyktninger vil bosette seg i Sverige etter tre–fire år i Sveits.

– Jeg har snakket med flere som vurderer å bruke Sveits som en mellomstasjon i tre–fire år for å spare formuesskatt, for så å flytte til Sverige eller andre steder, sier han.

Blant nordmennene som har droppet mellomstasjonen og flyttet direkte til Sverige er ventilasjonsarving Alf Martinsen, hedgefondforvalter Svein Rune Høgseth og grunnlegger Reynir Indahl av Summa Equity. Martinsen flyttet til tettstedet Töcksfors, mens både Høgseth og Indahl har bosatt seg i Stockholm.

Da Indahl flyttet i 2022, oppga han utviklingen av Summa Equity, som har hovedkontor i Stockholm, som hovedårsak.

– Det stemmer at jeg har flyttet til Stockholm. Det skyldes at Summa Equity er svensk. Da er det hensiktsmessig for meg som managing partner å sitte tettere på visse funksjoner i selskapet som pr. i dag er basert i Stockholm.

– Skatt har vært en del av vurderingen. Men hvis det var hovedmotivasjonen, hadde jeg neppe flyttet til Sverige. Det viktigste for meg er å utvikle Summa Equity videre, sa han til Finansavisen.

Selskapsskatten i Sverige er blant de laveste i Norden, på 20,6 prosent, men dette er bare en del av den gunstige skattepakken Indahl og Summa Equity kan dra nytte av. Sverige har også gode ordninger for gründere, eksempelvis gjennom avskrivningsmuligheter, lettelser og fritaksmodeller. Holstad mener disse ordningene forklarer det store antallet gründerbedrifter i Sverige sammenlignet med Norge.

– Sverige har mye gunstigere regler for kapitalisme. Man lurer på hvorfor de har flere unicorns, men med disse skattereglene blir det nesten selvforklarende, sier han.

– Tvunget ut av landet

Josefina Lohne, som er arving til en svensk familiebedrift innen tekstilindustri, har også flyttet over grensen. Lohne er opprinnelig svensk, men har i mange år bodd i Norge med sin norske ektemann.

– Jeg er deleier i et familieselskap i Sverige, og fordi jeg må betale formuesskatt på det i Norge, var det ikke holdbart å bo her lenger. Både min og min manns felles inntekt ble mindre enn det jeg måtte betale i formuesskatt i Norge. For oss er dette ganske triste greier.

– I Norge snakker man bare om Røkke og de andre som har flyttet til Sveits. Vi er helt vanlige folk. Jeg kan ikke selge andelen heller, fordi det står i vedtektene at dersom noen vil selge en eierandel, må alle gjøre det. Vi sitter helt i klisteret, sier hun.

Lohne påpeker at verdiene som legger grunnlag for hennes formue hverken ble skapt eller finner sted i Norge, men likevel er gjenstand for full beskatning og nå en exit-skatt.

– Vi opplever at Norge har blitt som djevelens hotell i Eagles' sang "Hotel California": You can check out any time you like, but you can never leave, sier hun.

Skatteekspert Holstad stiller seg bak Lohne.

– Skattesystemet er satt opp for at ingen skal kunne flytte ut eller inn. Det går ikke. Man kan ikke sette opp et fengsel rundt Norge, sier han, og legger til:

– Forslaget til innstramming av exit-skatten er etter min mening i strid med EU-retten, og jeg er villig til å vedde på at finansdepartementet tar feil på dette punktet.

3. Storbritannia

Fem norske arvinger har de siste årene flyttet over Nordsjøen til Storbritannia, nærmere bestemt til London. De har til sammen en milliard norske kroner i formue.

Storbritannia har ikke formuesskatt, hvilket betyr at nordmenn må betale formuesskatt til Norge i tre år etter utflytting. Dette ble vedtatt i 2014, da skatteavtalen med Storbritannia ble endret til å ikke lenger omfavne formuesskatt.

Det Storbritannia likevel kunne tilby rike tilflyttere, var et attraktivt «non-dom»-regime lignende systemet i Italia. Under dette regimet slapp rike tilflyttere å betale skatt på inntekt som var generert utenfor Storbritannia i 15 år. Ordningen ble innført i 1799, men i mars i år varslet den britiske finansministeren at den skulle strammes kraftig inn. Antonio Holstad mener likevel det nye skatteregimet vil være fordelaktig for rike tilflyttere.

– Storbritannia har foreslått å ta vekk noen-dom-reglene, men innfører samtidig at man kan bo der de første fire årene uten å betale tilnærmet noe som helst i skatt, sier han.

I tillegg til gode skatteregler, finner arvingene kultur, byliv, utdannings- og jobbmuligheter i den britiske hovedstaden. LinkedIn viser at flere sannsynligvis flyttet til London for sistnevnte. Eksempelvis har Daniel Peter Ford Jebsen, Nicolai Stang Hagen og Nils Herman Svensson Schage arbeidsplasser i storbyen.

Ut over de nylig tilflyttede arvingene, bor mange av Norges rikeste i Storbritannia. Ifølge Kapital er tolv av Norges 400 rikeste bosatt i øynasjonen. Dette inkluderer blant annet Peter T. Smedvig, Peter Preben Wilhelmsen og Niels G. Stolt Nielsen. De tolv nordmennene har til sammen 79 milliarder kroner i formue.

4. Kypros

Den mest kjente skatteflytkningen på Kypros er uten tvil John Fredriksen, som ble kyprotisk statsborger i 2006. I nyere tid har tre bemidlede nordmenn fulgt i hans fotspor, nærmere bestemt skipsreder og milliardær Atle Bergshaven, Skeidar-arving Martin Andresen og hans forretningspartner Thomas Berntsen. De har sammen tatt med seg 3,4 milliarder kroner i kofferten, hvorav Bergshavens 3 milliarder utgjør den største andelen.

I likhet med Sverige og Storbritannia må tilflytterne betale formuesskatt i tre år etter utflytting. Fordelen er at utbytteskatten er på 15 prosent, sammenlignet med 37,84 prosent i Norge. Kypriotiske statsborgere betaler mellom 20–35 prosent i inntektsskatt, mens selskapsskatten er på 12,5 prosent.

– Kypros har et lavt skattenivå, men der må du betale formuesskatt til Norge. Hvis du overholder reglene for emigrasjon, altså treårsbestemmelsen, er du ute etter tre år.

– Siden de som flytter dit må belage seg på formuesskatt, blir det en avveining mellom hvor lavt skattenivået er ellers og hvor mye man må betale i formuesskatt, sier Holstad.

Kypros har i tillegg et helt eget skatteregime for rike tilflyttere. Kypros' «non-dom»-regime gjelder for personer som tilbringer mer enn 60 dager på øya hvert år, ikke anses som skattemessige innbyggere i andre land, oppholder seg mindre enn 183 dager i et annet land og som kan dokumentere en økonomisk tilknytning til øya. Dersom disse kravene er oppfylt, slipper man å betale skatter på utbytter, renter og inntekt generert utenfor Kypros.

Bergshaven har imidlertid flyttet, men ikke emigrert til Kypros. Det innebærer at han ikke kvalifiserer til «non-dom»-status, samtidig som han fortsetter å betale formuesskatt til Norge, også etter tre år.

– Jeg flytter, men emigrerer ikke. Så formuesskatten min havner i Norge. Ved å flytte, må jeg ta mindre utbytte fra selskapet for å betale min formuesskatt, sa Bergshaven under en pressekonferanse i juni 2023.

Bergshaven har eid et hus i Pafos i flere år, og det var hit han og kona flyttet sommeren 2023. Skeidar-duoen Martin Andresen og Thomas Berntsen har også valgt Pafos som sin nye hjemby. Andresen flyttet allerede i 2022, og bor nå i et villaområde utviklet av femstjernershotellet Cap St George. Forretningspartneren Thomas Berntsen bor en kort kjøretur unna, i et boligområde utviklet av luksushotellet Aphrodite Hills Resort.

Truer med Kypros-exit

Den rikeste nordmannen på Kypros, John Fredriksen, har tidligere uttalt til Finansavisen at han vurderer å også flytte mer eller hele shippingvirksomheten til Kypros. Fredriksens virksomheter drives i dag i Norge.

– Uforutsigbare rammebetingelser med nye regler, avgifter og skatter som innføres med øyeblikkelig virkning umuliggjør strategi og planlegging, sa han til Finansavisen i mars.

Fredriksen har samlokalisert befraktnings- og driftsfunksjonene for tørrlastrederiet Golden Ocean Group, tankrederiet Frontline, gassrederiene Flex LNG og Avance Gas og SFL Corporation, samt i oljeserviceselskapet Archer på Aker Brygge. Her holder også rederienes felles tekniske avdeling hus. De fem selskapene er børsnotert i Oslo, og har en samlet markedsverdi på omtrent 110 milliarder kroner. De fleste børsselskapene i gruppen er registrert på Bermuda.

Til sammen arbeider rundt 100 ansatte i de forskjellige selskapene i Oslo. Under radaren skal imidlertid Fredriksen-gruppen ha økt tilknytningen til Kypros. Mer av virksomheten som i dag drives fra Norge, vurderes også å flyttes til Kypros.

5. Portugal

Næringslivsprofiler Olav Gunnes og Erik Langaker har også valgt å flytte sørover. Den tidligere DNB-traderen og seriegrunderen flyttet til Portugal i henholdsvis 2021 og 2022. Sammen tok de med seg i overkant av 100 millioner kroner ut av Norge.

Portugal har ikke formuesskatt, og utbytte beskattes med 28 prosent. Det mest tiltrekkende for tilflyttere har imidlertid vært Portugals «Non Habitual Resident»-regime. Dette programmet er åpent for individer som flytter til Portugal og som ikke har hatt status som skattemessige fastboende i Portugal de siste fem årene før deres ankomst. Statusholdere slipper skatt på inntekt generert utenfor Portugal i ti år, og betaler i samme periode en flat skatt på 20 prosent på inntekt generert innenfor landets grenser.

Ordningen ble avskaffet i 2024, men personer som allerede har mottatt NHR-status beholder denne. Det vil si at både Gunnes og Langaker kan fortsette å dra nytte av ordningen. Begge må likevel belage seg på å betale formuesskatt til Norge i tre år etter utflytting.

For Langnes var beslutningen om å flytte ut allikevel enkel.

– Vi ønsket å flytte «til noe» og ikke «fra noe». Vi har tidligere bodd mange år i Portugal, og eide en «quinta» her i over ti år. Portugiserne er flotte mennesker, og vi ble veldig glad i landet, så da ble det Portugal. Å flytte til Sveits var ikke et alternativ for oss. Skatt var bare en del av beslutningen, sier han, og fortsetter:

– Det sentrale for meg er at jeg er her langsiktig og vil betale skatt når jeg realiserer ting, mens jeg i Norge måtte betale skatt før noe ble realisert. Det var en skatterisiko som ikke ble fornuftig.

Langaker står bak mange av gründerselskapene som er bygget opp de siste to tiårene. Blant dem er Payex Group, Viken Fibernett, GeoKnowledge, StormGeo, EPC, Camo Analytics, Papirfly og Resoptima, som nylig ble solgt til Halliburton. LinkedIn-profilen forteller at han siden 2008 har solgt en lang rekke selskaper med en årlig avkastning på mer enn 40 prosent. Langakers portefølje er oppgitt til mer enn 750 millioner kroner. Flere av millionene er nå investert utenfor Norge.

– Det sier seg selv at når jeg ikke får lov til å være i Norge, blir det umulig å drive selskaper der. Jeg betaler jo allerede lønn til mange mennesker i Norge, men får ikke lov til å reise dit for å følge opp. I lengden er ikke det optimalt.

Han utelukker å flytte hjem til Norge, og mener det viktigste politikerne kan gjøre nå er å skjerme beskatning av arbeidende kapital, samt tilrettelegge for at unge entreprenører «tør å bli i Norge.» Selv vil han investere i utlandet fremover.

– Jeg kommer ikke til å bygge opp noe mer i Norge, og fremtidig ekspansjon vil naturlig nok gradvis skje i andre land.

– Realiteten er at der man bruker tiden sin er der det skjer. Jeg bruker mye tid i England, og vi åpnet en ny fabrikk i Durham (PragmatIC Semiconductor, red. anm.) for en uke siden. Der skal vi over litt tid ansette 500 mennesker.

Nå oppfordrer han norske politikere til ydmykhet.

– Politikerne i Norge tror at Norge er det eneste landet i verden som gjelder, men det er en grunn til at det bare bor fem millioner mennesker der. Folk reiser ikke til Norge for muligheter, de reiser til England, USA eller Canada – eller til og med Portugal. Vi må være litt mer ydmyke på alternativene hvis vi skal skape flere store, levedyktige internasjonale bedrifter som kan overleve oss alle, sier han.